meny
søk
English

MBIB4320 Litteratursosiologi

Innhold

Litteratursosiologien interesserer seg for hvordan menneskers liv og samfunnsforhold speiles i litteraturen og for hvordan litteratur leses og vurderes på tvers av historiske og kulturelle forhold. I dette emnet arbeider vi både med klassiske og aktuelle litteratursosiologiske spørsmål. Vi undersøker hvordan forskjellige kriterier for litterær kvalitet oppstår og brynes mot hverandre i offentligheten, hva som skjer når noen verk kanoniseres, mens andre glemmes, hvordan fascinasjon for litteratur oppstår i ulike deloffentligheter og hva som er litteraturens sosiale funksjon. Vi diskuterer også forholdet mellom aktører, institusjoner, organisasjoner og uformelle nettverk i den litterære offentligheten (forfattere, forlag, bokhandlere, bibliotek, litteraturkritikere, lesere, bloggere, fanfictionforfattere, Forfatterforeningen, Bibliotekforeningen osv.). Sist, men ikke minst, ser vi på norsk litteraturpolitikk, på maktforholdet mellom det offentlige og det private i bokmarkedet og på sammenhengen mellom litteraturpolitikk og lesevaner.

Emnet har tre deler som behandles på tre samlinger:

  1. Hva er litteratursosiologi? Det litterære feltet. Litteratur- og bibliotekpolitikk.
  2. Kritikk, vurdering og fascinasjon. Lesningens sosiale funksjon.
  3. Utvalgte emner fra samling 1 og 2. oppgaveseminar.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

  • har innsikt i litteratursosiologisk teori og metode  
  • har inngående kunnskap om forholdene i den litterære offentligheten og om norsk litteratur- og bibliotekpolitikk
  • har inngående kunnskap om ulike teorier for vurdering av og fascinasjon for litteratur og for lesningens sosiale funksjoner

Ferdigheter

Studenten

  • kan forholde seg analytisk og deltakende til et bok- og mediesamfunn i rask forandring
  • kan utføre litteratursosiologiske undersøkelser av kvalitativ og kvantitativ karakter  
  • kan skrive litteraturkritikk, kronikker og artikler
  • kan vurdere saksfremstillende og skjønnlitterære teksters kvalitet og relevans i forhold til ulike typer lesere og forskjellige kontekster  

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet organiseres som en serie av tre samlinger over tre dager. Undervisningsform er seminar, forelesninger, gruppearbeid og studentpresentasjoner. Studentene skal arbeide selvstendig med selvvalgte oppgaver innen sjangrene kronikk, artikkel og litteraturkritikk.

Arbeidskrav

En eller flere av oppgavene det arbeides med under samlingene, legges fram og diskuteres på siste samling.

Arbeidskrav skal være gjennomført innen fastlagt tid, og godkjent av faglærer før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Vurderingsform er en mappe som skal bestå av en artikkel på drøyt 21 000 tegn (omtrent 10 sider) pluss litteraturliste, et lengre debattinnlegg / aviskronikk (ca. 4000–5000 tegn) og en litteraturkritikk/ omfattende bokomtale (3000–4000 tegn). Ved alle arbeidene skal det ligge et kort notat der studenten gjør rede for tenkt publiseringskanal og målgruppe. Det gis ikke delkarakterer, men en samlet karakter på mappen.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av mappene.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Pensumliste

* Finnes i digitalt kompendium .

Andersen, P. T. (1987). Kritikk og kriterier. Vinduet , (3), 17–25. *

Bourdieu, P. (1995). Distinksjonen: En sosiologisk kritikk av dømmekraften . Oslo: Pax.
[Pensum: s. 11 - 72] *

Cawelti, J. G. (1995). Notater til en typologi for litterære formler. I A. Elgurén & A. Engelstad (Red.), Under lupen: Essays om kriminallitteratur (s. 100–121). Bergen: Fagbokforl. *

Elbeshausen, H. & Moring, C. (2008). Kulturelle læreprocesser: Læring i en kulturelt mangfoldig verden. I Andersen, J., Jochumsen, H. & Rasmussen, C. H., At forstå biblioteket: En introduktion til teoretiske perspektiver (s. 189-212). København: Danmarks Biblioteksforening & Danmarks Biblioteksskole.   

English, J. F. (2010). Everywhere and nowhere: The sociology of literature after «the sociology of literature». New Literary History , 41 (2), v–xxiii. *

Forslid, T., Helgason, J., Larsson, L., Lenemark, C., Ohlsson, A. & Steiner, A. (2015). Introduktion. I Höstens böcker: Litterära värdeförhandlingar 2013 . Göteborg: Makadam.
[Pensum s. 9-20]. *

Hagen, E. B. (2004). Litteraturkritikk: En introduksjon . Oslo: Universitetsforl.
[Pensum: s. 25 – 49]. Oria

Jochumsen, H. & Rasmussen, C. H. (2008). Med Bourdieu på biblioteket: En introduktion til habitus, kapitalformer og felt. I Andersen, J., Jochumsen, H. & Rasmussen, C. H., At forstå biblioteket: En introduktion til teoretiske perspektiver (s. 119-137). København: Danmarks Biblioteksforening & Danmarks Biblioteksskole.

Kann-Christensen, N. (2008). Institutionel teori: Rationalitet, isomorfi og løse koblinger i biblioteksvæsnet. I Andersen, J., Jochumsen, H. & Rasmussen, C. H., At forstå biblioteket: En introduktion til teoretiske perspektiver (s. 139-157). København: Danmarks Biblioteksforening & Danmarks Biblioteksskole.

Kittang, A. (2009). Diktekunstens relasjonar: Estetikk, kultur, politikk . [Oslo]: Gyldendal.
[Pensum: s. 72 - 95]. * 

Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven). Hentet 13. mai 2016 fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108

Murray, S. (2015). Charting the digital literary sphere. Contemporary literature, 56 (2), 311–339. *

Naper, C. (2009). Fra mangfold til enfold: Norsk litteraturpolitikk og norske lesevaner i forandring. Hentet 13. mai 2016 fra https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/337/2/482834.pdf 

Oterholm, K. & Skjerdingstad, K. I. (2011). Å tenke kvalitet. I R. Audunson (Red.), Krysspeilinger: Perspektiver på bibliotek- og informasjonsvitenskap (s. 37–63). [Oslo]: ABM-media. *

Rasmussen, C. H. & Jochumsen, H. (2008). Ej blot til oplysning: Biblioteket i oplevelsessamfundet. I Andersen, J., Jochumsen, H. & Rasmussen, C. H., At forstå biblioteket: En introduktion til teoretiske perspektiver (s. 159-187). København: Danmarks Biblioteksforening & Danmarks Biblioteksskole. 

Rønning, H. & Slaatta. (2013). Makt og endring i den litterære institusjonen. I J. K. Smidt, T. Vold & K. Oterholm (Red.), Litteratursosiologiske perspektiv (s. 93-117). Oslo: Universitetsforlaget. * 

Skarpenes, O. (2007). Den «legitime kulturens» moralske forankring. Hentet 13. mai 2016 fra https://www.idunn.no/tfs/2007/04/den_legitime_kulturens_moralske_forankring 

Smidt, J. K. (2013). Hva er litteratursosiologi?: Teoretiske perspektiv. I J. K. Smidt, T. Vold & K. Oterholm (Red.), Litteratursosiologiske perspektiv (s. 21–62). Oslo: Universitetsforl.* 

Smidt, J. K. (2013). Utviklingen av litteratursosiologisk forskning i Norge. I J. K. Smidt, T. Vold & K. Oterholm (Red.), Litteratursosiologiske perspektiv (s. 63-88). Oslo: Universitetsforl. *

Steinfeldt, T. (2009). Norsk kanon og kanondannelse - historiske linjer, aktuelle konflikter og utfordringer. TijdSchrift voor Skandinavistiek , 30 (1), 167–191. Hentet 7. mai 2015 fra http://dpc.uba.uva.nl/cgi/t/text/get-pdf?idno=m3001a10;c=tvs

Svedjedal, J. (2000). Introduction. Hentet 13. mai 2016 fra littvet.uu.se/forskning/Publikationer,+avhandlingar+och+uppsatser/skrifter_littsoc/literary_web_introduction/

Svedjedal, J. (2012). Det litteratursociologiska perspektivet: Om en forskningstradition och dess grundantaganden. Hentet 17. juli 2017 fra http://nordicom.statsbiblioteket.dk/ncom/da/publications/det-litteratursociologiska-perspektivet(cb12caac-5acd-4a13-abaa-381547fefc2f)/export.html

Söderlund, P. (2012). Med livet som insats: Om bokprat på internet. I U. Carlsson & J. Johannisson (Red.), Läsarnas marknad, marknadens läsare : en forskningsantologi (s. 175–187). Göteborg: Nordicom. *

Thon, J. H. (2005). Litteratur og samfunn. Edda , (3). Hentet fra http://www.idunn.no/ts/edda/2005/03/leder_litteratur_og_samfunn

Åmås, K. O. (2002). Ti teser for en kritisk kulturjournalistikk. Samtiden , (2), 2–3. 

Litterære tekster

Borchgrevink, A. S. (2012). En norsk tragedie : Anders Behring Breivik og veien til Utøya . Oslo: Gyldendal.

Hjorth, V. (2016). Arv og miljø. Oslo: Cappelen Damm

Poe, E. A. (1997). Mordene i Rue Morgue. I N. Nordberg (Red.), Mordene i Rue Morgue og andre selsomme fortellinger (s. 85–135). [Oslo]: Den norske bokklubben.

(Pensumliste ajour: 12.06.17)

Om emnet

Sociology of literature Masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap 15 stp. Høst Norsk 2017

Søk på enkeltemne

Du kan søke opptak til dette emnet uten å være tatt opp på masterprogrammet.

Søk opptak 25. august 2017

Samme opptakskrav som til master i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

Gjennomsnittskarakteren for de eksamener som inngår i den faglige fordypningen på 80 studiepoeng må være C eller bedre. Der det faglige grunnlaget er vurdert med andre vurderingsuttrykk, er minstekravet for opptak gjennomsnittskarakteren 2,7 eller bedre ved en gradert skala, eller resultatet bestått ved ugradert vurderingsuttrykk. Ved blandet karakteruttrykk for opptaksgrunnlaget må snittet tilsvare tallverdien for C, slik det fremgår av poengtabellen i § 5 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus .

Uke 37 Pilestredet 48 Semesteravgift: 820 kr.
Denne består av en semesteravgift til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) og kopiavgift.
Publisert: Oppdatert: