HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

PBIB9000 Bibliotek- og informasjonsvitenskapelig teori

For English language please click ENGLISH top right corner.

Innledning

Emnet er obligatorisk for alle kandidater.  Det anbefales at kandidaten avlegger emnet så tidlig i studieløpet som mulig.

Målgruppe

Målgruppen for emnet er kandidater ved ph.d.-programmet i bibliotek- og informasjons­vitenskap ved OsloMet – storbyuniversitetet, samt andre som ønsker å kvalifi­sere seg til forskning innen feltet, undervisningsstillinger ved universiteter og høgskoler og andre typer stillinger som stiller høye krav til vitenskapelig kompetanse.

Opptakskrav til enkeltemner

Emnet tilbys primært ph.d.-kandidater. Forutsatt ledig plass kan også andre med fullført mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende innen bibliotek- og informasjons­­vitenskap, eller tilsvarende grad innen fag som informatikk, mediefag, dokumentasjons­vitenskap, kulturfag eller litteratursosiologi, gis opptak til enkeltemner. 

Søkere til enkeltemner må sende inn et sammendrag på om lag én side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt eller annet prosjekt/interesseområde, med beskrivelse av tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, samt hvorfor dette emnet anses som relevant for eget prosjekt.

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten har dyptgående kunnskaper om

  • framveksten og institusjonaliseringen av bibliotek- og informasjonsvitenskap som forskningsfelt
  • den faglige drøftingen og ulike forståelser begrepet informasjon og forholdet mellom informasjon og kunnskap
  • det intellektuelle grunnlaget for og teoretiske perspektiv på kjerneområder i faget som kunnskapsorganisasjon, gjenfinning og informasjonsadferd
  • den faglige debatten om hva som utgjør bibliotek- og informasjonsvitenskapens felles plattform

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • plassere eget avhandlingsprosjekt inn i en bibliotek- og informasjonsvitenskapelig teori- og forskningstradisjon
  • kommunisere med forskere på feltet og andre studenter på tvers av det delområdet av faget kandidatene velger å fordype seg i
  • reflektere over forholdet mellom bibliotek- og informasjonsvitenskap som forskningsfelt og det bibliotek- og informasjonsfaglige praksisfeltet

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet går over to samlinger à fire dager. Arbeidsformer veksler mellom forelesninger av lærer og presentasjoner forberedt av kandidatene. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad.  Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.

Vurdering

Kandidaten skal skrive et essay på ca. 7500 ord. Essayet skal leveres senest to måneder etter at emnet er avsluttet og skal vurderes av emneansvarlig. Essayet vurderes til bestått/ ikke bestått. Dersom et essay vurderes som ikke bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt.

Pensumliste

Required Readings (Mandatory)

Theme: Metaviews on LIS

Philosophy of LIS, Philosophy of information

Bates, M. (2005). An Introduction to Theories, Metatheories and Models. In Theories of Information Behavior. Ed. Fisher, K.E., Erdelez, S. & McKechnie, L. ASIS&T. 1-25.

Budd, J. M. (2011). Meaning, Truth, and information: Prologomena to a Theory. Journal of Documentation, 67 (1), pp. 56-74.

Capurro, R. and Hjørland, B. (2003). The concept of information. Annual Review Information Science and Technology, 37: 343-411. doi: 10.1002/aris.1440370109 

Furner, J. (2010). Philosophy and Information Studies, Annual Review of Information Science and Technology, ARIST, Vol. 44, pp. 161-200. 

Radford, Gary P. (2003). Trapped in Our Own Discursive Formations: Toward an Archeology of Library and Information Science.  The Library Quarterly, Vol. 73, No. 1, pp. 1-18 

Talja, S., Tuominen, K. & Savolainen, R. (2005). “Isms” in Information Science Constructivism, Collectivism and Constructionism. Journal of Documentation, 61(1), 79-101. 

Tuomaala, Järvelin & Vakkari, Evolution of Library and Information Science, 1965-2005. JASIST, 65(7): 1446-1462, 2014.

Theme: Information and Society

Libraries and democracy; Libraries as a place; Social capital 

Hvenegaard-Rasmussen, C. & Jochumsen, H. (2007). Problems and possibilities: The public library in the borderline between modernity and late modernity. Library Quarterly, 77 (1), s. 45-59.

Kann-Christensen, N. (2009). Institutionelle logikker i biblioteksvæsenet og dets omverden. Dansk biblioteksforskning, 5 (1), s. 17-28. Alternativ lesing kapittel 1-3 I: Hansson, J. (2010). Libraries and identity. The role of institutional self-image and identity in the emergence of new types of libraries. Oxford, Chandos. 

Leckie, G. J. and Buschman, J. E. (2007). Space, Place and Libraries: and Introduction. I: Buschman & Leckie (red.). The Library as Place: History, Community and Culture. 

Pertti Vakkari, Sami Serola, Perceived outcomes of public libraries, Library & Information Science Research, Volume 34, Issue 1, January 2012, sider 37-44, ISSN 0740-8188, http://dx.doi.org/10.1016/j.lisr.2011.07.005.

( http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0740818811000934

Vårheim, A. (2007).  Social capital and public libraries: The need for research. In: Library & Information Science Research, 29 (3), s. 416-428.

Theme: Perspectives from reception theory and sociology of literature

Bourdieu, P. (1995). Forfatterens forord [Author´s Preface written for the Norwegian abridged Edition]. I: Distinksjonen, s. 30-44. Oslo: Pax OR

Wacquant, L. (2007). Pierre Bourdieu. I: Rob Stones (red.). Key Sociological Thinkers, s. 261 – 268. Palgrave Macmillian 

Crane, D. (2002). Theoretical Models and Emerging Trends. I: Diana Crane, Nobuko Kawashima and Ken'ichi Kawasaki (red.). Global Culture: Media, Arts, Policy, and Globalization, s. 1-28. New York: Routledge. 

English, J. F. (2010). Everywhere and nowhere: The sociology of literature after «the sociology of literature». New Literary History, 41(2), v–xxiii. 

Felski, R. (2008). Uses of literature. Malden, Mass.: Blackwell Pub. Excerpts, s. 1- 22 and 132 – 135 

Gadamer, H.-G. (1989). Truth and Method. London: Sheed & Ward. Second edition; translated by J. Weinsheimer and D. G. Marshall, s. 291-311. 

Murray, S. (2015). Charting the digital literary sphere. Contemporary literature, 56(2), 311–339.

Tveit, Åse K. (2017). A Celebration of Diversity: LIS Research in the Nordic Countries as Shown by PhD Dissertations 2005–2014. Journal of education for library and information science 2017; Volum 58.(2)

Theme: Mediation of Literature and Culture

Damrosch, D. (2006). Where is World Literature? I G. Lindberg-Wada (red.),  Studying Transcultural Literary History . Berlin: 211-220. 

Moretti, F. (2000). Conjectures on World Literature. New Left Review (1): 54- 68.

Theme: Information behaviour/practices

Information needs, seeking, sharing, and handling; Information literacies 

Case, D. O.. & Given, L. M. (2016). Looking for information: a survey of research on information seeking, needs, and behavior. 4th Edition. Amsterdam: Elsevier Academic Press. (s. Concepts: 45-91 ; Models: 133-196; Conclusions 365-378; total 47+63+14=124 s.) 

Cox, A. M. (2012). An exploration of the practice approach and its place in information science. Journal of Information Science, 38(2), 176-188. doi: 10.1177/0165551511435881 (12 s.) 

Fisher, K. E., Erdelez, S., & McKechnie L. (red.). Theories of Information Behavior. Medford, NJ; Information Today. (2-3 freely chosen entries) 

Limberg, L., & Alexandersson, M. (2010). Learning and information seeking. In M. Bates & M. N. Maack (red.), Encyclopedia of library and information sciences (s. 3252-3263). 3rd Edition. New York: Taylor and Francis Group. (11 s.) 

Lupton, M., & Bruce, C. (2010). Windows on information literacy worlds: Generic, situated and transformative perspectives”. In A. Lloyd & S. Talja (red.), Practicing information literacy: Bringing theories of practice, learning and information literacy together (s. 1-28). Wagga Wagga: Centre for Information Studies. (27 s.) 

Pilerot, O. (2012). LIS research on information sharing activities – people, places, or information. Journal of Documentation, 68(4), 559–581. doi: 10.1108/00220411211239110 (22 s.)

Theme: Scholarly communication and Scientometrics

Scientometrics; Bibliometrics; Scholarly publication 

Mingers, J. & Leydesdorff, L. (2015). A review of theory and practice in scientometrics. European Journal of Operational Research, 246(1), 1-19. 

Palmer, C. L. & Cragin, M. H. (2008). Scholarship and disciplinary practices. Annual Review of Information Science and Technology, 42, 165-212.

Theme: Archival records and document genres

Document and genre studies; Social media; Records management 

Acker, A. (2015). When is a Record? A Research Framework for Locating Electronic Records in Infrastructure. Research in the Archival Multiverse., s. 288-323. Tilgengelig på: http://www.publishing.monash.edu/books/ram-9781876924676.html 

Crowston, K. (2010) Internet Genres. Encyclopedia of Library and Information Sciences, 3rd ed., 2983-2995. 

Lund, N. W. (2010). Document, text and medium: concepts, theories and disciplines. Journal of Documentation, Vol. 66 (5), s. 734 – 749. 

Hartland R., McKemmish S. & Upward F. (2005). Documents. In: McKemmish S., Piggott M., Reed B. & Upward F. (red.) Archives: recordkeeping in society. Centre for Information Studies, Wagga Wagga, s. 75–100. 

McKenzie, P. J. (2015). Genre and Typified Activities in Informing and Personal Information Management. IN: Genre Theory in Information Studies (red. Jack Andersen), s. 67-90. Emerald Publishing. 

Reed, B. (2005). Records. In: McKemmish S., Piggott M., Reed B. & Upward F. (red.) Archives: recordkeeping in society. Centre for Information Studies, Wagga Wagga, s. 101-130.

Theme:   Information retrieval and interactive information retrieval

Information searching; Information seeking and retrieval; Human-Computer Interaction (HCI), User Experience Design (UX) research.  

Järvelin, K. & Ingwersen, P. (2010). User-Oriented and Cognitive Models of Information Retrieval, Encyclopedia of Library and Information Sciences, Third Edition, 5521-5534. 

Kekäläinen, J. &  Järvelin, K. (2002). Evaluating information retrieval systems under the challenges of interaction and multidimensional dynamic relevance, Proceedings of the 4th CoLIS conference, 253-270. 

Lin, S. J. (2010). Human-Computer Interaction Research in Information Retrieval. Encyclopedia of Library and Information Sciences, 3rd Ed., 2183-2196. 

Ruthven, I. (2008). Interactive Information Retrieval, Annual Review of Information Science and Technology, ARIST, Vol. 42, s. 43-92. 

Voorhees, E. M. (2010). Text REtrieval Conference (TREC), Encyclopedia of Library and Information Sciences, Third Edition, 5182-5189. 

Xie, I. (2010). Information Searching and Search Models. Encyclopedia of Library and Information Sciences, 3. utg., 2592-2604. 

Theme:   Knowledge organisation & Knowledge management

Classification; Knowledge organisation; Information architecture; Information/knowledge management 

Dalkir, Kimiz (2011). Knowledge Management in Theory and Practice. Cambridge: MIT Press. Kapitler 1, 3, 7 

Detlor, Brian (2009 "Information Management". In: Red. Bates & Maack, Encyclopedia of Library and Information Sciences, 3. utg. London: Routledge (s. 2445-2451) 

Furner, J. (2010). Folksonomies. Encyclopedia of Library and Information Sciences, 3. utg., 1858-1866. 

LaBarre, K. (2010). Facet Analysis, Annual Review of Information Science and Technology, ARIST, Vol. 44, s. 243-284. 

Olson, H. A. (2010). Social Influences on Classification. Encyclopedia of Library and Information Sciences, 3. utg., 4806-4813. 

Weinberg, B. H. (2010). Indexing: History and Theory, Encyclopedia of Library and Information Sciences, 3. utg., 2277-2290

(Pensumliste ajour: August 2017)

Om emnet

Theories in Library and Information Science Ph.d. i bibliotek- og informasjonsvitenskap 10 stp. Høst Engelsk/norsk/svensk/dansk 2018

Søk på enkeltemne

Selvstendige studier samt to samlinger ved OsloMet:

- 22. - 26. oktober 2018 og

- 10. - 12. desember 2018

Kontaktinformasjon:

Fagansvarlig Katriina Byström:  Katriina.Bystrom@oslomet.no 

Studieadministrativ koordinator Birgit Abfalterer: Birgit.Abfalterer@oslomet.no 

Søk opptak 31. august 2018

Se Opptakskrav til enkeltemner i emneplanen til venstre på denne siden.

Ekstern søker

Du søker i Søknadsweb og laster deretter opp nødvendige attester:

  • Bekreftelse på opptak i et ph.d.- program
  • Kort sammendrag. Omtrent én A4-side med informasjon om eget ph.d.- prosjekt, annet forskningsprosjekt eller interesseområde. Vennligst inkluder tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, og hvorfor dette ph.d.-emnet anses relevant for ditt prosjekt. Oppgi hvilket stadium av ph.d.-løpet du er på.
  • Dersom du ikke er tatt opp i et ph.d.-program må du legge ved attest fra fullført mastergrad/hovedfag. Det kreves minimum karakter B på master- eller hovedoppgaven.

Intern kandidat

Dersom du er tatt opp på ph.d.-programmet vårt registrerer du deg til kurset i Studentweb.

22. oktober 2018 OsloMet – storbyuniversitetet
Publisert: Oppdatert: