HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

SFV4800 Ungdataverkstedet

Innledning

SFV4800 "Ungdataverkstedet" er et tverrfaglig masteremne som knytter forskning, undervisning og praksisfeltet sammen, og som gir studenter mulighet til å arbeide med «ferske» kvantitative data fra kommunale ungdomsundersøkelser som brukes av forskere og av kommuner over hele Norge. Hvert år gjennomfører mer enn 100 kommuner og fylker en spørreskjemaundersøkelse blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring i sitt område (se www.ungdata.no for mer informasjon). Spørreskjema som brukes i disse Ungdata-undersøkelsene dekker tema som levekår, foreldre og venner, skole og framtid, fritid, helse og trivsel, tobakk og rus og spørsmål om lovbrudd, vold og annen risikoatferd. Fordi undersøkelsene inneholder et bredt spekter av variabler er den tverrfaglig relevant, og dataene brukes i dag som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og til forebyggende arbeid overfor ungdom.

Studentene som tar masteremnet «ungdataverkstedet» får mulighet til å praktisere kunnskap i kvantitativ metode på «ferske» data om ungdoms livssituasjon og levekår, de lærer å koble empiriske analyser med tematisk kunnskap om ungdomssosiologiske emner, får kontakt med et forskningsmiljø ved seksjon for ungdomsforskning ved NOVA og får erfare den praktiske nytten av kvantitativ metodekunnskap gjennom samarbeid med én kommune.

Masteremnet er et samarbeid mellom Institutt for sosialfag ved Fakultet for samfunnsvitenskap og forskningsinstituttet NOVA, men er åpent for masterstudenter på andre fakultet ved HIOA og studenter ved andre utdanningsinstitusjoner som oppfyller kravene for deltagelse. Emnet utgjør 10 studiepoeng og består av forelesninger, seminarundervising, og gruppeveiledning, totalt 24 timer. Hovedvekten ligger på studentaktiv undervisning i verkstedform. Det legges særlig vekt på at studentene skal få fordypet kunnskap om det metodiske håndverket gjennom å omsette egne forskningsspørsmål til problemstillinger som kan analyseres med kvantitative data, selvstendig tilrettelegging av kvantitative data, gjennomføring og fortolkning av tilhørende analyser i SPSS. I tillegg kommer obligatoriske møter med praksisfeltet. Samarbeidet med kommunen beregnes til totalt 4 undervisningstimer. Etter bestått eksamen vil studentene få mulighet til å presentere sine forskningsresultater for den kommunen de har analysert data fra. 

For studenter som planlegger å bruke data fra Ungdataundersøkelsene i sin masteroppgave vil arbeidet som gjennomføres i løpet av Ungdataverkstedet utgjøre innledende analyser. Dette vil gi studentene et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med masteroppgaven.

Forkunnskapskrav

For masterstudenter fra Master i sosialfag må SFF4100 «Forskningsmetode og design» være gjennomført og bestått for opptak til «Ungdataverkstedet». Søkere fra andre masterstudier må ha fullført og bestått kvantitativ metode på minimum 5 stp.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet har studentene følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • avansert kunnskap om ulike kvantitative analyseformer og praktisk gjennomføring av kvantitative analyser i SPSS
  • fordypet kjennskap til et verktøy som brukes i planlegging av ungdomsarbeidet i de fleste norske kommuner
  • spesialisert kunnskap om sentrale ungdomssosiologiske begreper som identitet, individualisering, forhandling, samt kunnskap om fritid og familieliv, utdanning og sosial ulikhet, helse og risiko.
  • fordypet innsikt i historiske utviklingstrekk og debatter om hvordan ungdomstiden har endret seg de senere årene

Ferdigheter

Studenten kan

  • arbeide selvstendig med tilrettelegging, analyse og fortolkning av kvantitative data
  • analysere empirisk forskning om ungdom basert på kvantitative data
  • forstå kvantitative forskningsartikler og tolke tabeller

Generell kompetanse

Studenten kan

  • kople teorier om ungdom og kvantitativ metode på en adekvat måte
  • gjennomføre, anvende og formidle kvantitativ forskning til praksisfeltet

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet består av forelesninger, seminarundervising, og gruppeveiledning, totalt ca. 24 timer. Hovedvekten ligger på studentaktiv undervisning i verkstedform. Samarbeidet med kommunen beregnes til totalt fire undervisningstimer. I tillegg kommer obligatoriske møter med praksisfeltet.

Undervisningsplan for høsten 2017

  • Forelesning teori – ungdoms hverdagsliv ( 1 time ): Forelesning.
  • Introduksjon til datamaterialet ( 1 time ): Seminarundervisning på datarom.
  • Prosjektmøte med kommunen ( 2 timer ).
  • Forelesning – familie, fritid og risiko ( 2 timer ): Forelesning.
  • Forelesning – sosial ulikhet, skole og utdanning ( 2 timer ): Forelesning.
  • Forelesning – helse og trivsel ( 2 timer ): Forelesning.
  • Praktisk analysearbeid med veiledning - del 1 ( 4 timer ): Seminarundervisning på datarom.
  • Presentasjon av resultater – diskusjon - del 1 ( 2 timer ): Diskusjon, gruppeveiledning.
  • Praktisk analysearbeid med veiledning - del 2 ( 4 timer ): Seminarundervisning på datarom.
  • Presentasjon av resultater – diskusjon - del 2 ( 2 timer ): Diskusjon, gruppeveiledning.
  • Praktisk del med veiledning - presentasjon av data fra de kvantitative analysene - del 3 ( 2 timer ): Seminarundervisning på datarom.

Arbeidskrav

Det skal gjennomføres et planleggingsmøte med de kommunale samarbeidspartnerne i praksisfeltet ved oppstart av emnet. Fordi Ungdata favner bredt tematisk er flere kommunale sektorer ofte involvert i etterarbeidet med undersøkelsene. Vanlige samarbeidspartnere vil tilhøre sektorer for helse og omsorg, skole og opplæring, sosiale tjenester, politi og forebyggende tjenester.

Arbeidet organiseres slik at hver kommune inngår et samarbeid med fire til fem studenter som veiledes av én forskningsveileder. Hver student skal i samarbeid med kommunen og forskningsveileder velge ut et tematisk avgrenset område som de ønsker å se nærmere på.

Planleggingsmøtet må være gjennomført før studenten kan fremstille seg for eksamen.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

En individuell skriftlig rapport. Rapporten vil utgjøre ti sider (+/- ti prosent) inkludert figurer og tabeller. Rapporten skal gjøre bruk av pensumstoffet.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Kandidater som ikke består eksamen kan levere en bearbeidet rapport og fremstille seg for ny og utsatt eksamen én gang.

Pensumliste

Pensum tilsvarer omtrent 800 sider, der praktisk veiledning i kvantitativ metode vil utgjøre om lag halvparten av pensum. For øvrig omfatter pensum ungdomssosiologiske emner, samt empirisk baserte forskningsartikler knyttet til ungdomslivets arenaer: 1) familie, fritid og hverdagsliv, 2) skole, utdanning og sosial ulikhet og 3) helse og risiko

Sider  Generelle temaer
340 Almquist, Ashir & Brännström (2015). A guide to quantitative methods, Chess: Stockholm. http://www.chess.su.se/education/a-guide-to-quantitative-methods-1.173478. (340 sider).
32 lleris, Knud; Katznelson, Noemi; Nielsen, Jens Christian; Sørensen, Niels Ulrik; Simonsen, Birgitte. (2009). Ungdomsliv: mellem individualisering og standardisering.  Frederiksberg: Samfundslitteratur. Kapittel 1 og 2. S. 23-55 (32 sider).
26 Kåre Heggen (2004). Risiko og forhandlinger. Ungdomssosiologiske emner. Oslo: Abstrakt forlag kapittel 1 og 2. s. 11-36 (26 sider).
12 Furlong, A. (2015). Transitions, Cultures, and Identities: What Is Youth Studies? In D. Woodman, & A. Bennett, (Eds.), Youth Cultures, Transitions, and Generations, Palgrave Macmillan UK. s. 16-27. (12 sider)
112 Ungdata nasjonale resultater 2014. NOVA-rapport 7/15 (112 sider).
14 Elstad, Jon Ivar (2010). Spørreskjemaundersøkelsenes fallgruber. I Album, D. og Hansen, M. N. og Widerberg, K. (Eds.) Metodene våre: eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Oslo: Universitetsforlaget. S. 155-169. (14 sider)
   
  Familie og fritid
34 Øia, Tormod og Veste, Viggo (2014) Generasjonskløfta som forsvant Et ungdomsbilde i endring. Tidsskrift for ungdomsforskning, 14(1):99-133 (34 sider).
7 Odd Frank Vaage (2013).  Unges dagligliv 1971-2010 Unge har mer fritid – men savner samvær. Samfunnsspeilet 2/2013 – 27. årgang (7 sider).
21 Jon Ivar Elstad & Kari Stefansen (2014) Social Variations in Perceived Parenting. Styles among Norwegian Adolescents, Child Ind Res (2014) 7:649–670 (21 sider).
17 Sletten, Mira Aaboen (2013). Betydningen av å lykkes sosialt i ungdomstiden - er dårlige venner bedre enn ingen venner?  I Hammer og Hyggen (red.) "Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenlivet. Oslo: Gyldendal Akademiske. (17 sider).
16 Mira Aaboen Sletten, Åse Strandbu og Øystein Gilje (2015). Idrett, dataspilling og skole - konkurrerende eller "på lag"? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 5: 334-342 (16 sider).
12 Åse Strandbu, Kari Stefansen, Ingrid Smette & Morten Renslo Sandvik (2017): Young people’s experiences of parental involvement in youth sport, Sport, Education and Society, DOI: 10.1080/13573322.2017.1323200 (12 sider)
   
  Skole og utdanning
17 Elstad, Jon Ivar og Bakken, Anders (2015). The effects of parental income on Norwegian adolescents' school grades: A sibling analysis. Acta Sociologica. Vol. 58. 265–282 doi: 10.1177/0001699315594411 (17 sider).
26 Grøgaard, J. B., & Arnesen, C. Å. (2016). Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner: Ulik modning? Tidsskrift for ungdomsforskning 2016, 16(2):42–68
21 Kristinn Hegna (2014) Changing educational aspirations in the choice of and transition to post-compulsory schooling – a three-wave longitudinal study of Oslo youth, Journal of Youth Studies, 17:5, 592-613, DOI: 10.1080/13676261.2013.853870 (21 sider).
12 Marianne Daehlen (2015) Child welfare clients and school satisfaction, European Journal of Social Work, 18:3, 430-442, DOI: 10.1080/13691457.2014.935756 (12 sider).
   
  Helse og risiko
23 Lars Roar Frøyland og Mira Aaboen Sletten (2012). Mindre problematferd for de fleste, større problemer for de få? En studie av tidstrender i problematferd: 1992, 2002 og 2010 Tidsskrift for ungdomsforskning, 2012, 12(2):43–66 (23 sider).
12 Elin K. Bye (2012). Bruk av alkohol og cannabis blant ungdom i perioden 1995–2011. Tidsskrift for ungdomsforskning, 2012, 12(2): 89-101 (12 sider).
19 Willy Pedersen, Anders Bakken og Tilmann von Soest (2015). Adolescents from affluent city districts drink more alcohol than others. Addiction.  110 (10): 1595–1604, DOI: 10.1111/add.13005 (19 sider).
12 Tilmann von Soest & Lars Wichstrøm (2014). Secular Trends in Depressive Symptoms Among Norwegian Adolescents from 1992 to 2010J Abnorm Child Psychol (2014) 42:403–415 (12 sider).
7. Abebe, Dawit Shawel, et al. "Municipal-level differences in depressive symptoms among adolescents in Norway: Results from the cross-national Ungdata study." Scandinavian Journal of Social Medicine 44.1 (2016): 47-54.

(Pensumliste ajour: mai 2017)

Om emnet

The "Ungdata" Workshop Master i sosialfag 10 stp. 3. heltid og 3./5. deltid Norsk 2017

søk opptak

Du kan søke opptak til dette emnet utenom masterutdanningen.

Søk opptak Opptak etter "først-til-mølla"-prinsippet. Opptaket stenges 15. august 2016.

Opptak til et masterstudium og ha fullført og bestått kvantitativ metode på minimum 5 stp.

29.8.2016 Stensberggata 26-28, Oslo Semesteravgift 600kr.
Utgifter til pensumlitteratur kommer i tillegg.
Publisert: Oppdatert: