HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

MJ4700 Språk og diskurs i journalistikken

Innledning

Tekst- og diskursanalyse av journalistikk kan gi oss kritisk bevissthet om hvordan pressen og andre aktører i samfunnet tenker om verden. Slik analyse kan belyse hvordan bestemte skrivemåter er med på å reprodusere eller forandre vante tankemønstre. I dette emnet skal studentene utvikle sin kunnskap om journalistspråket og de journalistiske sjangrene. De skal opparbeide seg en økt bevissthet om ulike sider ved journalistspråket slik det har vokst fram over tid i medier som avis, radio, fjernsyn og internett. Studentene skal dessuten oppnå innsikt i og utvikle forståelse for hvordan journalistiske tekster kan avdekke eller tilsløre maktforhold i samfunnet.

Opptakskrav for enkeltemnestudenter

For personer som søker opptak til enkeltemne er grunnlaget enten en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende. Gjennomsnittskarakteren for de eksamener som inngår i det faglige grunnlaget må være C eller bedre, jamfør forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har avansert kunnskap om sentrale begreper og analyseredskaper innenfor tekstanalyse
  • har innsikt i journalistikkforskning der tekstanalyse, sjangerteori, diskursanalyse og språkanalyse har en sentral plass
  • har kunnskap om journalistspråket innen ulike medier som radio, avis, fjernsyn og internett og kjennskap til kommunikasjonsmodeller og språkmodeller som kan forklare utviklingen av journalistspråket

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere journalistiske tekster metodisk og kritisk
  • kan anvende tekst- og diskursanalytiske teorier og metoder i egen forskning
  • kan reflektere kritisk over journalistspråket i en historisk kontekst
  • kan analysere både verbalspråk og billedspråk i journalistikk
  • kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kritisk språkforståelse av journalistikk
  • kan kommunisere faglige problemstillinger innenfor fagområdet og bidra til prosjekter der tekst- og diskursanalyse står sentralt

Generell kompetanse

Studenten

  • har evne til å analysere journalistspråklige fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
  • har kompetanse i å presentere analyser av journalistisk materiale med bakgrunn i akademiske metoder knyttet til tekst- og diskursanalyse, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
  • har kompetanse til selvstendig forskningsarbeid innen feltet språk og diskurs gjennom konkret analysearbeid på solid teoretisk og metodologisk grunn

Innhold

  • Diskursanalyse i forskningsprosjekter.
  • Sjangerbegrepet i journalistikken.
  • Narrativ analyse av journalistikk.
  • Representasjoner av de andre i reportasjen.
  • Analyse av diskursen i løssalgstabloider.
  • Visuell kommunikasjon.
  • Analyse av diskursen i nettaviser.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen er fordelt på to fulle uker. Samlingene kan ha avgrenset tematikk, men det er en tråd i emnet som helhet med problemstillinger knyttet til journalistspråket. Samlingene vil være en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner og pensumseminar med bidrag fra emnedeltakerne.

Detaljert undervisningsopplegg publiseres ved semesterstart.

Vurdering og sensur

Individuell tidagers hjemmeeksamen. Besvarelsene skal være 15 til 20 sider i 12 punkt Times New Roman og 1,5 linjeavstand.

Besvarelsene vurderes av en ekstern og en intern sensor. Det benyttes gradert skala med A-E for bestått og F for ikke bestått. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Pensumliste

Under revisjon.

  • Alnæs, Jørgen (2015). «Sanne historier. Fortellingen som argumentasjon.» Kap. 3 i Hornmoen, H., Roksvold. T. og Alnæs,.J: Individet i journalistikken . Oslo: Cappelen Damm Akademisk s. 52-67 (15. s.)*
  • Berge, Kjell Lars (1997): Communication. I: P. Lemarque (ed.): Concise encyclopedia of philosophy of language . Pergamon press: London. (6 s.)*
  • Eide, Elisabeth (2011): “An Editorial that Shook the World …Global Solidarity vs. Editorial Autonomy”, pp. 125-144 I: Eide. E, Kunelius. R (red.): Media Meets Climate The Global Challenge for Journalism. (19 s.)*
  • Eide, Elisabeth (2012) «Møteversjoner fra Rommen skole» i Alghasi, Sharam, Eide, Elisabeth og Eriksen, Thomas Hylland (red.) Den globale drabantbyen. Groruddalen og det nye Norge. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 248 – 264 (16 s.)
  • Hornmoen, Harald (2010), "Making us see science". Visual images in popular science articles and science journalism. Journalistica , Nr. 2 2010, (20 s.)*
  • Hornmoen, Harald (2016), "Environmentally friendly oil and gas  production” Analyzing Governmental Argumentation and Press Deliberation on Oil Policy". Environmental Communication: A Journal of Nature and Culture. doi: 10.1080/17524032.2016.1149086 * (15 s.)
  • Hågvar, Yngve Benestad (2007): Å forstå avisa. Innføring i praktisk presseanalyse . Fagbokforlaget. Kap. 1, 2 og 3 (100 s.)
  • Hågvar, Yngve Benestad (2015). «Den lille mann. Casefortellinger på papir og nett.». Kap.  14 i Hornmoen, H., Roksvold. T. og Alnæs,.J: Individet i journalistikken . Oslo: Cappelen Damm Akademisk s. 254-272 (18 s.)*
  • Hågvar, Yngve Benestad (2013), “Djevelen Ligger I Diskursen - En Kritisk Diskursanalyse Av Marte Krogh-Saken I VG.” Norsk Medietidsskrift 20 (03): 200–221. (21 s.)*
  • Johansen, Anders (2002): Talerens troverdighet: tekniske og kulturelle betingelser for politisk retorikk . Universitetsforlaget. Kap.: Introduksjon og Talekunst og kommunikasjonssituasjon (48 s.)
  • Jørgensen, Charlotte, Merete Onsberg (1999): Praktisk argumentation . Teknisk Forlag. Kap. 1 Argumentmodellen (20 s.)*
  • Jørgensen, Marianne Winther & Louise Phillips (1999): Diskursanalyse som teori og metode , Samfundslitteratur Roskilde Universitetsforlag. Kap. 1, 2 og 3 (92 s.)
  • McNair, Brian (1998): The Sociology of Journalism . London: Arnold (166 s.)
  • Roksvold, Thore (2007), «Truverdighet mellom linjene». I: Nordicom Information 1, 2007 , (14 s.)*
  • Skovholt, Karianne, Veum, Aslaug (2014), Tekstanalyse. Ei Innføring . Oslo: Cappelen Damm Akademisk (169 sider)
  • Wodak, Ruth (2006). «What CDA is about». Kap. 1 i Wodak, R., Meyer. M. (eds.) Methods of Critical Discourse Analysis. London: Sage *  

Til sammen 758 sider.

 *Artiklene/kapitlene blir samlet i et kompendium som gjøres tilgjengelig i Fronter.

(Pensumliste ajour: August 2016)

Om emnet

Language and Discourse in Journalism Masterstudium i journalistikk 10 stp. Annenhver vår eller høst Norsk 2017

Søk på enkeltemne

Du kan søke på emnet uten å være tatt opp på masterprogrammet. Les mer om hvordan opptaket foregår og søke opptak.

Søk opptak

For personer som søker opptak til enkeltemne er grunnlaget enten en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende. Gjennomsnittskarakteren må være C eller bedre, jamfør   forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

10. september Pilestredet Semesteravgift: 840 kr.
Denne består av en semesteravgift til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) og kopiavgift.
Publisert: Oppdatert: