meny
søk
English

MBIB4240 Informasjons- og kulturinstitusjoner

Innhold

Dette kurset vil ha et institusjonelt perspektiv med fokus særlig på arkiv, bibliotek og museer, de informasjonsformidlende profesjonenes framvekst, institusjonalisering og rolle.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

  • har avansert kunnskap om informasjons- og kulturformidlende institusjoner, først og fremst arkiv og bibliotek, og disse institusjonenes verdigrunnlag og samfunnsmessige rolle
  • har spesialisert kunnskap og forståelse av forholdet mellom institusjonstypene og hvordan dette forholdet påvirkes og endres av endringer i de informasjons- og kulturformidlende institusjonenes omgivelser – politiske, demografiske, kulturelle, teknologiske, framveksten av nye former for læring og opplevelse mv
  • har inngående kunnskap om profesjonenes rolle og profesjonell praksis i de tre institusjonstypene
  • har dyptgående kunnskap om relevante teorier fra samfunns- og organisasjonsvitenskap som for eksempel institusjonell teori og teorier og metoder for å verdsette og anslå nytten av informasjons- og kulturformidlende institusjoner

Ferdigheter

Studenten

  • kan beherske relevante teoretiske begrep og perspektiv som benyttes i forskningen på feltet for å analysere og forstå de aktuelle institusjonene, deres historie, utviklings- og endringsprosesser mv
  • kan reflektere over forholdet mellom profesjonell praksis i arkiv og bibliotek
  • har utviklet et kunnskapsgrunnlag med hensyn til empirisk feltkunnskap og med hensyn til teori og metoder som setter dem i stand til å designe og gjennomføre forskningsprosjekt om informasjons- og kulturformidlende institusjoner
  • kan lede komplekse planleggingsprosesser med sikte på å kunne aktualisere arkivenes og bibliotekenes rolle i forhold til samfunnsmessige endringer

Generell kompetanse

  • Har evne til å samarbeide på tvers av informasjonsfaglige spesialiseringer.

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet organiseres som en serie av tre/fire samlinger over tre dager.

Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Vurderingsform er todelt, en semesteroppgave og en individuell skriftlig 6-timers eksamen under tilsyn. Semesteroppgaven kan skrives individuelt, omfang skal da være på ca. 15 sider, eller den kan skrives i gruppe av to til tre studenter, omfanget skal da være på ca. 20 sider.

De to delene karaktersettes hver for seg. Begge eksamensdelene må være vurdert til bestått for at emnet skal være bestått. Semesteroppgaven teller 50 prosent og eksamensbesvarelsen 50 prosent av den samlede og avsluttende vurdering av emnet. Delkarakterer oppgis på vitnemålet.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen i de(n) delene som ikke er bestått. Dersom semesteroppgaven gjøres som gruppe, må alle i gruppa framstille seg til ny/utsatt eksamen ved ikke bestått.

Hjelpemidler til eksamen under tilsyn

Til skoleeksamen er pensumlitteratur og egne notater tillatt.

Pensumliste

Aabø, S. (2005). The Value of Public Libraries: A Methodological Discussion and Empirical Study Applying the Contingent Valuation Method (Introduction, pp. 15-88). Oslo, University of Oslo. Doctoral dissertation. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/27223/avhandling-aabo.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Aabø, S. and Audunson, R. (2012). Use of library space and the library as place. Library and Information Science Research , 34, 2, 138-149

Andresen, H. og Valderhaug, G. (2015). Arkiv: Eitt fag – to profesjonar?. 145-158. I: Samle, formidle, dele: 75 år med bibliotekarutdanning. Red.: Ragnar Audunson. Oslo: ABM-Media

Audunson, R.A. (2005). The public library as a meeting place in a multicultural and digital context: The necessity of low intensive meeting places. Journal of Documentation, 61, 429-441

Audunson, R.A. (2015). Bibliotekarene – en profesjon under press? Institusjonalisering, deinstitusjonalisering og reinstitusjonalisering av et profesjonelt felt, 47-72. I: Samle, formidle, dele: 75 år med bibliotekarutdanning. Red.: Ragnar Audunson. Oslo: ABM-Media

Barrett, J. (2011). Museums and the Public Sphere. Chichester, UK: Wiley-Blackwell. (Kap. 1 og 3)

Cunningham, A. (2009). Archives. Encyclopedia of Library and Information Sciences , Third Edition

Engelstad, F., Larsen, H.  and Rogstad, J. (2017). The public sphere in the Nordic model of the public sphere, 46-70. In: Engelstad, F., Larsen, H., Rogstad, J. and Steen-Johnsen, K. (Eds.), Institutional Change in the Public Sphere: Views on the Nordic Model, De Gruyter Open https://www.degruyter.com/downloadpdf/books/9783110546330/9783110546330-004/9783110546330-004.pdf

Evjen, S. (2015). The image of an institution: Politicians and the urban library project. Library and Information Science Research , 37, 28-35

Frisvold, Ø. (2015). Da «Bibliotekrevolusjonen» kom til Norge: Amerikansk innflytelse i norske fag- og folkebibliotek, 73-89. I: Samle, formidle, dele: 75 år med bibliotekarutdanning. Red.: Ragnar Audunson. Oslo: ABM-Media

Give, L. and Mc.Tavish, L. (2010). What’s Old is New Again. The Reconvergence of Libraries, Archives and Museums in the Digital Age. Library Quarterly, 80, 2, 7-32

Huvila, I. (2015). Another Wood between the Worlds? Regimes of worth and the making of meanings in the work of archivists. The Information Society , 31 (2), 121-138.

Kann-Christensen, N. (2010). Institutionelle logikker i bibliotekvæsenet. NPM vs. Bibliotekarisk praksis. Dansk biblioteksforskning , 5, 1, 17-28

Kirchhof, T, Schweibens, W. and Sieglerschmidt, J. (2008). Archives, libraries, museums and the spell of ubiquitous knowledge. Archival Science , 8, 1, 251 – 266

Matthews, J. (2015). Assessing outcomes and value: it’s all a matter of perspective. Performance Measurement and Metrics, 16 , 3, 211-233

Newman, J. (2007). Remapping the public: Public libraries and the public sphere. Cultural Studie s, 21(6), 887-909

Peters, B.G. (2011). Institutional theory in political science: The new institutionalism (3rd ed.). Bloomsbury Publishing, USA. (kap. 1-2, 7).

Sundqvist, A. (2015). Conceptualisations of the use of records. Tidsskriftet Arkiv , 6 .

Vakkari, P, Aabø, S, Audunson, R, Huysmans, F and Oomes (2014). Perceived Outcomes Of Public Libraries in Finland, Norway and the Netherlands. Journal of Documentation, 70(5): 927-944

Vestheim, G. (1997). Fornuft, kultur og velferd. En kultursosiologisk studie av norsk folkebibliotekpolitikk . Oslo, Samlaget. (Kap. 4, 6-17)

Waibel, G. and Erway, R. (2009). Think globally, act locally. Library, archive and museum collaboration. Museum Management and Curatorship , 24, 4, 299-321

Widdersheim, M.M. and Koizumi, M. (2015). Conceptual modelling of the public sphere in public libraries. Paper iSchool conference March 2015. https://www.ideals.illinois.edu/handle/2142/73675

 

I tillegg forutsettes det at studentene leser følgende relevante offentlige dokumenter:
St.Meld. 7, 2012-2013 Arkivmeldingen
St.Meld. 15, 2008. Museumsmeldingen
St.Meld. 23, 2008-2009. Bibliotekmeldingen

(Pensumliste ajour: 12.06.2017)

Om emnet

Institutions promoting information and culture Masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap 15 stp. Høst Norsk 2017

Søk på enkeltemne

Du kan søke opptak til dette emnet uten å være tatt opp på masterprogrammet.

Søk opptak 14. august 2017.

Samme opptakskrav som til master i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

Gjennomsnittskarakteren for de eksamener som inngår i det faglige grunnlaget må være C eller bedre, jamfør  forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Der det faglige grunnlaget er vurdert med andre vurderingsuttrykk, er minstekravet for opptak gjennomsnittskarakteren 2,7 eller bedre ved en gradert skala, eller resultatet bestått ved ugradert vurderingsuttrykk. Ved blandet karakteruttrykk for opptaksgrunnlaget må snittet tilsvare tallverdien for C, slik det fremgår av poengtabellen i § 5 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus .

Uke 35 Pilestredet 48 Semesteravgift: 820 kr.
Denne består av en semesteravgift til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) og kopiavgift.
Publisert: Oppdatert: