HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

SP9110 Vitenskapsteori og forskningsetikk for sosialfag

Innledning

Emnet tar opp sentrale spørsmål ved vitenskapelige og analytiske prosesser innenfor samfunnsfag og sosialfag. Noen av dem er: Hvordan oppnås sikker kunnskap om sosiale prosesser? Hva er forholdet mellom forklaring og forståelse i samfunnsvitenskapene? Hva er grunnlaget for generalisering? Hva menes med forskningens frihet? Hva er informert samtykke, og hvordan henger forskning sammen med personvern? Hvilke hensyn bestemmer valg mellom kvalitative og kvantitative metoder? Hva er forskjellen på teoretisk og praktisk kunnskap? Hvilke kunnskaper er tause og hvilke er artikulerte? Emnet fokuserer på de ulike vitenskapsteoretiske tradisjonenes svar på disse og liknende spørsmål, og knytter drøftelsen til kandidatenes egne kunnskapsprosjekter.

Ulike vitenskapssyn vil bli presentert i forbindelse med relevante metodiske diskusjoner: positivisme, kritisk realisme, hermeneutikk, pragmatisme, moderat og radikal konstruktivisme, postmoderne vitenskapskritikk osv.

Emnet i vitenskapsteori henger nært sammen med metodeemnene ved at det gir fordypning i de ulike analytiske fremgangsmåtenes filosofiske forankring og epistemologiske sammenheng.

Målgruppe

Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og sosialpolitikk.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

  • fordypet kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for sosialfaglige studier
  • inngående kunnskap om begreper og tilnærminger som gjør det mulig å reflektere systematisk over ulike tilnærminger til sosialfaglig og annen samfunnsvitenskapelig forskning, ulike metoders relevans og begrensninger, og forskningsetiske problemstillinger
  • fordypet forståelse for kvantitative og kvalitative metoders teoretiske forankring

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • analysere og vurdere vitenskapsteoretiske posisjoner i samfunnsvitenskapelig forskningslitteratur
  • vurdere og diskutere vitenskapsteoretisk forankring av eget forskningsprosjekt
  • foreta og begrunne metodiske og forskningsetiske valg ut fra relevante vitenskapsteoretiske posisjoner

Generell kompetanse

Kandidaten kan

  • reflektere systematisk og selvstendig over vitenskapelige prosesser og forskningsetiske problemstillinger

Arbeids- og undervisningsformer

Avhengig av antall påmeldte kan emnet organiseres enten som veiledet selvstudium eller som samlinger med forelesninger, diskusjoner og kandidatfremlegg. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan et mindre fravær (inntil 20 prosent) fra undervisning godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.

Vurdering

I tilknytning til emnet skal det skrives et essay på 8-10 sider. Essayet skal leveres innen 2 måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet og vurderes av emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 5 studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt.

Pensumliste

Samlet pensum utgjør ca. 500 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes egne forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering av essay.

Bhaskar, R. (1997). “Philosophy and Scientific Realism,” I A Realist Theory of Science (41 sider).

Foucault, M. (1980). “Truth and Power”. In: Foucault, M: Power and knowledge. The Harvester Press, s. 109-33 (25 sider)

Giddens, A. (1987). Structuralism, post-structuralism and the production of culture. In: Social Theory and Modern Sociology . Cambridge: polity Press, s. 73-108 (35 sider)

Gadamer. H-G. (1989/2004). “Elements of A Theory of Hermeneutic Experience” I Gadamer, Truth and Method (2. utg.), London: Sheed & Ward, s. 265-379 (125 sider).

Geertz, C. (1983). “’From the Native’s Point of View’: On the Nature of Anthropological Understanding”, in Local Knowledge . New York: Basic Books, s. 73-93

Goffman, E. (1963).  Stigma - Notes on the Management of Spoiled Identity . Chapter 4: The self and its other. Penguin Books, s. 151-164. Hacking, I. (1993).The emergence of probability. (Kap. 1 An absent family of ideas, kap. 2 Duality, kap. 3 Opinion and kap. 4 Evidence). Cambridge: Cambridge UP

Habermas, J. (2004). "Knowledge and Human Interests. A general perspective". I Knowledge and Human Interests. Cambridge: Polity Press (49 sider)

Haraway, D. (1996). "Situerte kunnskaper: Vitenskapsspørsmålet i feminismen og det partielle perspektivets forrang" I Gjertrud Sæter (red.): Hun – en antologi om kunnskap fra kvinners liv. Oslo: Spillerom. (19 sider).

Kelman, H. C. (1982). ”Ethical Issues in Different Social Science Methods”, In: Ethical Issues in Social Science Research , Tom L. Beuchamp, Ruth R. Faden, R. Jay Wallace & Leroy Walters (red.), 40-98. The John Hopkins University Press.

Hollis, M. (2002). The Philosophy of Social Science. An introduction. Cambridge: Cambridge University Press, kap. 1- 7, 9, 11, 12. (217 sider).

Kuhn, T. S. (1998). “The Natural and the Human Sciences” in Introductory Readings in the Philosophy of Science. Red. Klemke, Hollinger & Rudge, New York: Prometheus Books s. 128-134

Latour, B. og S. Woolgar. (1986). Laboratory Life. The construction of scientific facts. (Kap. 1 and 2). New Jersey: Princeton University Press.

Polanyi, M. (2001). Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo: Spartacus.

Ricoeur, P. (1998). Hermeneutics and the human sciences. (Part 2 (kap. 4, 5, 6 og 7) Studies in the theory of interpretation, og kap. 8 The model of the text ).Cambridge: Cambridge UP (90 sider)

Schütz, A. (1963). “Common-sense and scientific Interpretation of Human Action”. I: Maurice Natanson (red.): Philosophy of the Social Sciences. A Reader. New York: Random House, s. 302-314 (13 sider).

(Pensumliste ajour: Siste endringer godkjent av instituttleder 19.03.2014)

Om emnet

Philosophy of Science Research Ethics for Social Work Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk 5 stp. Vår Norsk 2018
Publisert: Oppdatert: