meny
søk
English

MBIB4140 Metadata og interoperabilitet

Forkunnskapskrav

Emnet bygger videre på og forutsetter kjennskap til stoff som er gjennomgått i bachelorutdanningen (HTML/CSS, databaser og XML).

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

  • har spesialisert innsikt i sentrale tekniske webstandarder
  • har spesialisert kunnskap om web- og tjenestearkitektur
  • har inngående kunnskap om grunnleggende og generelle prinsipper for interoperabilitet
  • har inngående kunnskap om ulike måter å sikre interoperabilitet mellom metadataformater på
  • har avansert kunnskap om de mest brukte protokoller og standarder som understøtter interoperabilitet mellom informasjonssystemer

Ferdigheter

Studenten

  • kan jobbe praktisk med datautveksling og metadatakonvertering
  • kan utvikle enkle ontologier
  • har bestillerkompetanse på teknologiske løsninger for å utvikle framtidsrettede informasjonsbaserte tjenester som understøtter interoperabilitet
  • kan delta i og ha ansvaret for arbeidet med interoperabilitet mellom forskjellige informasjonssystemer 

Innhold

I emnet gjennomgås teknologier, standarder og protokoller som ligger til grunn for moderne webbaserte informasjonstjenester. Viktige prinsipper, metoder og teknikker som benyttes ved utvikling av webbaserte tjenester og digitale bibliotek, blir også tatt opp:

  • Kunnskap om sentrale tekniske webstandarder.
  • Web- og tjenestearkitektur.
  • Grunnleggende og generelle prinsipper for interoperabilitet.
  • Ulike måter for å sikre interoperabilitet mellom metadataformater.
  • Kunnskap om utbredte protokoller og standarder som understøtter interoperabilitet mellom informasjonssystemer.

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet organiseres som en ukentlig seminarserie. Studentene kan følge forelesningene både på campus og nett.

Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Vurderingsform er todelt, en semesteroppgave og en individuell skriftlig tredagers hjemmeeksamen. Semesteroppgaven kan skrives individuelt - omfang skal da være på ca. 15 sider, eller den kan skrives i gruppe av to til tre studenter. Omfang skal da være på ca. 20 sider. Hjemmeeksamen skal ha et omfang på syv til ti sider.

De to delene karaktersettes hver for seg. Begge eksamensdelene må være vurdert til bestått for at emnet skal være bestått. Semesteroppgaven teller 50 prosent og eksamensbesvarelsen 50 prosent av den samlede og avsluttende vurdering av emnet. Delkarakterer oppgis på vitnemålet.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen i de(n) delen(e) som ikke er bestått. Dersom semesteroppgaven gjøres som gruppe, må alle i gruppa framstille seg til ny/utsatt eksamen ved ikke bestått.

Pensumliste

Borgman, C. L. (1999). What are digital libraries? Competing visions. Information Processing & Management , 35 (3), 227–243. http://dx.doi.org/10.1016/S0306-4573(98)00059-4

Bray, T. (2014, mars). The JavaScript Object Notation (JSON) data interchange format. RFC

(Request for Comments) , (7159). Hentet fra http://tools.ietf.org/html/rfc7159

Channabasavaiah, K. & Holley, K. (2004). Migrating to a service-oriented architecture. IBM

DeveloperWorks , (16). Hentet fra ftp://129.35.224.15/software/info/openenvironment/G224-7298-00_Final.pdf

DIFI (2012). Overordnede IT-arkitekturprinsipper for offentlig sektor.

https://www.difi.no/sites/difino/files/arkitekturprinsipper-2.1.pdf

Engels, R. H. P. (2010). Åpen og samordnet tilgang til kulturarven: Anbefalinger for en vellykket tilstedeværelse i den digitale kulturelle verden (Bd. 66). Oslo: ABM-utvikling. Hentet fra http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013090527022   

Fielding, R. (2000). Architectural Styles and the Design of Network-based Software Architectures, PhD Dissertation. Dept. of Information and Computer Science, University of California, Irvine. https://www.ics.uci.edu/~fielding/pubs/dissertation/top.htm  

Fielding, R. (2014). Hypertext Transfer Protocol (HTTP/1.1): Semantics and Content. Internet

Engineering Task Force (IETF). https://tools.ietf.org/html/rfc7231

Horn, G. (Red.). (2007, 21. desember ). Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor. Hentet fra

http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Felles_IKT_arkitektur_off_sektor.pdf

[Pensum: s. 1-25]

Lagoze, C. & Van de Sompel, H. (2003). The making of the Open Archives Initiative Protocol for Metadata Harvesting. Library Hi Tech , 21 (2), 118–128.

http://dx.doi.org/10.1108/07378830310479776

Haslhofer , B. & Klas, W. (2010). A survey of techniques for achieving metadata interoperability. ACM Comput. Surv. 42, 2, Article 7 (March 2010), 37 pages.

DOI= http://dx.doi.org/10.1145/1667062.1667064     

Nicholas, D., Rowlands, I., Watkinson, A., Brown, D., & Jamali, H. R. (2012). Digital repositories ten years on: What do scientific researchers think of them and how do they use them? Learned Publishing , 25 (3), 195–206. http://dx.doi.org/10.1087/20120306  

Nurseitov, N., Paulson, M., Reynolds, R. & Izurieta, C. (2009). Comparison of JSON and XML data interchange formats: A case study. I D. Che (Red.), Proceedings of the ISCA 22nd

International Conference on Computer Applications in Industry and Engineering (CAINE 2009) (s.157–162). Hentet fra http://www.cs.montana.edu/izurieta/pubs/caine2009.pdf

Open Archives Initiative. (2002, juni 14). Open Archives Initiative - Protocol for Metadata

Harvesting: Version 2.0. Hentet fra http://www.openarchives.org/OAI/openarchivesprotocol.html 

Pautasso, C., Zimmermann, O. & Leymann, F. (2008). Restful web services vs. «big»’ web services:

Making the right architectural decision. I Proceedings of the 17th International Conference on

World Wide Web (s. 805–814). New York, NY, USA: ACM.

http://dx.doi.org/10.1145/1367497.1367606

Pepe, A., Mayernik, M., Borgman, C. L. & Van de Sompel, H. (2010). From artifacts to

aggregations: Modeling scientific life cycles on the semantic web. Journal of the American Society for Information Science and Technology , 61 (3), 567–582. http://dx.doi.org/10.1002/asi.21263

Tidwell, D. (2008). XSLT (2. utg.). Sebastopol, CA: O’Reilly. Hentet fra https://www-dawsoneracom.ezproxy.hioa.no/abstract/9780596154288  [Pensum: s. 1-180 + s. 205-244]

World Wide Web Consortium. (1999a, 16. November). XML Path Language (XPath): Version 1.0. Hentet fra http://www.w3.org/TR/xpath/

World Wide Web Consortium. (1999b, 16. November). XSL transformations ( XSLT): Version 1.0. Hentet fra http://www.w3.org/TR/xslt/

World Wide Web Consortium. (2015, 7. September). XQuery 1.0: An XML Query Language

(Second Edition) https://www.w3.org/TR/xquery/

World Wide Web Consortium. (2004, 28. October). XML Schema part 0: Primer second edition. Hentet fra http://www.w3.org/TR/xmlschema-0/

World Wide Web Consortium. (2012, 11. December). OWL 2 Web Ontology Language Document Overview (Second Edition). Hentet fra https://www.w3.org/TR/owl2-overview/

World Wide Web Consortium. (2013, 21. March). SPARQL 1.1 Query Language. Hentet fra

https://www.w3.org/TR/sparql11-query/

World Wide Web Consortium. (2014, 25. February). RDF Schema 1.1. Hentet fra

https://www.w3.org/TR/rdf-schema/

World Wide Web Consortium. (2014, 25. February). RDF 1.1 Concepts and Abstract Syntax. Hentet fra https://www.w3.org/TR/2014/REC-rdf11-concepts-20140225/

(Pensumliste ajour: 14.06.2017)

Om emnet

Metadata and interoperability Masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap 15 stp. Høst Norsk 2017

Søk på enkeltemne

Du kan søke opptak til dette emnet uten å være tatt opp til masterprogrammet.

Søk opptak 7. august 2017
Løpende, elektronisk opptak i SøknadsWeb frem mot søknadsfrist. Vitnemål og annen dokumentasjon lastes opp i SøknadsWeb. Ufullstendige søknader vil ikke bli behandlet. Det tas forbehold om antall ledige plasser ved kurset.

Opptak skjer i henhold til Forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Opptakskrav til enkeltemner ved masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap er identisk med opptakskravet til masterstudiet. Masterstudiet har følgende opptakskrav utover det som fremgår av forskriften: Det generelle grunnlaget for opptak er:

Bachelorgrad med faglig fordypning på minst 80 studiepoeng innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområde/-r: Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning, Informasjon og samfunn, Litteratur- og kulturformidling og Arkivvitenskap.

Der søker har mer enn 80 studiepoeng i sin faglige fordypning innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområde/-r, legges til grunn for beregning de emner/karakterer som gir størst uttelling for søker.

Vi gjør oppmerksom på at det kun er adgang til å ta inntil to emner som etter- og videreutdanning.

For utfyllende informasjon om opptakskrav, se programplan for Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

Uke 34. Sted: Pilestredet 48. Pilestredet, Oslo Semesteravgift: 600 kroner
Kopiavgift: 220 kroner
Publisert: Oppdatert: