HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

PBIB9100 Informetriske analyser og forskningsevaluering: bibliometriske, scientometriske og webometriske metoder og teorier

Innledning

Emnet er et valgfritt emne innen metode.

Målgruppe

Målgruppen for emnet er kandidater ved ph.d.-programmet i bibliotek- og informasjons­vitenskap ved OsloMet – storbyuniversitetet, samt andre som ønsker å kvalifi­sere seg til forskning innen feltet, undervisningsstillinger ved universiteter og høgskoler og andre typer stillinger som stiller høye krav til vitenskapelig kompetanse.

Opptakskrav til enkeltemner

Emnet tilbys primært ph.d.-kandidater. Forutsatt ledig plass kan også andre med fullført hoved­fag, mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende innen bibliotek- og informasjonsvitenskap, eller tilsvarende grad innen fag som informatikk, mediefag, dokumentasjons­vitenskap, kulturfag eller litteratursosiologi, gis opptak til enkeltemner. 

Søkere til enkeltemner må sende inn et sammendrag på om lag én side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt eller annet prosjekt/interesseområde, med beskrivelse av tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, samt hvorfor dette emnet anses som relevant for eget prosjekt.

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten er i kunnskapsfronten innen informetrisk analyse med hensyn til

  • teorier og metoder for kvantitative studier av vitenskapelig kommunikasjon og produktivitet: de sentrale vitenskapelige kommunikasjonsveiene og vitenskapelig formidling i den digitale æra
  • informetriske hovedområder og sentrale begrep
  • publikasjons- og siteringsanalyser, diakrone og synkrone impactfaktorer og halverings­tid for forskningen i ulike domener. Web of science og andre siteringsindekser
  • forskningsevalueringens sentrale indikatorer, herunder webometriens rolle – Crown Indicators, publikasjonspoengindikatorer, kombinasjonsindekser som H-indeks, Brute Force og Cumulated Publication Point Index

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • forstå og vurdere sentrale hypoteser, teorier og metoder innenfor informetriens hovedområder (bibliometri, scientometri og webometri)
  • reflektere, vurdere og velge analysemetoder for forskningsevaluering, herunder siterings- og publikasjonsanalyser, inkl. sentrale indikatorer, bruken av publikasjonspoeng og link-analyser for utvalgte forskningsenheter
  • analysere og karakterisere vitenskapelige publikasjonsveier og  bibliometriske "lover"

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet er organisert som seminar med innslag av forelesninger og demonstrasjoner, og om­fatter to samlinger à to dager. Emnet gir en løpende gjennomgang av forskningsprosjekter pre­sentert av kandidatene og erfarne forskere. Prosjektene leses i forhold til faglige grunnlags­problemer og i forhold til den internasjonale forskningsfronten på området. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager.  Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad.  Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.

Vurdering

Kandidatene skal skrive et essay på ca. ti sider. Essayet presenteres og diskuteres i en av samlingene. Essayet skal leveres senest to måneder etter at emnet er avsluttet og skal vurderes av emneansvarlig. Dersom et essay ikke vurderes som bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt. 

Pensumliste

Björneborn, L., Ingwersen, P. (2004). Towards a basic framework for webometrics. Journal of American Society for Information Science and Technology, 55(14): 1216-1227.

Bornmann, L. & Daniel, H.-D. (2007). What do we know about the h -index? Journal of American Society for Information Science and Technology, 58(9): 1381-1385.

Cronin, B. & Meho, L. (2006). Using the h -Index to rank influential information scientists. Journal of American Society for Information Science and Technology, 57(9):1275–1278.

Diodato, V. & Smith, F. (1993). Obsolence of music literature. Journal of the American Society for Information Science and Technology , 44(2), 101-112.

Elleby, A. & Ingwersen, P. (2010) Publication point indicators: A comparative case study of two publication point systems and citation impact in an interdisciplinary context. Journal of Informetrics , 4(4): 512-523.

Fowler, J. H. & Aksnes, D. (2007). Does self-citation pay? Scientometrics , 72(3): 427-437.

Garfield, E. (1980). Bradford's Law and related statistical patterns. Current Contents . May 12, 1980, 5-12. http://www.garfield.library.upenn.edu/essays/v4p476y1979-80.pdf

Guideline for Forskningsevaluering. Det Sundhedsvidenskabelige Forskningsråd.

Hjortgaard Christensen, F. & Ingwersen, P. (1996). Online citation analysis: a methodological approach. Scientometrics , 37(1), 39-62. (Suppl.)

Hjortgaard Christensen, F., Ingwersen, P. & Wormell, I. (1997): Online determination of the Journal Impact Factor and its international properties. Scientometrics , 40(3): 529-540.

Ingwersen, P. & Larsen, B. (2007). Evaluation of Strategic Research Programs: The Case of Danish Environmental Research 1993-2002. Research Evaluation , 16(1), 47-58.

Jacso, P. (2008). Google Scholar revisited. Online Information Review, 32(1): 102-114. Available: emeraldinsight.com/Insight/ViewContentServlet?Filename=Published/EmeraldFullTextArticle/Articles/2640320108.html

Kousha, K. & Thelwall, M. (2007). How is Science cited on the Web? A classification of Google unique Web citations. Journal of American Society for Information Science and Technology , 58(11): 1631-1644.

Li, X. M., Thelwall, M., Musgrove, P., & Wilkinson, D. (2003). The relationship between the WIFs or inlinks of Computer Science Departments in UK and their RAE ratings or research productivities in 2001. Scientometrics , 57(2), 239-255.

MacRoberts, M. H. & MacRoberts, B. R. (1989). Problems of citation analysis: a critical review. Journal of the American Society for Information Science and Technology , 40(5), 342-349.

Moed, H. F. (2005): Citation Analysis in Research Evaluation . Dordrecht: Springer. xii, 346 s.

Nature (2008). Working double-blind: Should there be author anonymity in peer review? Nature (2008). Nr. 451: 605-606. Available at: http://blogs.nature.com/peer-to-peer/2008/02/working_doubleblind.html

Oppenheim, C. (2007). Using the h -Index to rank influential British researchers in information science and librarianship. Journal of American Society for Information Science and Technology, 58(2): 297–301. (Suppl.)

SearchEngineShowdown.com

Sivertsen, G. (2007). Bibliometri for (eller imod?) humaniora. Magasinet Humaniora, nr. 2, May, 22-25.

Snodgrass, R.  (2006). Single- vs double- blind reviewing: An analysis of the literature. SIGMOD Record, 35(3): 8-21. Available at: http://www.cs.utexas.edu/users/mckinley/notes/snodgrass-sigmod-2006.pdf

Tague-Sutcliffe, J. (1992b). An introduction to informetrics. Information Processing & Management, 28(1), 1-3.

Thelwall, M. & Harrier, G. (2004). Do the Web sites of higher rated scholars have significantly more online impact? Journal of American Society for Information Science and Technology , 55(2), 149-159. (Suppl.)

van Raan, A. F. J. (1998). In matters of quantitative studies of science the fault of theorists is offering too little and asking too much. Scientometrics , 43(1), 129-139.

Åström, F. (2007). Changes in the LIS Research Front: Time-sliced co-citation analyses of LIS journal articles, 1990–2004. Journal of the American Society for Information Science and Technology , 58(7), 947-957.

(Pensumliste ajour: August 2014)

Om emnet

Advanced Course in Informatric Analyses and Research Evaluation Ph.d. i bibliotek- og informasjonsvitenskap 5 stp. Vår Engelsk/norsk/svensk/dansk 2016
Publisert: Oppdatert: