HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

SFB4000 Teoretiske perspektiver på familier. Kunnskapsgrunnlag for behandlingsarbeid

Innledning

I dette emnet skal studentene tilegne seg solid kunnskap og fordypet forståelse av samspill mellom samfunn, familie og individ ut fra ulike teoretiske perspektiver. Det vil presenteres tilnærmingsperspektiver på familier som kan være nyttig i behandlingsarbeid, blant annet familie forstått som system og/eller som en samling av individer med individuelle rettigheter. Familiebegrepet vil bli analysert som situert i tid og rom, det vil si at normativ kunnskap om familier vil bli sett i en historisk og kulturell kontekst.

Forkunnskapskrav

Emnet bygger videre på emnet Samfunnsvitenskapelig teori.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emne har studentene følgende kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene har

  • kunnskap om den vestlige familiens historiske endringer
  • inngående kunnskap om velferdsstaten og familien
  • fordypet kunnskap om barn i familier, blant annet om hvordan kjønn, klasse og etnisitet påvirker forståelse av barn, foreldre og familie
  • kunnskap om hvordan levekår påvirker barns og familiers hverdagsliv

Ferdigheter

Studentene kan

  • reflektere over normativitet ved familieterapifeltet
  • analysere familier ut i fra ulike perspektiver
  • analysere barn og foreldre ut i fra ulike perspektiver
  • analysere kompleksiteten i familieterapifeltet ved hjelp av ulike teoretiske tilnærminger
  • koble teoretisk kompetanse og erfaringer fra ulike praksissituasjoner

Generell kunnskap

Studentene kan

  • å analysere familierelaterte fenomener ut i fra ulike perspektiver
  • å tenke etisk når forskning formidles

Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Individuell hjemmeeksamen over syv dager over oppgitt tema (10 +/- ti prosent). Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor brukes ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et utvalg på 20 prosent av besvarelsene. Utvalget skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. En gradert skala med fem trinn benyttes, fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Pensumliste

*Alwin, D. F. (2004) Parenting practices. I Scott, J., Treas, J. og Richards, M. The Blackwell Companion to the Sociology of Families. Blackwell Publishing. Kap 9, 142-154, (12 s.)

*Andenæs, A. (2004). Hvorfor ser vi ikke fattigdommen? Fra en undersøkelse om barn som blir plassert utenfor hjemmet.  Nordisk Sosialt Arbeid, 1(24), 19–33 (14 s.)

*Annfelt, T. (2007). Heteronormal nok? Heteronormering som veileder for norsk familiepolitikk. I: Annfelt, T. & Andersen, B. Når heteronormativiteten må forklare seg. Tapir Akademiske forlag. S. 97-124 (27 sider)

*Beck, U. & Beck-Gernsheim, E. (2002) On the way to a post-familial family. I Individualization. Sage Publications. Kap. 6: 85-98 (13 s.)

*Bjerrum Nielsen, H. (2003). Historical, cultural and emotional meanings: Interviews with young girls in three generations, NORA, Nordic Journal of Feminist and Gender Research, 11:1, 14-26, DOI: 10.1080/08038740307276 (12 s.)

*Bourdieu, P. (1996) On the Family as Realized Category. Theory, Culture & Society Vol. 13(3): 19-26 (8 s.)

*Brannen, J., Heptinstall, E. og Bhopal, K. (2000) Connecting children. Care and family life in later childhood. London: Routledge/Falmer. Kap. 1 og kap. 10, (34 s.)

*Burman, E. (2005) Discourses of the child. I Jenks, C. (ed.) (2005) Childhood. Critical concepts in sociology. Volume III, 26-39. Routledge (13 s.).

*Davidoff, L. et al. (1999). Untold stories: Family silences. I Davidoff, L. et al. The family story. I Blood, contract and intimacy, 1830-1960. London: Longman, s. 244-265. (21 s.)

Ellingsæter, A. L. og Widerberg K. (red.) (2012). Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver. Oslo: Gyldendal akademiske.
Kap. 1(13-27) Anne Lise Ellingsæter: Innledning: Velferdsstatens familier
Kap. 3 ( 55-73) Turid Noack og Torkild Hovde Lyngstad: Samlivsrevolusjonen
Kap. 4 (76-96) Arnlaug Leira: Omsorgens institusjoner, omsorgens kjønn
Kap. 5 (99-119) Anne Lise Ellingsæter: Familiepolitikk i klassesamfunnet
Kap. 11 (242-261) May-Linda Magnussen: Menns forsørgerarbeid
Kap. 14 (309-327) Knut Oftung: Script for farskap – en utfordring for skilte fedre
Kap. 15 (330-346) Karin Widerberg og Tone Kummen: Flere skilsmisser – flere hjem
(Til sammen: 126 sider).

*Finch, J. (2007). Displaying families. Sociology 41(1): 65-81 (16 s.)

*Gabb, J. (2008) Researching intimacy in families. Kap. 2 og kap. 4 (28 s.)

*Gabb, J. (2011). Troubling displays: The affect of gender, sexuality and class. I Dermott, E. og Seymour, J. Displaying families. A new concept for the sociology of family life. Palgrave Macmillan s. 38-57 (19 s.)

*Haugli, T. (2007) ”Lov om barn og foreldre” i Jussens venner, nr 6: 8-23. (15 s.)

*Heaphy, B. (2011) Critical relational Displays. I Dermott, E. og Seymour, J. Displaying families. A new concept for the sociology of family life. Palgrave Macmillan s. 19-37 (18 s.)

*Hennum, N. (2004) Å formidle seg selv som kjærlig mor og far i en norsk kontekst. Fokus på familien #3 :147-157 (10 s.)

*Hennum, N. (2010) ’Mot en standardisering av voksenhet? Barn som redskap i statens disiplinering av voksne’. Sosiologi i Dag 40 (1-2): 57-75 (20 s.)

*Herlofson, K. & Hagestad, G.O. (2012) Transformations in the role of grandparents across the welfare states, in: Arber, S. & Timonen V. (2012) Contemporary grandparenting. Changing family relationships in global contexts, Bristol UK & Chicago US: The Policy Press (22 s.)

*Lareau, A. (2003) Unequal Childhoods. Class, Race and family life. University of California press Kapittel 1 (13 s.)

*Levin, Irene (1997) Stepfamily as project. Marriage & Family Review. Vol 26, No1/2, 123-133 (10 s.)

*Mulari, D. (2009) “Den andra” familjen: Genus, nation och migration. I Fink, J. og Lundqvist, Å. (red.) Välfärd, genus och familj. Malmø: Liber AB. Kap. 8, 201-224, (23 s.) 

*Nyheim Solbrække, K. & Aarseth, H. (2006). Samfunnsvitenskapenes forståelser av kjønn. I: Lorentzen, J. & Mühleisen, W. Kjønnsforskning. Universitetsforlaget. 63-72 (9 s.)

*Plantin, L. (2007) Different classes, different fathers? Community, Work & Family 10:1, 93-110 (17 s.)

*Prout, A. (2005) The dualities of the social. I Prout, A. (ed.) (2005) The Future of Childhood. Towards the Interdisciplinary Study of Children. Routledge Farmer (kapittel 3, 24 s.)

*Pryor, J. and Trinder, L. (2004) Children, families and divorce. I Scott, J., Treas, J. og Richards, M. The Blackwell Companion to the Sociology of Families. Blackwell Publishing. Kap. 19, 323-339, (16 s.)

*Rober, P. & og Seltzer, M. (2010). Avoiding colonizer positions in the therapy room: some ideas about the challenges dealing with the dialectic of misery and resources in families. Family Process 49: 123-137 (14 s.)

*Rose, N. (2005) The young citizen. I Jenks, C. Childhood. Critical concepts in sociology. Volume III, 57-67-39. Routledge (20 s.).

*Roseneil, S. & Budgeon, S. (2004) Cultures of intimacy and care beyond the ‘family’: Personal life and social change in the early 21st century. Current Sociology 52 Vol 2: 135-159 (24 s.)

*Seltzer, W. (2005) Norwegian families from a psychocultural perspective. A challenge to therapeutic theory and practice. I Roopnarine, J. og Gielen, U.: Families in global perspectives. New York: Pearson AB. Kap. 15, 259-276 (17 s.)

*Smart, C. & Shipman, B. (2004) Visions in monochrome: Families, marriage and the individualization thesis. The British Journal of Sociology Vol.55, Issue 4: 491-509 (18 s.)

*Solem, M. B. (2011). Meaning Making and Avoidance in Parenting. Qualitative Social Work. Online first 28.November 2011, DOI: 10.1177/1473325011424643 (16 s.)

*Stefansen, K. (2008) Et uendelig ansvar. Kap. 2. Om foreldreskap i middelklassen. I: Bø, B. P. & Olsen, B. R. Utfordrende foreldreskap – under ulike livsbetingelser og tradisjoner. Gyldendal Akademisk. 27-49 (22 s.)

*Stornæss Skotte, P. (2016). Colligation in child welfare work: Decision-making in the case on the tipping point. Qualitative Social Work. Online first August 2016. DOI: 10.1177/1473325016654558 (18 s.)

*Vike, H. & Eide, K. (2009). Kulturanalyse, minoritetsperspektiv og psykososialt arbeid. I Eide, K. et al. (red.) Over profesjonelle barrierer: et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Gyldendal Akademisk. s. 13-37 (24 s.)

Aarseth, H. (2011) Moderne familieliv. Den likestilte familiens motivasjonsformer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (100 s.)

Anbefalt tilleggslitteratur

Arber, S. & Timonen V. (2012) Contemporary grandparenting. Changing family relationships in global contexts, Bristol UK & Chicago US: The Policy Press

Brannen, J., Heptinstall, E. og Bhopal, K. (2000) Connecting children. Care and family life in later childhood. London: Routledge/Falmer

Dermott, E. & Seymour, J. (2011) Displaying families. A new concept for the sociology of family life. Palgrave MacMillan studies

Jenks, C. (ed.) (2005) Childhood. Critical concepts in sociology. Routledge publications

Lareau, A. (2003) Unequal Childhoods. Class, Race and family life. University of California Press

Lorentzen, Per (2015). Ansvar og etikk i miljøarbeid. En relasjonell tilnærming. 2. utgave, Universitetsforlaget

McCarthy J. R., Hooper C-A & Gillies V. (eds.) (2013) Family Troubles? Exploring Changes and Challenges in the Family Lives of Children and Young People. Bristol: The Policy Press

Scott, J., Treas, J. og Richards, M. (2004) The Blackwell Companion to the Sociology of Families. Blackwell Publishing

Øfsti, A. K. S. (2010) Parterapi. Kjærlighet, intimitet og samliv i en brytningstid. Universitetsforlaget

(Pensumliste ajour: 1.september 2016)

Om emnet

Theoretical approaches to family: The Knowledge base for therapeutic work Master i sosialfag - Studieretning familiebehandling 10 stp. 3. Norsk 2017
Publisert: Oppdatert: