HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

SP9000 Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk

Innledning

Emnet er obligatorisk for alle kandidater. Det anbefales at kandidaten avlegger emnet så tidlig i studieløpet som mulig.

Emnet gir en framstilling av sosialt arbeid og sosialpolitikk som kunnskapsfelt og institusjonell praksis, samt av sentrale teoretiske debatter. Emnet skal utvikle integreringen av de to fagfeltene, sosialt arbeid og sosialpolitikk og vil bestrebe seg på at undervisningen og problemstillingene som tas opp, bidrar til en slik integrering. Emnet består av tre tematiske hovedkomponenter:

  • Sentrale fagtradisjoner innenfor sosialt arbeid og sosialpolitikk.
  • Utvikling av kjernebegreper innenfor sosialpolitikk og sosialt arbeid.
  • Sentrale teoretiske debatter i sosialpolitikk og sosialt arbeid, i et historisk så vel som et nåtidig perspektiv.

Målgruppe

Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • kjenner kunnskapsfronten i sentrale fagtradisjoner i sosialpolitikk og sosialt arbeid
  • har fordypet kunnskap i og forståelse av sentrale begreper og ideer i fagfeltet sosialt arbeid og sosialpolitikk
  • kjenner de sentrale teoretiske debatter som preger sosial arbeid og sosialpolitikk som fagfelt

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • reflektere over og formidle fagfeltets forskningsfelt og idéhistoriske utvikling
  • bidra til å utvikle sentrale ideer og begreper innen sosialt arbeid og sosialpolitikk
  • kunne sammenstille og problematisere begreper, idéer og teorier innen fagfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten kan

  • bidra til å videreutvikle fagdebatten om grunnlagsspørsmål i sosialt arbeid og sosialpolitikk
  • identifisere fornyende teoretiske problemstillinger med relevans for sosialt arbeid og sosialpolitikk
  • formidle teoretisk relevante problemstillinger innen fagfeltene nasjonalt og internasjonalt

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen er lagt opp som en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner og kandidatfremlegg der klassiske tekster drøftes og aktuell forskning presenteres. Kandidatene skal legge fram analyser av pensum og andre tekster. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan et mindre fravær (inntil 20 prosent) fra undervisning godtas etter søknad.

Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.

Vurdering

Et essay på mellom 12-15 sider skal leveres innen to måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet. Emneansvarlig vurderer essayet. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 10 studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt.

Emnet er sist revidert i studieutvalget 18. april 2016.

Pensumliste

Pensum er dels generelt, dels spesifikt for ideer og begreper som er fokus for det inneværende året. Totalt pensum ca. 1000 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges fra supplerende litteratur eller i nærmere tilknytning til deltakernes egne forskningsprosjekter. Litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering av essay.

Andersen, Niels Åkerstrøm (1999).  Kapittel 1: Diskursive analysestrategier. København: Nyt fra samfundsvidenskaberne, 9-27 (18 s.).

Andersen, Niels Åkerstrøm (2008). Velfærdsledelse: Diagnoser og udfordringer. I C. Sløk og K. Villadsen (red.). Velferdsledelse i den selvstyrende velfærdsstat. København: Hans Reitzels Forlag, 33-68 (35 s.).

*Anttonen, Anneli & Sipilä, Jorma (2012).  Universalism in British and Scandinavian social policy debates.  I Anneli Anttonen et.al. (eds): Welfare state, universalism and diversity.  Cheltenham: Edward Elgar, 16 – 41 (25 s.).

*Begmark, Anders m.fl. (2011). Evidensbaserat socialt arbete – en innledning. I Anders Bergmark m.fl. (red.): Evidensbaserat socialt arbete. Stokholm: Natur & Kultur, 11-28 (17 s.).

*Blaxter, Mildred (2010). How is health defined? I Mildred Blaxter: Health.  Cambridge: Polity Press, 4-27 (23 s.).

*Brante, Thomas (2011). Professions as science-based occupations. Professions and professionalism vol. 1 (1), 4-20 (16 s.).

*Dwyer, Peter. (2010). Ch. 1 Introduction, and ch. 10 Global citizenship?, in Understanding social citizenship. Bristol, Policy Press, 1-15 and 193-205 (12 s.).

Engebretsen, E., Heggen, K., Wieringa, S., & Greenhalgh, T. (2016). Uncertainty and  objectivity in clinical decision making: a clinical case in emergency medicine. Medicine, Health Care and Philosophy , 1-9. (8 s.).

Greenhalgh, Trisha. 2014. Evidence-based medicine: A movement in crises? BMJ 348 (7 s.).

Henriksen, L. S. og A. Prieur (2004).  Review Essay.  Et nyt perspektiv på magt i det sociale arbejde.  Dansk Sociologi Nr. 3 /15 årg., 101 -109 (8 s.).

*Jahns, Marc (2004). Children as citizens. Towards a contemporary notion of child participation.  Childhood vol. 11 (1), 27-44 (17 s.).

*Johansson, Håkon & Hvinden, Bjørn (2007). What do we mean by active citizenship? I  Bjørn Hvinden & Håkon Johansson (eds.): Citizenship in the Nordic welfare states.   New York: Routledge, 32-50 (18 s.).

Karlsen, M. P. og K. Villadsen (2008). Dialogen som omsiggribende ledelsesteknologi. I C. Sløk og K. Villadsen (red.). Velferdsledelse i den selvstyrende velfærdsstat. København: Hans Reitzels Forlag, 127 – 155 (28 s.).

*Kjær, Anne Mette (2004). Governance and public administration and public policy: Steering inter-organizational networks. In Anne Mette Kjær: Governance. Cambridge: Polity Press, 19-58 (39 s.).

Knudsen, Hanne (2008). Forældreledelse:  Let`s be Careful out there! I C. Sløk og K. Villadsen (red.). Velferdsledelse i den selvstyrende velfærdsstat.  København: Hans Reitzels Forlag, 69-97 (28 s.).

*Lister, Ruth (2004). Poverty, Human Rights and Citizenship. In Ruth Lister: Poverty. Briston: Policy Press, 158-175 (17 s.).

Lovelock, Robin, Lyons, Karen and Powell, Jackie (eds.) (2004). Reflecting on social work - discipline and profession . Aldershot, Ashgate (182  s.).

Luhmann, Niklas (2016). Kapitel 1: Samfund som socialt system. I N. Luhmann: Samfundets samfund. København: Hans Reitzels Forlag, 35- 57 (22 s.).

*Marshall, T. H. (2006). Citizenship and Social Class. I Francis G. Castles og Christopher Pierson (eds): The Welfare state reader. Cambridge: Polity Press, 30 – 39 (9 s.).

Molander, Anders (2016). Discretion in the welfare state. Ch. 1: Discretion and its critics. London: Routledge, 7-19 (12 s.).

*Philips, Judith (2007). The risks of care: Abuse and neglect. In Judith Philips: Care. Cambridge: Polity Press, 140-154 (14 s.).

*Priestley, Mark (2010). Disability. I Francis Castles, Stephan Leibfried, Jane Lewis, Herbert Orbinger and Christopher Pierson (eds.): The Oxford Handbook of the Welfare State.   Oxford: Oxford University Press, 406-419 (13 s.).

Rasmussen, Bente og Vabø, Mia (2014). Inneklemt ledelse. I Mia Vabø og Signy Irene Vabo (red): Velferdens organisering. Oslo: Universitetsforlaget, 94-107 (13 s.).

*Scott, John (2001). Patterns of Power. In John Scott: Power . Cambridge: Polity Press, 1-30 (29 s.).

*Stone, Deborah (1984).  The distributive dilemma. In Deborah Stone: The disabled state.  Philadelphia: Temple University Press,  15-28 (13 s.).

Sackett, David L., William M.C. Rosenberg, Muir J. A. Gray, Brian R. Haynes, and Scott W. Richardson (1996). Evidence based medicine: What it is and what it isn’t. BMJ 312 (7023): 71–72 (1 s.).

Solomon, Miriam (2015). Making medical knowledge . Oxford: Oxford University Press. Kap. 5, 105-133 (28 s.).

Timmermans, Stefan, and Marc Berg (2003). The gold standard: The challenge of evidence-based medicine and standardization in health care . Philadelphia: Temple University Press, 1-82 (82 s.).

*Titmuss, Richard (2006). Universalism versus Selection. I Francis G. Castles og Christopher Pierson (eds):  The Welfare state reader. Cambridge: Polity Press, 40-48 (8 s.).

*Torgersen, Ulf. (1996). Kapittel 6: Behov og kompensasjon. I Ulf Torgersen: Belønning, behov, nytte. Tildelingsordninger. Oslo: Tano Aschehoug, 102-120 (18 s.).

Villadsen, Kaspar (2004). Det social arbejdets genealogi. Om kampen for at gøre fattige og udstødte til frie mennesker. Kapittel 1, 12 og Epilog. Hans Reitzels Forlag, 9-25, 232-267 (50 s.).  ebok - kan printes http://www.hansreitzel.dk/Samfundsvidenskab/Sociologi/9788741251080

Webb, Stephen A (2001). Some considerations on the validity of evidence-based practice in social work. British journal of social work (31)1, 57-79 (22 s.).

*White, Stuart (2003). Welfare contractualism. In Stuart White: The Civic Minimum. On the rights and obligations of economic citizenship. Oxford: Oxford University Press, 129-152 (23 s.).

*White, Stuart (2007). Equality and difference. In Stuart White: Equality. Cambridge, Polity Press, 120- 140 (20 s.).

Wieringa, Sietse; Engebretsen, Eivind; Heggen, Kristin & Greenhalgh, Trisha (2017). Has evidence-based medicine ever been modern? A Latour inspired understanding of a changing EBM. Journal of Evaluation In Clinical Practice.   ISSN 1356-1294 (62 s.).

*Øvebye, Einar (2017). Er selektivisme bedre enn  universalisme? Norsk Sosiologisk Tidsskrift (1), under utgivelse (19 s.).

Forslag til supplerende litteratur

*Baldi Gregory & Sara Wallace Goodman (2015). Migrants into Members: Social Rights, Civic Requirements, and Citizenship in Western Europe. West European Politics , 38:6, 1152-1173.

*Baldwin, Peter (1996). Can we define a European welfare state model? In B Greve (ed): Comparative welfare systems. London: MaxMillan Ltd., 29-45.

*Born, Asmund & P. H. Jensen (2019).  Dialogued-based activation – a new ‘‘dispositif’’? IJSSP 30(5,6), 326-336.

*Committee on Economic, social and cultural rights (2000). General Comment no. 14. The right to the highest attainable standard of health.   In Sofie Gurskin et al. (eds.): Perspectives on Health and Human Rights. New York: Routledge, 473-496.

*Cornell, Kathryn L. 2006. "Person-in-situation: History, theory and new directions for social work practice.” Praxis vol. 6, Fall, 50-57.

*Eichenhofer, Eberhard (2013). Constitutional guarantees of social protection. I Kirsten Kertscher m.fl. (red):  Velferd og rettferd. Oslo: Gyldendal juridisk, 127-138.

*Esping-Andersen, Gøsta (1990). The three worlds of welfare capitalism , ch. 3: The welfare state as a system of stratification. Cambridge: Polity Press, 55-78.

*Jose Harris, John (2010).  Citizenship in Britain and Europe:  Some missing links in  T.H. Marshall's theory of rights. ZeS-Working Paper No. 2/2010. Oxford, St Catherine’s College: University of Oxford.

*Hatland, Aksel (2013). Valgfrihetens frammarsj i velferdspolitikken. I Kirsten Kertscher m.fl. (red):  Velferd og rettferd. Oslo: Gyldendal juridisk, 241-253.

*Hatland, Aksel (2014). De sosiale rettigheters frammarsj gjennom 200 år – og pliktenes tilbaketog? I Henriette Sinding Aasen & Nanna Kildal (red): Grunnloven og velferdsstaten. Bergen: Fagbokforlaget, 89-108.

*Hayek, Friedrich A. [1944] (2001). Security and Freedom. In F. A. Hayek: The road to serfdom. New York: Routledge, 123-137.

*Hedlund, Marianne (2009). Meningsbrytninger i begrepet funksjonshemming. I Jan Tøssebro (red.):  Funksjonshemming. Oslo: Universitetsforlaget, 55-69.

*Hartlev, Mette (2013). Om retten til egen livsstil – og dens grænser. I Kirsten Kertscher m.fl. (red.):  Velferd og rettferd. Oslo: Gyldendal juridisk, 227-239.

International federation of social workers (2016). Statement of Ethical Principles. http://ifsw.org/policies/statement-of-ethical-principles/

*Korpi, Walter (2006). The Power Resources Model. In The Welfare state reader red. Francis G. Castles og Christopher Pierson. Cambridge: Polity, 76-88.

*Krogstrup, Hanne. 2011. Kampen om evidens. Resultatmåling, effektevaluering og evidens. Kapittel 8: Kampen om evidensbegrepet . København: Hans Reitzels forlag.

*Kunstreich, Timm (2003). Social welfare in Nazi Germany. Journal of Progressive Human Services 14:2, 23-52.

*Lister, Ruth (2004). Poverty and social exclusion. In Ruth Lister: Poverty. Briston: Policy Press, 74-98.

*Nairin, Arvind. 2012. Rethinking citizenship: A queer journey. Indian Journey of Gender Studies 14(1), 61-71.

*O'Connor, Julia (1993). Gender, class and citizenship in the comparative analysis of welfare state regimes. The British journal of Sociology 44 (3), 501-518.

*Skjerdal, Nikolai (2013). Universell utforming – juridisk begrep i støpeskjeen. I Kirsten Kertscher m.fl. (red.):  Velferd og rettferd. Oslo: Gyldendal juridisk, 537-552.

*Stjernø, Steinar (2004). Solidarity in Europe. The history of an idea  30-51 (Durkheim,  Weber, Bertstein) & 109-132 (Solidarity in Scandinavia). Oxford: Oxford University Press.

*Stjernø, Steinar. (2008). "Social democratic values in the European welfare states". In Culture and Welfare State. Values and Social Policy in a Comparative Perspective ., red. Wim van Oorschot, Michael Opielka og Birgit Pfau-Effinger, 50 - 70. Cheltenham/UK; Northampton/ MA, USA: Edward Elgar.

*Stjernø, Steinar. Annerledeshet og solidaritet (2010). I J Kristeva & E Engebretsen (red): Annerledeshet. Sårbarhetens spk og politikk Oslo: Gyldendal s. 248-266.

*Stone, Deborah (1984).  The origins of the disability category. In Deborah Stone: The disabled state.   Philadelphia: Temple University Press, 29-89.

*Tarantola D. & S. Gruskin (2005). Children confronting HIV/AIDS: Charting the confluence of rights and health. I S Gruskin et al. (red.): Perspectives on health and human rights. New York: Rutledge.

*Titmuss, Richard (1977). What is social policy? In Richard M. Titmuss: Social Policy , red. B. Abel-Smith og K. Titmuss, 23-32. London: George Allen and Unwin.

*Øverbye, Einar (2013). Velferdsprofesjonene i aktiveringsstaten: En studie av ambivalente relasjoner. I Anders Molander og Jens-Christian Smeby (red.): Profesjonsstudier II. Oslo: Universitetsforlaget, 107-121.

*Ligger som PDF-filer på Fronter.

(Pensumliste ajour: Siste pensumjustering godkjent av ph.d.-leder 30.08.17 )

Om emnet

Ideas and Concepts in Social Work and Social Policy Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk 10 stp. Høst Norsk 2018

Søke på enkelt emne

Dato: fra 24.-28. sept.

Søk opptak 1. september 2018

Fortrinnsvis for stipendiater

Publisert: Oppdatert: