HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

SFV4500 Velferd som tekst. Språkets makt i forvaltningen

Innledning

Velferdsstaten virker og eksisterer gjennom et vell av tekster. Tekster så forskjellige som NOUer, journaler, Stortingsmeldinger, nyhetsreportasjer og møtereferater bidrar til å forme politikk og påvirker viktige beslutningsprosesser. Hvordan en «klient», «bruker», «pasient» eller «beboer» fremstilles i en journal kan få avgjørende betydning for personens videre liv. Emnet fokuserer på språk som en maktfaktor i velferdsstaten og i de ansatte i velferdsforvaltningens møte med den enkelte klient.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgende kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten har innsikt i

  • ulike tekstanalytiske tradisjoner
  • ulike teorier om makt og språk
  • ulike tekstsjangre med betydning for velferdssamfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan selvstendig

  • diskutere anvendeligheten av ulike tekstanalytiske metoder
  • analysere ulike velferdstekster
  • reflektere over språk og tekst som maktfaktorer innenfor velferdssamfunnet og i eget arbeid

Organisering og arbeidsmåter

Undervisningen er lagt opp med kombinasjon av forelesninger og praktisk analysearbeid i grupper og gjennom plenumsdiskusjoner. Studenten får et reflektert forhold til analyseredskapene gjennom selvstendig arbeid med ulike typer tekster.

Det praktiske analysearbeidet foregår i form av to skriveseminar. I forkant av første seminar leverer studenten inn et førsteutkast til essay. Det gis tilbakemelding fra seminaransvarlig på første seminar. I forkant av andre seminar leverer studenten et bearbeidet utkast av eget essay, og leser to medstudenters førsteutkast. På det andre seminaret skal studenten gi skriftlige og muntlige opponentkommentarer på disse. For å få opponentkommentarer og tilbakemelding fra seminarleder, forutsettes deltakelse i begge seminar

Vurdering

Studentene skal skrive et essay med utgangspunkt i en selvvalgt tekst. I essayet skal studentene analysere den selvvalgte teksten med utgangspunkt i en av analysemetodene på pensum. Valg av analysemetode skal begrunnes ut fra dens anvendelighet i forhold til valgte problemstilling og tekst.

Essayet skal være på ti sider +/- ti prosent. Midtveis i emnet vil studentene som deltar på skriveseminarene få tilbakemelding på et førsteutkast til essay fra henholdsvis to medstudenter og faglærer. Essayet bearbeides deretter videre og leveres til en fastsatt frist.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av essayene. Et uttrekk på 20 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innenfor de ulike karakteruttrykkene. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Pensumliste

Pensum er på 970 sider.

*Benestad, Yngve. 2007. Å forstå avisa. Innføring i praktisk presseanalyse . Bergen:Fagbokforlaget kap. 3: Her leter VG etter en god historie.

*Berge, Kjell Lars. 2003. Hvor er makten i teksten? I Maktens tekster , red. K. L. Berge, S. Meyer og T. A. Trippestad. Oslo: Gyldendal akademisk.

Bergström, G. og K. Boréus (red.) 2005. Textens mening och makt: metodbok i samhällsvetenskaplig text- och diskursanalys (Kap. 2, 3, 4, 6 og 7).

*Derrida, Jacques. 2002. The Declaration of Independence. I Negotiations: interventions and interviews, 1971-2001 . Stanford, Calif. : Stanford University Press.

*Engebretsen, Eivind. 2005. Barnevernet og de fremmedes ord – en nærlesning av journalnotater i en barnevernsak fra 1987-88. Barn nr. 1.

Engebretsen, Eivind og Marit Haldar 2010. Annerledeshet og medvirkning. Kapittel i Annerledeshet - Sårbarhetens språk og politikk , red. J. Kristeva, og E. Engebretsen. Oslo: Gyldendal Akademiske.

*Eriksen, Anne. 2003. National Pride, National Pollution. The Case of the Norwegian War Children.  Arv , 199-220.

*Gedde-Dahl, Trine. 2002. Å lese læreplaner. I Den Flerstemmige sakprosaen: nye tekstanalyser, red . J. Tønnesson og T. Gedde-Dahl.  Bergen: Fagbokforlaget.

*Hagelund, Anniken. 2003. The importance of being decent: political discourse on immigration in Norway 1970-2002 . Oslo: Unipax Institutt for samfunnsforskning (kap. 4:   Being against    Immigration. The Progress Party and the Politics of Decency)

*Haldar, Marit. 1998. Barndom på boks. Barn-TV i et historisk-ideologisk perspektiv. I Digital barndom, red. Haldar, M. og Frønes, I. Oslo: Ad Notam Gyldendal s. 187-207.

*Haldar, Marit. 2006. Kjærlighetskunnskap: Tolvåringers fortellinger om romantikk og familieliv. Avhandling for dr.polit-grad ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. s. 41-89.

*Haldar, Marit og Eivind Engebretsen 2009. Et nederlagsnarrativ. Sosiologi i dag. Nr. 4.

*Hall, Chris. 1997. Social work as narrative: storytelling and persuasion in professional texts , Aldershot: Ashgate, s. 45-73 (28 sider)

 Hanisch, Halvor. 2010. Annerledeshet og dødelighet. Kapittel i Annerledeshet - Sårbarhetens språk og politikk , red. Kristeva, J. og E. Engebretsen. Oslo: Gyldendal Akademiske

Ilstad, Janne Thu, Marit Haldar og Eivind Engebretsen 2010. Annerledeshet og språkpolitikk. Kapittel i Annerledeshet - Sårbarhetens språk og politikk , red. Kristeva, J. og E. Engebretsen. Oslo: Gyldendal Akademiske.

*Johansen, Anders. 2003. Talerens troverdighet. Tekniske og kulturelle betingelser for politisk retorikk . Oslo: Universitetsforlaget (Kap.: ”Teknikk og verdi”)

Jørgensen, Marianne Winter og Louise Phillips. 1999. Diskursanalyse som teori og metode. Roskilde Universitetsforlag: Samfundslitteratur, Frederiksberg. Kap. 1, 2 og 4 s. 9-72, 105-140.

Kleppe, Lise Cecilie og Engebretsen Eivind. Professional Responsibility and Human Rights at Asylum Reception Centres. I Nordic Journal of Human Rights. Vol. 28. Nr. 3-4. 2010.

*Neumann, Iver B. 2001, Diskursens effekter: UD, diplomati, globalisering. I Mening, materialitet, makt: En innføring i diskursanalyse . Oslo: Fagbokforlaget. Kap. 6, s. 133-165.

Aaslestad, Petter. 1997. Pasienten som tekst: fortellerrollen i psykiatriske journaler: Gaustad 1890 -1990 . [Oslo]: Tano Aschehoug, s. 11-98 

Anbefalt litteratur

Engebretsen, Eivind, 2007.  Hva sa klienten. Retorikken i barnevernets journaler . Oslo: Cappelen 

* Pensum merket med stjerne vil foreligge i et kompendium som kan kjøpes hos Akademika ved oppstart.

(Pensumliste ajour: Godkjent 1.september 2016)

Om emnet

The Power of Language in Social Welfare Administration Master i sosialfag, studieretning sosialt arbeid, barnevern 10 stp. 3. heltid og 3./5. deltid Norsk 2017

Søk opptak

Du kan søke opptak til dette emnet utenom masterutdanningen.

Søk opptak Opptak etter "først-til-mølla"-prinsippet. Opptaket stenges 15. august 2016

Samme opptakskrav som til master i sosialt arbeid og barnevern, samt gjennomsnittskarakter C fra bachelorgraden.

19.9.16 Stensberggata 26-28, Oslo Semesteravgift: 600 kroner.
Utgifter til pensumlitteratur kommer i tillegg.
Publisert: Oppdatert: