HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

SSA4100 Sosial og velferdspolitikk

Emnet gir en fordypet innsikt i hvordan de ulike forsørgelsessystemene – arbeidsmarkedet, familien, den frivillige sektor og trygde- og sosialhjelpsordningene er knyttet sammen i Norge og andre land i Europa. Det gir innsikt i hvordan klasse, kjønn og etnisitet har influert på utviklingen av velferdstiltak. Sentrale normative begrunnelser for velferdstiltak som rettferdighet, likhet og solidaritet belyses. Utfordringer til velferdsstaten som demografiske endringer, innvandring, globalisering, privatisering og konkurranseutsetting blir drøftet i lys av eksisterende forskning. Velferdspolitikk for barn drøftes som et eget tema.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet har studentene følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

  •  kunnskap om hva som særpreger den norske velferdsstaten og den nordiske modellen i forhold til velferdsstaten i andre land i Europa – som Storbritannia,Tyskland og i Sør-Europa
  •  kunnskap om de faktorer som har skapt særtrekkene ved de ulike velferdssystemene,med vekt på klasse, kjønn og etnisitet
  •  kunnskap om arbeidsmarkedet, og arbeidsmarkedspolitikken og arbeidslinja
  •  innsikt i familiens rolle som forsørgelsessystem, endringer i familiemønstre og ulike typer familiepolitiske tiltak
  •  innsikt i de faktorer som skaper fattigdom og sosial eksklusjon for ulike befolkningsgrupper, herunder barn
  •  kunnskap om hvordan økonomiske, demografiske, politiske og ideologiske endringer påvirker velferdspolitikken
  •  innsikt i hva globaliseringen betyr for utviklingen av velferden og velferdstiltakene i Norge og andre land

Ferdigheter

Studentene kan

  • analysere likheter og forskjeller mellom velferdstiltak i Norge og andre land
  • analysere velferdsordninger i lys av bakenforliggende sosialpolitiske prinsipper og ideologier
  • problematisere analytiske kategorier og måleinstrumenter innen velferdsforskningen
  • anvende sentrale teorier og begreper i eget skrivearbeid
  • gjøre bruk av data fra ulike kilder i slike sammenligninger – som Statistisk sentralbyrå, OECD, Eurostat og MISSOC
  • hente litteratur fra elektroniske tidsskriftsbaser

Generell kompetanse

Studentene kan

  •  drøfte sterke og svake sider ved ulike typer sosialpolitiske tiltak og dilemmaer i velferdspolitikken
  •  vurdere hvordan aktuelle samfunnsendringer og endringer i holdninger og verdier påvirker velferdspolitikken, rammene og innholdet i arbeidet i sosial- og helsetjenestene

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærer og eventuelt gjesteforeleser,diskusjoner og gruppearbeid. Det er tilbud om en individuell veiledningstime på semesteroppgaven. Det er også tilbud om gruppearbeid der studentene finner fram sammenlignende data fra elektroniske databaser og drøfter faglitteratur.

Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Deltakerne skal i løpet av emnet, og senest ved emnets avslutning, levere inn en individuell,skriftlig oppgave på ti sider +/- ti prosent med angitt tema. Semesteroppgaven inngår i eksamen i emnet. Ved avslutningen av emnet vurderes oppgaven sammen med en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler på tre timer. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Den individuelle oppgaven teller 60 prosent og skoleeksamen 40 prosent av sammenlagt karakter. Begge eksamensdelene må vurderes til bestått for å bestå emnet. Ny/utsatt eksamen tas i den/de delen(e) som ikke er bestått.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 20 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.  Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Pensumliste

Arts, W. A., & Gelissen, J. (2010). Models of the Welfare state. In F. G. Castles, S. Leibfrid, J. Lewis, H. Obinger, & C. Pierson (Eds.), The Oxford handbook of the welfare state . Oxford: Oxford *

Barth, E. Moene, K. og Pedersen A. W. (2015) Trygd og sysselsetting i internasjonalt perspektiv. I: Bay, A.H., Hagelund, A. og Hatland, A. (red.) For mange på trygd? Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 153-170 (17)

Barth, Erling og Kalle Moene. 2008. Likhet og åpenhet. Tidsskrift for velferdsforskning. Vol. 11, nr. 1, s. 5–15. (10) *

Brochmann, Grete og Anniken Hagelund. 2010. Velferdens grenser. Oslo: Universitetsforlaget. (30 s. blir utdelt). S. 307–367. (60 s.) Bönker, Frank. 2005. Changing Ideas on Pensions: Accounting for Differences in the Spread of the Multipillar Paradigm in Five EU Social Insurance Countries. I Ideas and welfare state reform in Western Europe, red. P. Taylor-Gooby. New York: Palgrave Macmillan, 81-99. (18) *

Chase, E. and G. Bantebya (Eds.) (2015), The Shame of Poverty: Global Experiences, Oxford University Press. One or two of the chapters on Norway (can provide)

Dahl, E. & van der Wel, K. A. (2013) Educational inequalities in health in European welfare states: A social expenditure approach, Social Science & Medicine, 81(2013): 60-69, (10).*

Daly, M. 2004. Changing Conceptions of Family and Gender Relations in European Welfare States and the Third Way (135-144). I Welfare state change, red. J. Lewis and R. Surender. Oxford: Oxford University Press (9)*

de Beer, P. & Schils, T. (2009). Conclusion: Is there a golden triangle? I: de Beer, P. & Schils (red.) The Labour Market Triangle: Employment Protection, Unemployment Compensation and Activation in Europe. Edward Elgar, side 198-220 (22 s.)*

Duvander, A. Z., & Ellingsæter, A. L. (2016). Cash for childcare schemes in the Nordic welfare states: diverse paths, diverse outcomes. European Societies , 18 (1), 70-90 .(20)

Dølvik, J. E. (2013). The Norwegian labour market model: Traditions and trends. I: Rusten, G., Potthoff, K. & Sangolt, L. (red.) Norway: Nature, industry and society. Fakbolaget, side 267-280 + 345-346 (15 s.)*

Ellingsæter, A. L. og Leira, A. 2004. Innledning: Velferdsstaten og familien (13-38). I A-L. Ellingsæter og A. Leira (red.): Velferdsstaten og familien. Utfordringer og dilemmaer. Oslo: Gyldendal Akademisk (25) *

Esping‐Andersen, G., & Billari, F. C. (2015). Re‐theorizing Family Demographics. Population and Development Review , 41 (1), 1-31. (20)

Evans, Trevor. 2009. Krisens røtter. I Fritt fall. Finanskrisen og utveier, red. Nordhaug, Kristen og Helene Bank. Oslo: Res Publica. S. 11–22 (11) *

Fløtten, T., A. W. Pedersen og I. Lødemel. 2009. Når problemet er fattigdom. I Hjernen er ikke alene. Institusjonalisering, kvalitet og relevans i norsk velferdsforskning red. B.R. Nuland m.fl. Oslo: Universitetsforlaget (17 s.) *

Fritzell, J., Bäckman, O. og Ritakallio, V. M. (2012) Income inequality and poverty: do the Nordic countries still constitute a family of their own? I: Kvist, J., Fritzell, J., Hvinden, B. og Kangas, O. (red.) Changing social equality. The Nordic welfare model in the 21st century. Bristol: The Policy Press, s. 165-186 (20). *

Gallie, Duncan, and Serge Paugam. 2004. Unemployment, Poverty, and Social Isolation: An Assessment of the Current State of Social Exclusion Theory. I Resisting Marginalization. Unemployment Experience and Social Policy in the European Union, red. D. Gallie. Oxford: Oxford University Press, 35-53. (18 s.). *

Gubrium, E., Harsløf, I. & Lødemel, I. (2014). Norwegian Activation Reform on a Wave of Wider Welfare State Change. I: Lødemel, I. & Moreira, A. (red.). Activation or workfare? Governance and the Neo-Liberal Convergence. Oxford University Press (25 s.) – tilgjengelig på Fronter

Gubrium, E. K. (2013) Poverty, Shame and the Class Journey in Public Imagination, Distinktion:Scandinavian Journal of Social Theory, 15(1):105­-122. (17)

Gubrium, E. K., S. Pellissery, and I. Lødemel (Eds.) (2014), The Shame of It: Global Perspectives on Anti-poverty Policies, Policy Press. Chapter 5 (on Norway - I can provide you with the book for copies)

Halvorsen, Knut og Steinar Stjernø. 2008. Work, Oil and Welfare. The Welfare State in Norway. Oslo: Universitetsforlaget, 162 s. (162)

Halvorsen, Knut. 2011. Teori, måling og omfang av barnefattigdom. I Sissel Seim og Hege Larsen (red.). Barnefattigdom i et rikt land. Oslo: HiO rapport2011 nr. 10, 33-62 *

Johnsen, J., & Løken, K. (2013). Ved veis ende: Har familiepolitikken spilt fallitt som likestillingsverktøy?. Nytt norsk tidsskrift , (1), 79-90. (11)

Kasa, S. 2009. Politikk, forskning og norske familiereformer. I Hjernen er ikke alene. Institusjonalisering, kvalitet og relevans i norsk velferdsforskning red. B. R. Nuland mfl. Oslo: Universitetsforlaget. 129-140 (11) *

Kildal, Nanna og Stein Kuhnle. 2005. The Nordic welfare model and the idea of universalism. I Normative Foundations of the Welfare State. The Nordic Experience, red. Nanna Kildal og Stein Kuhnle. London: Routledge. S. 13–33. (20). 23 *

Koren, Charlotte. 2010. Inntektssikring i alderdommen. I De norske trygdene. Framvekst,forvaltning og fordeling, red. Ann Helen Bay mfl. Oslo: Gyldendal Akademisk. S. 197-216. (19) *

Kotsadam, A., & Finseraas, H. (2011). The state intervenes in the battle of the sexes: Causal effects of paternity leave. Social Science Research , 40 (6), 1611-1622. (11)

Kuivalainen, S. og Nelson, K. (2012). Eroding minimum income protection in the Nordic countries? Reassessing the Nordic model of social assistance I: Kvist, J., Fritzell, J., Hvinden, B. og Kangas, O. (red.) Changing social equality. The Nordic welfare model in the 21st century. Bristol: The Policy Press, s. 69-84(15).*

Larsen, C. A. (2013). Structural Unemployment as a New Social Risk in the Nordic Countries - A Critical Reassessment. I: Harsløf, I. & Ulmestig, R. (red.) Changing Social Risks and Social Policy Responses in the Nordic Countries. Palgrave Macmillan, side 113-139 (26 s.)*

Leira, A. 2004. Omsorgsstaten og familien, I Velferdsstaten og familien. Utfordringer og dilemmaer, red. A.-L. Ellingsæter og A. Leira. Oslo: Gyldendal Akademisk (67-99). (32) *

Multilevel Governance in Europe, red. Yuri Kazepov. Farnham, UK: Ashgate, 177–202. (25 s.) *

NOU 2009:10 Fordelingsutvalget (s 328-350), Vedlegg 3: Den skandinaviske modellen og økonomisk ulikhet.

Redmond, G. 2008. Children’s Perspective on Economic Adversity: A review of the Literature. Florence: UNICEF Innocenti Research Centre. (20). *

Ridge, Tess. 2007. It’s a Family Affair: Low-Income children’s perspectives on Maternal work. Journal of Social Policy, 36, 3, 399-416. (17) *

Sandbæk, Mona. og A. S. Grødem. 2009. Barnefattigdom i et rettighetsperspektiv. I Barnefattigdom, red. Tone Fløtten. Oslo: Gyldendal (18)*

Schiller, Christof og Stein Kuhnle. 2007. “Modell Tyskland” under ombygging: mot en stille systemendring? Tidsskrift for velferdsforskning, vol. 2, nr. 2, s. 73-90. (17) *

Skevik, A. 2003. Children of the Welfare State: Individuals with Entitlements, or Hidden in the Family. International Journal of Social Policy, 32, 3, 423-440. (17)*

Stjernø, Steinar. 2001. Solidariteten og velferdsstaten. In Fra aktør til mottaker, red. Mona. Sandbæk. Oslo: Gyldendal akademisk. S. 31-67. (35)*

Stjernø, Steinar: “Social democratic values in the European Welfare States”, i Opielka, Michael, Wim van Oorschot and Birgit Pfau-Effinger. 2008. Culture and welfare state values and social policy in comparative perspective . Cheltenham, Edward Elgar, 50-70.*

Thorød, A.-B. 2008. Sosial eksklusjon I Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid, red. M. Sandbæk (red.). Oslo: NOVA rapport 7/08 (212-236). (24) *

van der Wel, K. A. (2012) Den sjenerøse velferdsstaten: heroin, medisin eller vitamin? I: Sternø, E. og Øverbye, E. (red.) Arbeidslinja. Arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget, side 62-72 (16). (10 s.)*

Vis, B., van Kersbergen, K. og Hylands, T. (2011). To What Extent Did the Financial Crisis Intensify the Pressure to Reform the Welfare State? Social Policy & Administration, 45(4): 338-353. 25*

Walker R. et al. (2013). Poverty in Global Perspective: Is Shame a Common Denominator?. Journal of Social Policy, 42(02), 215-233*

Williams, F. 2004. Figuring out the changes. I: Rethinking Families. London: Calouste Gulbenkian Foundation. (11-25). (14) *

Øverbye, Einar (2003) Globalisation and the design of the welfare state I: Pieters, D. (ed.) European social security and global politics The Hague: Kluwer Law International, s. 145-165. (20)*

Øverbye, Einar. (2005). Trygder i et globalt perspektiv. I De norske trygdene, red. Ann-Helen Bay mfl. Gyldendal Akademisk. Oslo. S. 59–72. (13)  *

(Pensumliste ajour: Mai 2017)

Om emnet

Social and Welfare Policy Master i sosialfag, studieretning sosialt arbeid 10 stp. 1. (heltid), 3. (deltid) Norsk 2017
Publisert: Oppdatert: