meny
søk
English

BIB2401 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2.2

Innledning

Emnet omfatter verbale indekseringsspråk – herunder kontrollerte emnevokabularer og brukertagger – samt fasettert klassifikasjon og overordnet ontologiteori med spesiell vekt på tesaurus og webstandarder for emnebeskrivelse. I tillegg omfatter emnet informasjonsatferd, brukermangfold, litteratursøking, søkekilder og bibliografiske hjelpemidler. Offentlig informasjon benyttes som et eksempelområde.

Forkunnskapskrav

BIB2201 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2.1.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

  • kjenner prinsippene for verbale indekseringsspråk og fasettert klassifikasjon
  • forstår hva slags konsekvenser ulike typer emnebeskrivelser har for gjenfinning
  • har grunnleggende kunnskaper om ontologier innenfor informasjonsvitenskap
  • forstår sammenhengen mellom semantiske webteknologier og tradisjonelle beskrivelsessystemer fra bibliotek- og informasjonsvitenskap
  • forstår forskjellen mellom kontrollerte emnevokabularer og brukertagger, samt hva slags konsekvenser disse forskjellene har for gjenfinning
  • har innsikt i rangerende og frambringende gjenfinningssystemer og forskjellene mellom dem
  • kjenner et utvalg sentrale modeller innen informasjonsatferd
  • forstår viktigheten av universelt utformede bibliotektjenester for å imøtekomme brukermangfold

Ferdigheter

Studenten

  • kan konstruere tesauri i samsvar med eksisterende standarder
  • kan tildele dokumenter emneord
  • kan tilpasse emneord til ulike gjenfinningsformål
  • kan analysere og evaluere utnyttelsen av verbal emneindeksering i gjenfinningssystemer
  • behersker avanserte søketeknikker
  • kan drive referansearbeid på nett og i fysiske omgivelser som imøtekommer ulike typer brukere og forskjellige informasjonsbehov

Innhold

  • mapping mellom emneord og klassifikasjonssystemer
  • begrepsapparat for indekseringsspråk
  • eksempler på emneordsystemer
  • likheter og ulikheter mellom kontrollerte emnevokabularer og brukertagger
  • fasetterte klassifikasjonssystemer
  • tesauruskonstruksjon og -standarder
  • webstandarder for emnebeskrivelse
  • offentlig informasjon med rettskildelære
  • bibliotek- og informasjonsvitenskapelige ressurser
  • ulike sentrale databaser  

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og øvelser. Studentene tilegner seg stoffet ved selvstudium, oppgaveløsing og/eller gruppearbeid.

Arbeidskrav

En skriftlig gruppeoppgave (tesaurus). Gruppen kan bestå av tre til fem studenter. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, skal gruppen få anledning til å levere en forbedret versjon. Oppgaven må godkjennes av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Vurderingsformen er en tredagers individuell hjemmeeksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 prosent av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Oversikt over hjelpemidlene publiseres på nettsiden om hjelpemidler til eksamen ved semesterstart. 

Pensumliste

Litteratur merket med * finnes i artikkelsamlingen for klassifikasjon, som legges i Fronter.

Referanse

* Bopp, R. E., & Smith, L. C. (2011). Reference and information services: an introduction . Santa Barbara, Calif.: Libraries Unlimited.
Pensum: Kap. 3 og 10

Frisvold, Ø. (2017). Bibliotek og offentlig informasjon: En veiviser til offentlige publikasjoner. Oslo.

Kern, K. (2003). Communication, Patron Satisfaction, and the Reference Interview. Reference & User Services Quarterly, 43 (1), 47-49.

Kluegel, K., & Ross, C. S. (2003). The Reference Interview. Reference & User Services Quarterly, 43 (1), 37-43.

Rehn, C., Gornitzki, C., Larsson, A., & Wadskog, D. (2014). Bibliometric handbook for Karolinska Institutet . Stockholm: Karolinska Institutet. Hentet 24. november 2017 fra https://kib.ki.se/sites/default/files/bibliometric_handbook_2014.pdf

Xie, I. (2010). Information searching and search models. I M. Bates & M. N. Maack (Red.). Encyclopedia of Library and Information Sciences (3. utg, s. 2592-2604). New York: Taylor and Francis Group. Tilgjengelig online fra Læringssenteret. 4. utg. kan sannsynligvis også brukes.

Emneord og kunnskapsorganisasjon generelt

* Broughton, V. (2015). Faceted classification. I Broughton, V. Essential classification (s. 299-326). London: Facet.

Broughton, V. (2006). Essential thesaurus construction . London: Facet. Tilgjengelig online fra Læringssenteret.

* Glushko, R.J., Mayernik, M., Pepe, A., & Maloney, M. (2013). Describing relationships and structures: Chapter 5. I Gluchhko, R.J. (Red.), The discipline of organizing (s. 189-234). Cambridge, Massechussetts: MIT Press. Pensum: s 189-203.

Hjortsæter, E. (2009). Emneordskatalogisering: Innholdsanalyse, emnerepresentasjon og lagring (3. utg.). Oslo: ABM-media.

* De Keyser, P. (2012). Techniques applied in automatic indexing of text material. I De Keyser, P. Indexing: From thesauri to the semantic web (s. 65-78). Oxford: Chandos.

Letnes, O. (2017). Konkurransen om metadata. Bok og bibliotek , (83), 50-51.

Mathes, A. (2004). Folksonomies: Cooperative classification and communication through shared metadata. Hentet 24. november 2017 fra https://library.educause.edu/resources/2004/1/folksonomies-cooperative-classification-and-communication-through-shared-metadata

Mills, J. (2004). Faceted classification and logical division in information retrieval . Library Trends, 52(3), 541–570.

Rydland, K., & Ohren, O. P. (2015). Skal det være en tesaurus før vi stenger?: Rapport fra en mulighetsutredning om norsk generell tesaurus. I G. H. Aalstad (Red.), Kunnskapsorganisering (s. 47–56). Oslo: Nasjonalbiblioteket. Hentet 24. November 2017 fra https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2016/10/Bibliotheca-Nova-2014.4_Kunnskapsorganisering.pdf

Standarder og utfyllende lesing

W3C (2009). SKOS: Simple Knowledge Organization System Primer . Hentet 15. november 2016 fra https://www.w3.org/TR/skos-primer/

W3C (2014). RDF Schema 1.1 . Hentet 15. november 2016 fra https://www.w3.org/TR/rdf-schema/

International Organization for Standardization. (2011). Information and documentation: Thesauri and interoperability with other vocabularies: Part 1: Thesauri for information retrieval . Genève: ISO. [ISO 25964-1:2011 (Søkes opp via databasen Standard Norge: http://www.hioa.no/LSB/Databaser#S)]

International Organization for Standardization. (2013) . Information and documentation: Thesauri and interoperability with other vocabularies: Part 2: Interoperability with other vocabularies . Genève: ISO. [ISO 25964-2:2013 (Søkes opp via databasen Standard Norge: http://www.hioa.no/LSB/Databaser#S)]

RUSA (2013) Guidelines for Behavioral Performance of Reference and Information Service Providers. Hentet 15. November 2016 fra http://www.ala.org/rusa/resources/guidelines/guidelinesbehavioral

Østbø, I. B. (2010). Storting og regjering (2. utg.). Oslo: Schibsted.

(Pensumliste ajour: 01.12.2017)

Om emnet

Knowledge organization and information retrieval 2.2 Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap 15 stp. Vår Norsk 2017-2018
Publisert: Oppdatert: