HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

SFV4300 Interseksjonalitet som teoretisk, metodisk og praktisk analyseredskap i sosialfaglig arbeid

Innhold

I samfunnsvitenskapene har sosiale kategorier som kjønn, sosial klasse, etnisitet, ’rase’, seksualitet og alder tradisjonelt utgjort atskilte forskningsområder, gjerne knyttet an til ulike teorier. Et resultat av denne inndelingen har vært at slike kategorier ofte framstilles som isolerte variabler i menneskers liv. Kritikk som er reist mot slike forståelser er at de ikke i tilstrekkelig grad ivaretar den dynamikken som oppstår når flere kategorier virker sammen. Er det kategorien ’mann’ eller kategorien ’etnisk minoritet’ som tillegges vekt? Tilbyr kategorien ’kvinne’ det samme mulighetsrommet for alle som tilordnes eller identifiserer seg med denne kategorien? Får kategoriene ’ung’, ’gutt’, ’innvandrer’ andre betydninger knyttet til seg enn ’ung’, ’gutt’, norsk’? Emnet gjennomgår teorier som adresserer hvordan slike kategorier får vekslende betydninger avhengig av andre, samtidige kategoritilhørigheter. På bakgrunn av dette tilbyr emnet teoretiske, metodiske og praktiske muligheter til å utforske dynamikk som oppstår i samspillet mellom sentrale sosiale kategorier. Gjennom hele emnet vil vi arbeide med å gjøre denne typen analyser relevante for sosialfaglig arbeid i bred forstand.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført kurset har kandidaten følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskaper

Studenten har

  • kunnskap om klassiske og nyere teoretiske bidrag til forståelse av framtredende sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, ’rase’, sosial klasse, seksuell orientering og alder
  • kunnskap om makt- og kategoriseringsprosesser som bidrar til forming av de aktuelle kategoriene i vår tid
  • innsikt i samvirke (intersection) mellom kategoriers utforminger og betydninger i ulike sosiokulturelle kontekster
  • forståelse av hvordan sosiale kategorier og samvirke dem i mellom har betydning for profesjonelle så vel som ulike brukergruppers betingelser og sosiale handlingsrom

Ferdigheter

Studenten

  • behersker analytiske innfallsvinkler og framgangsmåter som er egnet til å analysere implisitte og eksplisitte forståelser og teoretiske bidrag så vel som empiriske fenomener innen sosialt arbeids ulike felt i et interseksjonalitetsperspektiv
  • kan benytte kunnskap om de aktuelle sosiale kategorier og deres samvirke i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids yrkesfelt og/eller ulike brukergrupper samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner

Organisering og arbeidsmåter

Undervisningen gis som forelesninger og plenumsdiskusjoner. Studentene vil bli organisert/organisere seg i grupper som arbeider med tekster og framlegg.

Vurdering. Vurderingsuttrykk

Studentene skal ha en seks timers individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 20 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Pensumliste

*Aadnanes, Margrete. 2017. “Social workers’ challenges in the assessment of child abuse and maltreatment: intersections of class and ethnicity in child protection cases.” Critical and radical Social work, Volume 5, number 3 (335 – 350). 16 sider

*Andersen, Lotte C. og Helene Aarseth. 2012. Den likestilte familien i et klasseperspektiv: Mellom selvutfoldelse og fellesskap. I Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver, red. Anne Lise Ellingsæter og Karin Widerberg, 191–214, Oslo: Universitetsforlaget. 23 s.

*Ashcroft, Bill and Pal Ahluwalia. 1999. Edward Said. The paradox of identity. London and New York: Routledge. Kap. 3, s. 57–86. 29 s.

*Bê, Ana. 2012. Feminism and disability. A cartography of multiplicity. I Routledge handbook of disability studies , eds. Nick Watson, Alan Roulstone and Carol Thomas. London & N.Y.: Routledge. Chap. 27, s. 363–375. 12 s.

*Beauvoir, Simone de. 2000. Det annet kjønn. Oversatt av Bente Christiansen. Oslo: Pax Forlag A/S. Opprinnelig publisert som Le deuxième sexe I, II (Paris: Éditions Gallimard, 1949). S. 33–48. 15 s.

*Berg, Anne-Jorunn, Anne Britt Flemmen og Berit Gullikstad. 2010. Innledning: Interseksjonalitet, flertydighet og metodologiske utfordringer. I Likestilte norskheter. Om kjønn og etnisitet , red. Anne-Jorunn Berg, Anne Britt Flemmen og Berit Gullikstad. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. S. 11-37. 26 s.

*Bjørby, Pål. 2001. Queer-teori: Asymmetriske identiteter. I Norsk homoforskning , red. Marianne C. Brantsæter, Turid Eikvam, Reidar Kjær, Knut Olav Åmås, 325–354, Oslo: Universitetsforlaget. 30 s.  

*Breivik, Jan-Kåre. 2008. Intersektionalitet och socialkonstructivism. I Bara funktionshindrad? Funktionshinder och intersektionalitet, red. Lars Grönvik och Morten Söder. Kap. 8, s. 155-170. 15 s.

*Butler, Judith. 1990/1999. Gender trouble. Feminism and the subversion of identity . London: Routledge. Kap. 1, Subjects of sex/gender/desire. S. 3–44. 30 s.

*Crenshaw, Kimberlé Williams. 2006. Mapping the margins. Intersectionality, identity  politics and violence against women of color. Kvinder, køn & forskning, 2-3: 7-20. 13 s.

*Christensen, Ann-Dorte og Sune Qvotrup Jensen. 2012. Doing Intersectional Analysis: Methodological Implications for Qualitative Research. NORA, 20:2, 109-125. 16 s.

*Christensen, Ann-Dorte & Sune Qvotrup Jensen. 2014. Combining hegemonic masculinity and intersectionality.  NORMA: International Journal of Masculinity Studies, 9:1, 60-75. 15 s.

*Connell, Raewyn. 2014. Margin becoming centre: for a world-centered rethinking of masculinities. NORMA: International Journal of Masculinity Studies, 9:4, 217-231, 14 s.

*Faber, Stine Thidemann. 2006. Klassernes fortsatte forsvinden. Kvinder, køn & forskning, 2-3: 81-104, 23 s.

*Fahlgren, Siv og Lena Sawyer. 2005. Maktrelationer och normaliseringsprocesser i välfärdsstaten, Kvinnovetenskaplig tidskrift, 2-3, 95-106, 11 s.

*Gulbrandsen, Liv Mette. 2006. Fra småjenter til ungjenter. Heteroseksualitet som normativ utviklingsretning. I: Kvinneforskning 4: 5–20. 16 s.

*Gulbrandsen, Liv Mette og Marita Østereng. 2011. Barnevernets omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere: En arena for konstituering og formidling av norskhet. Sosiologi i dag,  41:3-4, s. 88-107. 19 s.

*Gullestad, Marianne. 2002. Det norske sett med nye øyne. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6, Striden om ordet neger. S. 174 – 217. 43 s.

*Jacobsen, Christine M. 2004. Negotiating gender: Discourse and practice among young Muslims in Norway. Tidsskrift for kirke, religion og samfunn 17, nr. 1: 5–28. 24 s.

*Krekula, Clary, Anna-Liisa Närvänen og Elisabet Näsman. 2005. Ålder i intersektionell analys. Kvinnovetenskaplig tidskrift 2, nr. 3: 79–94. 16 s.

*Larsen, Nanna Brink. 2006. Fra ’interkulturelle kompetencer’ til et intersektionelt blikk. –Om socialarbejderes sans for arabisktalende mødres positioner. Kvinder, køn & forskning, 2-3:57-68, 11 s.

*Lorentzen, Jørgen. 2011. Masculinities, power and change. Norma:Nordicjournal for Masculinity Studies , no. 2, s. 111- 123. 12 s.

*Mattson, Tina. 2015. Mot en kompleks förståelse. I Intersektionalitet i socialt arbete. Teori, reflektion och praxis . Gleerups: Malmö. Kap. 1, s. 19 – 29. 11 s.

*Mattson, Tina. 2015. Konstruktion, struktur och kategorisering. I Intersektionalitet i socialt arbete. Teori, reflektion och praxis . Gleerups: Malmö. Kap. 2, s. 31 – 46. 16 s.

*Mattson, Tina. 2015. Klass, ekonomisk ojämlikhet och komplex konstruktion. I Intersektionalitet i socialt arbete. Teori, reflektion och praxis. Gleerups: Malmö. Kap. 5, s. 73 – 81. 9 s.

*Moi, Toril. 2000. Innledende essay. I Det annet kjønn, de Beauvoir . Oversatt av Bente Christiansen. Oslo: Pax Forlag A/S. Opprinnelig publisert som Le deuxième sexe I, II (Paris: Éditions Gallimard, 1949). S.7–29. 22s.

*Nilsson, Magnus, Jan-Erik Hagberg and Eva Jeppson Grassman. 2013. To age as a man: Ageing and masculinity in a small rural community in Sweden. Norma: Nordicjournal for Masculinity Studies , 8:1, 58-76. 18 s.

*Ohnstad, Anbjørg. 2001. Psykologiens fortellinger om lesbiske – og kvinnenes egne fortellinger. I Norsk homoforskning , red. Marianne C. Brantsæter, Turid Eikvam, Reidar Kjær, Knut Olav Åmås, 214–237, Oslo: Universitetsforlaget. 24 s.

*Prieur, Annick & Moseng, Bera U. 2000. “Sorry, we don’t speak Queer”: En kritisk kommentar til queer teori. Kvinneforskning 24, nr. 3-4: 140–155. 15 s.

Rugkåsa, Marianne. 2012. Likhetens dilemma. Om sivilisering og integrasjon i den velferdsambisiøse norske stat. Oslo: Gyldendal Akademisk. S. 13–181, 168 s.

*Said, Edward W. 2004. Orientalismen. Vestlige oppfatninger av Orienten. Oversatt av Anne Aabakken. Oslo: Cappelen. Opprinnelig publisert som Orientalism. Western conceptions of the Orient (1978): 1–39. 28 s.

*Shuttleworth, Russell, Nikki Wedgewood and Nathan J. Wilson. 2012. The dilemma of disabled masculinity. Men and Masculinities, 15:2, 174-194. 20 s.

*Skilbrei, May-Len. 2010. Den som står med begge beina planta på jorda står stille: Om kjønn og klassereiser. I Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet, red. Kenneth Dahlgren og Jørn Ljunggren, 43–57, Oslo: Universitetsforlaget. 14 s.

*Staunæs, Dorthe. 2003. Where have all the subjects gone? Bringing together the concepts of intersectionality and subjectification. Nora 2, 11:101–110. 9 s.

* Staunæs, Dorthe og Dorte Marie Søndergaard. 2006. Intersektionalitet – udsat for teoretisk justering. Kvinder, køn & forskning, 2-3: 43-56. 13 s.

*Suárez, Zulema E., Peter A. Newman & Beth Glover Reed. 2008. Critical Consciousness and cross-cultural/intersectional social work practice: A case analysis. Families in society: The journal of contemporary social services, 407-417. 10 s.

*Söder, Morten og Lars Grönvik. 2008. Intersektionalitet och funktionshinder. I Bara funktionshindrad? Funktionshinder och intersektionalitet, red. Lars Grönvik och Morten Söder. Kap. 1, s. 9- 24. 13 s.

*Thorbjørnsrud, Berit. 2008. Kritikk av relativismekritikken. Samtiden 1:98-104. Til sammen 6 s.

*Vassenden, Anders. 2011. Hvorfor en sosiologi om norskhet må holde norskheter fra hverandre. Sosiologi i dag, 41, 3-4:156 – 182. Til sammen 26 s.

*West, Candace og Zimmerman, Don. 1987. Doing gender. Gen der & Society 1, 2: 125–151. 26 s.

*Ålund, Aleksandra. 2007. Migration och socialt medborgarskap. I Nordisk sosialt arbeid 4: 280–294. 18 s.

(Pensumliste ajour: Godkjent av studieleder 22.02.18)

Om emnet

Intersectionality as a Theoretical, Methodical and Practical Analytic Tool in Social Work Master i sosialfag-studieretning sosialt arbeid, barnevern 10 stp. 2. Norsk 2017

Søk opptak

Du kan søke opptak til dette emnet utenom masterutdanningen.  Les mer her.

Søk opptak Opptak etter "først-til-mølla"-prinsippet. Opptaket stenges 08.februar 2018

Samme opptakskrav som til master i sosialt arbeid og barnevern, samt gjennomsnittskarakter C fra bachelorgraden.

09. mars 2018 Pilestredet, Oslo Semesteravgift 860 kr.
Utgifter til pensumlitteratur kommer i tillegg.
Publisert: Oppdatert: