meny
søk
English

MBIB4150 Vitenskapelig kommunikasjon

Innhold

Emnet dekker praktiske og teoretiske kunnskaper knyttet til de enkelte stadiene i vitenskapelig kommunikasjon. I kurset inngår

  • modeller for vitenskapelig kommunikasjon
  • åpen vitenskap og åpne data
  • publiseringsmønstre i ulike vitenskapelig disipliner
  • bibliometriske metoder og mål
  • finansieringsmodeller for vitenskapelig publisering
  • open access-publisering og institusjonelle arkiv

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

  • kjenner strukturen i vitenskapelig kommunikasjon og publisering, på nasjonalt og internasjonalt nivå samt hvordan denne preges av disiplinære forskjeller
  • har avansert kunnskap om de politiske og praktiske sidene ved åpne data, open access og åpen vitenskap
  • har gode kunnskaper om bibliometriske metoder og mål for samlingsutvikling, kartlegging av forskningsaktivitet og forskningsevaluering

Ferdigheter

Studenten

  • kan rådgi forskere i open access-publiseringsløsninger
  • kan utrede og anbefale metadataløsninger for forskningsdata
  • kan jobbe med forvaltning av forskningsdata
  • kan utføre enkle bibliometriske analyser

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet organiseres som en ukentlig seminarserie. Studentene kan følge forelesningene både på campus og nett.

Arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter

En større selvvalgt oppgave - der tema og problemstilling skal godkjennes av faglærer - skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. Semesteroppgaven kan skrives individuelt - omfang skal da være på ca 15 sider, eller den kan skrives i gruppe av 2-3 studenter - omfang skal da være på ca 20 sider.

Arbeidskrav skal være gjennomført innen fastlagt tid, og godkjent av faglærer før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsform og sensorordning

Vurderingsform er en individuell skriftlig tredagers hjemmeeksamen. 

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. 

Pensumliste

Antell, K., Foote, J. B., Turner, J., & Shults, B. (2014). Dealing with Data: Science Librarians’ Participation in Data Management at Association of Research Libraries Institutions. College & Research Libraries, 75(4), 557-574. Hentet fra http://crl.acrl.org/content/75/4/557.abstract?sid=471f1b64-fb3a-421d-87f1-be4bc77f0ddb

Björk, B. C. (2007). A model of scientific communication as a global distributed information system. Information research, 12(2), 17. Hentet fra http://www.informationr.net/ir/12-2/paper307.html

Borgman, C. L. (2015). Big data, little data, no data: scholarship in the networked world. MIT Press.

Christensen-Dalsgaard, B., van den Berg, M., Grim, R., Horstmann, W., Jansen, D., Pollard, T., & Roos, A. (2012). Ten recommendations for libraries to get started with research data management. Final report of the LIBER working group on E-Science/Research Data Management. Hentet fra http://libereurope.eu/wp-content/uploads/WGSC_20120801.pdf

Frank, E. P., & Pharo, N. (2016). Academic Librarians in Data Information Literacy Instruction: A Case Study in Meteorology. College & Research Libraries, 77(4)

Garfield, E. (1955). Citation indexes for science. Science, 122, 108-111. (I: Cronin, B., & Sugimoto, C. R. (Eds.). (2015). Scholarly metrics under the microscope: from citation analysis to academic auditing. Information Today.)

Hicks, D., Wouters, P., Waltman, L., & de Rijcke, S. & Rafols, I. 2015. Bibliometrics: The Leiden Manifesto for research metrics. Nature, 520(7548), 429-31. Hentet fra http://www.nature.com/news/bibliometrics-the-leiden-manifesto-for-research-metrics-1.17351

Nicholas, D., Rowlands, I., Watkinson, A., Brown, D., & Jamali, H. R. (2012). Digital repositories ten years on: what do scientific researchers think of them and how do they use them?. Learned Publishing, 25(3), 195-206.

Rehn, Catharina, Gornitzki, Carl, Larsson, Agne & Wadskog, Daniel (2014) Bibliometric handbook for Karolinska Institutet. Stockholm, Karolinska Institutet. https://kib.ki.se/sites/default/files/bibliometric_handbook_2014.pdf

Solomon, D. J. & Björk, B.-C. (2012). A study of open access journals using article processing charges. Journal of the American Society for Information Science and Technology , 63 (8), 1485–1495. http://dx.doi.org/10.1002/asi.22673

Suber, P. (2012). Open access . Cambridge, Mass.: MIT Press. Hentet fra http://mitpress.mit.edu/books/open-access

Sivertsen, G. (1996). "Publish in a prestigious journal or perish" - publisering i norsk naturvitenskap og medisin. In E.B. Johnsen (Ed.), Forbildets forbilder. Norsk sakprosa - andre bok (s. 101-116). Oslo: Universitetsforlaget.

Sivertsen, G. (2014). Scholarly publication patterns in the social sciences and humanities and their coverage in Scopus and Web of Science. In Ed Noyons (Ed.), Proceedings of the science and technology indicators conference 2014 Leiden (s. 598–604). Leiden: Centre for Science and Technology Studies.

Swan, A. (2010, februar). The Open Access citation advantage: Studies and results to date. Hentet fra http://eprints.soton.ac.uk/268516/

Universitetet i Oslo (2015). Dataeksplosjonen – en stor utfordring, og en gedigen mulighet!: rapport fra arbeidsgruppen «Lagring og deling av forskningsdata» ved Universitetet i Oslo. Hentet fra https://www.usit.uio.no/om/organisasjon/uav/itf/saker/forskningsdata/lagring-og-deling-av-forskningsdata.pdf

Østerud, Ø. (red.) (2009). Hvordan måle vitenskap? Søkelys på bibliometriske metoder. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi. Hentet fra http://www.dnva.no/binfil/download.php?tid=41358

(Pensumliste ajour: 12.06.17)

Om emnet

Scholarly Communication Masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap 15 stp. Høst Norsk 2017
Publisert: Oppdatert: