meny
søk
English

MBIB4310 Litteraturformidling

Innhold

Dette masteremnet tilbyr teoretisk fordypning i litteraturformidling gjennom tre samlinger som samlet retter søkelyset mot formidlingens hva, hvordan og hvorfor. Sentrale spørsmål er: Hva er det samfunnsmessige grunnlaget for å drive med formidling i ulike institusjonelle sammenhenger, hva er litteratur- og kulturformidlingens verdigrunnlag og hvordan foregår formidlingen?

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

  • har svært god innsikt i formidlingsteori, herunder retorikk og kommunikasjon
  • har svært god innsikt i folkebibliotekets demokratiske mandat og de estetiske, etiske og politiske problemstillingene forbundet med hva som formidles, hvordan, hvorfor og til hvem
  • har svært god innsikt i hvordan litteratur og andre kulturuttrykk reflekterer over formidling
  • har svært god innsikt i formidling til barn og unge
  • har inngående kunnskap om litteraturformidlingens historiske og aktuelle verdigrunnlag
  • har avansert kunnskaper om hvordan litteraturformidling praktiseres gjennom ulike sjangre
  • har inngående kunnskap om ulike demokrati- og kulturforståelser
  • har inngående kunnskap om formidlingens muligheter og betingelser i institusjoner som bibliotek, arkiv, forlag, og litteraturhus, samt i mindre etablerte institusjoner
  • har inngående kunnskap om forholdet mellom demokrati og formidling, og kan vise til nasjonale og internasjonale eksempler

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere og kritisk evaluere ulike formidlingspraksiser
  • kan diskutere og reflektere over hva formidling er
  • kan diskutere ulike sammenhenger mellom litterære og kulturelle uttrykk og politiske og kulturelle kontekster
  • kan analysere og kritisk evaluere skriftlige og muntlige formidlingssjangre, med særlig vekt på vurdering av formidlingens kvalitet
  • kan kritisk diskutere litteraturformidleres profesjonsetikk i ulike kontekster.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningsform er seminar, forelesninger og studentpresentasjoner. Studentene skal arbeide selvstendig med tre selvvalgte oppgaver innenfor kursets temaer.

Arbeidskrav

En eller flere av oppgavene det arbeides med under samlingene, skal legges fram og diskuteres på siste samling. I tillegg får alle studenter som oppgave å være respondent for en av de andre studentenes presentasjoner. Arbeidskrav skal være gjennomført innen fastlagt tid, og godkjent av faglærer, før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Vurderingsform er mappe. Mappen består av to artikler hver på cirka åtte sider, og en rapport som inneholder vurdering av et formidlingsarrangement (gruppearbeid om ønsket). Det gis ikke delkarakterer.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt.

Pensumliste

Pensum V2018

Achebe, Chinua. (2006). An Image of Africa. Racism in Joseph Conrad Heart of Darkness. I P. B. Armstrong (Red.), Heart of Darkness Norton Critical Edition (s. 336-349). New York, NY: W. W. Norton & Co.

Armstrong, Paul B. (2006). Reading Race, and Representing Others. I P. B. Armstrong (Red.), Heart of Darkness Norton Critical Edition (s. 429-444). New York, NY: W. W. Norton & Co.

Balling, Gitte (2016): What is a Reading Experience? In Rothbauer, Skjerdingstad, McKechnie, Oterholm (eds.) Plotting the Reading Experience. Theory/Practice/Politics. Waterloo (Ca.): Wilfrid Laurier University Press. S. 37-53.

Bildøen, B. (2014). Sju dager i august . Oslo: Samlaget.

Bramnes, Hanne (2015). Den ukjente . Oslo: Cappelen. Damm

Brewster, Liz (2016): More Benefit from a Well-Stocked Library than a Well-Stocked Pharmacy: How do Readers Use Books as Therapy. In: Rothbauer, Skjerdingstad, McKechnie, Oterholm (eds.) Plotting the Reading Experience . S. 167-182.

Christensen, Boel Scheel (2012): Barnelitteraturens samtidige estetikk. I Nordic Journal of ChildLit Aesthetics, vol. 3, 2012. s.1-8. http://www.childlitaesthetics.net/index.php/blft/article/view/19519

Conrad, J . (2006).Heart of Darkness. I P. B. Armstrong (Red.), Heart of Darkness Norton Critical Edition (s. 3-99). New York, NY: W. W. Norton & Co.

Coetzee, J. M.  (1986). Foe . London: Secker & Warburg.

Enquete i Vinduet. (2015) I H. Hagerup, & K. S. Mollerin (Red.), Handke-debatten. Dokumentasjon, videreføring, analyse (s. 59-67). Oslo: Kolon.

Eikemo, Marit (2008). Ingen tittel på grava. I Samtidstruinar . Oslo: Spartacus. S. 46-86.

Ersland, B. A., & Brøgger, L. (2013). Dagen vi drømte om . Oslo: Cappelen Damm.

Ersland, B. A. (2016) Store hendelser i liten skala . Stavanger: Pelikanen forlag.

Fanon, F. (2016/2017) «Den svartes levde verden». Agora . 4/1. 174-197.

Felman, S. (1992). Education and Crisis. Or the Vicissitudes of Teaching. I S. Felman og D. Laud (red.). Testimony. Crises of Witnessing in Literature, Psychoanalysis and History (s. 1-56). London: Routledge.

Gumbrecht, Hans Ulrich (2012): Reading for Stimmung: How to think About the reality of Literature Today. In Atmosphere, Mood, Stimmung. On a Hidden Potential of Literature. Stanford Ca.: Stanford University Press. S. 1-20

Hayles, Katherine 2012: How We Read: Close, Hyper, Machine. In How We Think. Digital Media and Contemporary Technogenesis . London and Chicago: Chicago University Press. S. 55-79.

Herbjørnsrud, Hans (1992). Hallgrim Flatin 1966. I Eks og sett . Oslo: Gyldendal. Side 88-151
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111201046

Hjorth, V. (2010). Snakk til meg . Oslo: Cappelen Damm.

Houllebecq, M. (2015) Underkastelse . Oslo: Cappelen Damm.

Jager, B. (2014). Paratekster. I Norsk litteratur bak muren. Publikasjons- og sensurhistorie fra DDR (1951—1990) (s. 323-366). Bergen: Fagbokforlaget.

Kittang, Atle. (2009). Litteratur og politikk. I Diktekunstens relasjonar: Estetikk, kultur, politikk . Oslo: Gyldendal. [: s. 49 - 71]

Kjeldsen, Jens 2014. Menneskesyn. I Hva er retorikk . Oslo: Universitetsforlaget. S. 77-102

Lindhé, Cecilia (2010). Bildseendet föds i fingertopparna. Om en ekfras för den digitala tidsåldern. I Ekfrase 01/2010 (volum 1)  https://www.idunn.no/ekfrase/2010/01/art09 /0art09

McDonald, P. (2009). J.M. Coetzee: The Provincial Storyteller. I The Literature Police. Apartheid Censorship and its Cultural Consequences (s. 303-320). Oxford: Oxford University Press.

McKechnie, Lynne (E.F.) (2016). “I readed it!” (Marissa, four years): The Experience of Reading from the Perspective of Children Themselves. A Cautionary Tale. In Rothbauer, Skjerdingstad, McKechnie, Oterholm (eds.) Plotting the Reading Experience. Theory/Practice/Politics. Waterloo (Ca.): Wilfrid Laurier University Press. S. 249-261.

Nexø, Tue Andersen (2016). Socialitet, selv, samfund. Ny dansk litteratur og den sociale virkelighed. Vidnesbyrd fra velfærdss taten . København: Arena, s. 11-40.

Nordqvist, Sven (2007): Var är min syster . Opal

NOU 2013: 4. Kulturutredningen 2014. Side 253-256, 304, 310- 311, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2013-4/id715404/

Nussbaum, Martha (1990): Introduction. Form and Content, Philosophy and Literature. I Love’s Knowledge. Essays on Philosophy and Literature (s. 1-53). New York, NY: Oxford University Press.

Nussbaum, Martha. (2016). Verdensborgerens forestillingsevne. I Nussbaum, Martha (red.): Litteraturens etikk . Oslo: Pax, 25-57.

Oterholm, K. & Skjerdingstad, K. I. (2011). Å tenke kvalitet. I R. Audunson (Red.), Krysspeilinger: Perspektiver på bibliotek- og informasjonsvitenskap (s. 37–63). [Oslo]: ABM-media.

Oterholm, K. & Skjerdingstad, K. I. (2012) Fornemmelse og oppmerksomhet – artikulasjon og stemme. Et kroppslig perspektiv på formidling. Nordisk tidsskrift for informationsvidenskap og kulturformidling, 1 (3), 19-29. http://www.ntik.dk/2012/nr3/skjerdingstad.pdf

Oterholm, K. & Skjerdingstad, K.I. 2015. Aktualitetens fire former og lyrikken som mulighet. I Ridderstrøm og Vold (red:) Li tteratur- og kulturformidling: Nye analyser og perspektiver . Pax. 2015. S. 261-288.

Pihl, Joron & Skinstad van der Kooij, Kristin (2016): Desire and Becoming – Multilingual Pupils’ Reading Experiences. In Rothbauer, Skjerdingstad, McKechnie, Oterholm (eds.) Plotting the Reading Experience. Theory/Practice/Politics. Waterloo (Ca.): Wilfrid Laurier University Press. S. 301-315.

Piper, Andrew (2012): Take It and Read. I Book was there. Reading in Electronic Times . Chicago: Chicago University Press [s. 1-23, 161-167]

Ridderstrøm, H. (2015). Den litterære fortidskontrakten: Om å lese og formidle klassikere. I T. Vold, & H. Ridderstrøm (Red.), Litteratur- og kulturformidling: Nye analyser og perspektiver . Oslo: Pax. S. 236-260.

Ridderstrøm, H., Skjerdingstad, K. I., & Vold, T. (2015). Kulturformidlingens hva, hvordan og hvorfor. I T. Vold, & Ridderstrøm, H. (Red.), Litteratur- og kulturformidling: Nye analyser og perspektiver . Oslo: Pax. S. 15-37.

Ringvej, M. (2011). Makten og ordene i ytringsfrihetens tidsalder. I Makten og ordene. Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll (s. 205-232). Oslo: Humanist forlag.

Ross, Catherine Sheldrick (2009): Reader on Top: Public Libraries, Pleasure reading, and Models of Reading. In Library Trends 57 (4) Spring 2009. http://hdl.handle.net/2142/13658

Said, E. (2006). Two visions in Heart of Darkness. I P. B. Armstrong, (Red.), Heart of Darkness Norton Critical Edition (s. 423-429). New York, NY: W. W. Norton & Co.

Skjerdingstad, K. (2017). The anatomy of excitement – teenagers’ conceptualisations of literary quality. Information Research , 22(1). http://InformationR.net/ir/22-1/colis/colis1618.html

Skjerdingstad, K. I., & Oterholm, K. (2013).   Mot et mindre språk – om kvalitetsperspektiv, forlagsredaktører og samtidslitteratur. I J. K. Smidt, T. Vold, & Oterholm, K. (Red.), Litteratursosiologiske perspektiv (s. 168-198). Oslo: Universitetsforlaget.

Skjerdingstad, Kjell Ivar & Rothbauer, Paulette 2016: Introduction: Plotting the Reading Experience. In Rothbauer, Skjerdingstad, McKechnie, Oterholm (eds.) Plotting the Reading Experience. Theory/Practice/Politics. Waterloo (Ca.): Wilfrid Laurier University Press. S. 1-15.

Spurkland, Marte (2017). KLASSEN . Oslo: Cappelen Damm.

Staksrud, Elisabeth mfl. (2014). Ytringsfrihet i Norge: Holdninger og erfaringer i befolkningen Resultater fra befolkningsundersøkelsen 2014 . Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra http://ytringsfrihet.no/publikasjon/rapport-ytringsfrihet-i-norge-holdninger-og-erfaringer-i-befolkningen-2014

Steenberg, Mette (2016): Literary Reading as a Social technology: An Exploratory Study on Shared reading Groups. In Rothbauer, Skjerdingstad, McKechnie, Oterholm (eds.) Plotting the Reading Experience. Theory/Practice/Politics. Waterloo (Ca.): Wilfrid Laurier University Press. S. 183-19

Tangerås, Thor Magnus (2015): Hvordan lesing kan forandre liv. Om litteraturens terapeutiske potensial. I Ridderstrøm Helge, og Tonje Vold (red:) Litteratur- og kulturformidling: Nye analyser og perspektiver . Pax. 2015.s. 77-100.

Tveit, Åse Kristine (2012). Å lese for å fortelle: Performativ litteraturformidling. Nordisk Tidsskrift for informationsvitenskab- og kulturformidling, 1 (3), 41-50. http://www.ntik.dk/2012/nr3/tveit.pdf

Urke K. J. (2012). « Dersom du liker spenning ispedd historie, mystikk og kjærlighet, er dette boka for deg.»: Norske folkebiblioteks bokomtaler på nettet [masteroppgave]. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag. 

Vold, T. (2015). I krig, på flukt, på eventyr? Norske samtidsbildebøker. I På flukt, på vent på eventyr? Kari Skjønsberg-dagene 2015 . Bibliotheca Nova, 2. 20-37.

Vold, T. (2015). Formidlingens etikk. Om formidling av det unevnelige, det ubegripelig og det tapte. I T. Vold, & Ridderstrøm, H. (Red.), Litteratur- og kulturformidling: Nye analyser og perspektiver . Oslo: Pax.

Vold, Tonje (2015). Barnelitteratur for formidling i en «postnasjonal» situasjon. I T. Vold, & Ridderstrøm, H. (Red.), Litteratur- og kulturformidling: Nye analyser og perspektiver . Oslo: Pax.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

(Pensumliste ajour: 02.12.2017)

Om emnet

Literature: Theory, Research and Practical Training Masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap 15 stp. Vår Norsk 2017-2018

Søk på enkeltemne

Du kan søke opptak til dette emnet uten å være tatt opp ved masterprogrammet. For mer informasjon om opptaksprosessen, se her.

Søk opptak 24. januar 2018.

Samme opptakskrav som til master i bibliotek- og informasjonsvitenskap, samt gjennomsnittskarakter C fra bachelorgraden.

Studiestart:24. januar 2018. Første samling er 24-26 januar 2018. Pilestredet, Oslo Semesteravgift: 820 kr.
Denne består av en semesteravgift til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) og kopiavgift.
Publisert: Oppdatert: