HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

SP9260 Barn og unge i velferdsstaten: Forståelser og forskningstilnærminger

Innledning

I emnet legges det særlig vekt på faglige tradisjoner som bidrar til kontekstualiserte analyser av jenter og gutters dagligliv, oppvekst og utvikling; sosiokulturell teori, interseksjonell teori og barndomssosiologi. Barn/unges rettigheter, med vekt på retten til deltakelse, er et særlig tema. Barns liv og deltakelse analyseres i en overordnet samfunnsmessig og sosialpolitisk kontekst. Metodologiske tilnærminger for å utforske sammenhenger mellom barns ulike hverdagslivsarenaer med sine varierte relasjoner, aktiviteter og innbyrdes forbindelser, blir presentert. Kursets pensum omfatter klassiske og nyere tekster i skandinavisk og internasjonal barneforskning.

Målgruppe

Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk.
Interne kandidater melder seg på via sin Studentweb

Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere

  • Emnet tilbys primært ph.d.-kandidater.
  • Forutsatt ledig plass vil enkelte av emnene åpne for søkere med fullført mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning innen sosialfag, helsefag, samfunnsvitenskap eller humaniora søke om opptak til enkeltemner. Det kreves minimum karakter B på master-/hovedoppgaven og/eller graden.
  • Søkere som ikke er tatt opp til ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt eller annet prosjekt/interesseområde med tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, hvor de eventuelt er i ph.d.-løpet og hvorfor dette emnet anses relevant for eget prosjekt.

Maksimalt antall deltakere er 15.

Avslag på søknad om opptak kan påklages i henhold til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen og Oslo og Akershus.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

  • inngående kunnskap om utvalgte, sentrale barneforskningstradisjoner; deres teoretiske og metodologiske aspekter
  • reflektert kunnskap om barn/unges rettigheter og deltakelsesprosesser i noen av velferdsstatens profesjonsfelt

Ferdigheter

Kandidaten har

  • analytisk kunnskap om ulikheter mellom barn, knyttet til kjønn, sosial klasse, etnisk tilhørighet, alder og fysisk funksjon/nedsettelse, herunder hvordan ulikheter skapes og samspiller, og hvordan de gis allmennkulturelle så vel som faglige betydninger i forståelser av barn og i profesjonelt arbeid med barn
  • faglig og systematisk grunnlag for å designe og gjennomføre studier om og med barn (0 til 18 år), som direkte eller indirekte berøres av velferdsstatens ordninger

Generell kompetanse

Kandidaten kan

  • vurdere og identifisere nye forskningsspørsmål på feltet
  • delta i debatten i nasjonale og internasjonale fora

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen foregår på OsloMet. Den er lagt opp som en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og presentasjon av deltakernes egne prosjekter. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan et mindre fravær fra undervisning (inntil 20 prosent) godtas etter søknad. Vurderingsform i emnet vil være essay. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. 

Vurdering

Det skal skrives et essay på ca. åtte til ti sider med utgangspunkt i eget prosjekt, relatert til kursets innhold. Essayet skal leveres innen to måneder etter at emnet er avsluttet og vurderes av emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå fem studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt.

Pensumliste

Samlet pensum utgjør ca. 600 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes egne forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering av essay. Litteratur vil bli oppdatert før emnestart

Annfelt, T. (2008). Den viktige far. Representasjoner av far i familiepolitiske dokumenter. Tidsskrift for kjønnsforskning , Nr. 1, 2008.

Burman, E. (2017). Deconstructing developmental psychology . London: Routledge 3. utg

Burman, E. (2008). Beyond “Women vs. Children” or “Woman and Children”: Engendering Childhood and Reformulating Motherhood. International Journal of children’s Rights , 16, 177 – 194.

Edwards, A. (Ed.). (2017). Working Relationally in and Across Practices: A Cultural-historical Approach to Collaboration. Cambridge University Press.

Edwards, A. (2017). Relational Expertise: A Cultural-Historical Approach to Teacher Education. In A Companion to Research in Teacher Education (pp. 555-567). Singapore: Springer.

Edwards, A., Montecinos, C., Cádiz, J., Jorratt, P., Manriquez, L., & Rojas, C. (2017). Working relationally on complex problems: Building capacity for joint agency in new forms of work. In Agency at Work (pp. 229-247). Springer, Cham.

Fleer, M., Hedegaard, M & Prout, A. (red.) (2009). Constructing childhood policies and practices. London: Routledge

Gallagher, M. (2008). Foucault, power and participation. International Journal of Children’s Rights , 16, 395 – 406.

Gilliam, L. & Gulløv, E. (2017). Children of the welfare state. Civilising practices in schools, childcare and families. . Pluto Press.

Gulbrandsen, L.M., Seim, S. & Ulvik, O.S. (2012). Barns rett til deltakelse i barnevernet: Samspill og meningsarbeid. Sosiologi i dag, 42, 54 – 78.

Gulbrandsen, L. M. (red.) et al. (2014). Barns deltakelse I hverdagsliv og profesjonell praksis – en utforskende tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget

Hedegaard, M., Aronsson, K., Højholt, C. & Ulvik O. S. (2018). Children, childhood, and everyday life: children's perspectives . 2nd edition. Charlotte, NC: Information Age Publishing

Haavind, H. (1987). Liten og stor. Mødres omsorg og barns utviklingsmuligheter. Oslo: Universitetsforlaget. S. 50 – 85.

Hill, M., J. Davis, A. Prout & K. Tisdall. (2004). Moving the participation agenda forward. Children & Society , 18, 2, 77 – 96.

Hinton, R. (2008). Children’s participation and good governance: Limitations of theoretical literature. International Journal of Children’s Rights , 16, 3, 285 – 300.

Højholt, C. (2011).  Børn i vanskeligheder. Samarbejde på tværs. København: Dansk Psykologisk Forlag

Højholt, C. & Kousholt, D. (2014). Participant observation of children’s communities: exploring subjective aspects of social practice. Qualitative Research in Psychology , 11 (3), 316-334. 10.1080/14780887.2014.908989

Højholt, C. (2016). Situated Inequality and the Conflictuality of  Children's Conduct of Life. I E. Schraube, & C. Højholt (red.), Psychology and the conduct of everyday life. (Kapittel 7, s. 145 - 163).London: Routledge.

Johannesen, B. & Skotheim, T. (2018). Barn og unge i midten. Tverrfaglig og tverretatlig arbeid I barn og unges oppvekst. Oslo: Gyldendal.

Kampmann, J. (2013). Societalisation of early childhood education and services. European Early Childhood Education Research Journal, 21(1), 1-4. 10.1080/1350293X.2012.76033.

Kampmann, J., Kirkeby, I. M. & Gitz-Johansen, T. (2011). Architecture, Pedagogy and Children: The intersection between different programs of action in school. I J. Bengtsson (red.), Educational Dimensions of School Buildings . (s. 49-73). Peter Lang.

Kjørholt, A. T. (2010). (red.). Barn som samfunnsborgere – til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget.

Korsvold, T. (2008). Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Kousholt, D. (2015). Collaborative research with children: exploring contradictory conditions of conduct of everyday life. I E. Schraube, & C. Højholt (red.), Psychology and the conduct of everyday life. (s. 241-258). Kapittel 13. New York: Routledge.

Leonard, M. (2016). The Sociology of Children, Childhood and Generation. Sage: London

Lesko, N. (2001). Act your age: a cultural construction of adolescence. New York: Routledge.

Liebel, M. (2012). Children’s rights from below. Cross cultural perspectives . Hampshire: Palgrave Macmillan

Lind, C. & Keating, H. (eds.) (2008). Children, family responsibilities and the state . Oxford: Wiley-Blackwell.

Nielsen, H. B. & Rudberg, M. (2006). Moderne jenter: Tre generasjoner på vei. Oslo: Universitetsforlaget

Nilsen, A.C.E. (2017). When texts become action. The institutional circuit of early childhood intervention. European Early Childhood Education Research Journal 25(5)

Nilsen, A.C.E.(2017). ECD expansion and the need to re-conceptualize evidence. Contemporary Issues in Early Childhood 18 (3)

Nilsen, A.C.E. (2016). In-between discourses: Early intervention and diversity in the Norwegian kindergarten sector. Journal of Comparative Social Work , vol 11, no 1.

Parton, N. (2007). Safeguarding children: a socio-historical analysis. I K. Wilson, A. James (red.) The child protection handbook (3. utg.) Edinburgh: Bailliere Tindall.

Prout, A. (2005). The future of childhood: Towards the interdisciplinary study of children. London: Routledge.

Qvortrup, J. (2008).Childhood in the Welfare State, I A. James and A L. James (red.)  European Childhoods: Cultures, Politics and Childhoods in Europe . Houndmills, Basingstoke: Palgrave Macmillan, s. 216-33.

Qvortrup, J. (2007) European Childhood – Diverging or Converging? In  Wintersberger, H., Alanen, L.,  Olk, T. & Qvortrup, J. (Eds.)  Childhood, generational order and the welfare state: exploring children's social and economic welfare . Volume I of Cost A19: Children's welfare. Syddansk Universitetsforlag, pp. 253-73.

Qvortrup, J. (2009) Are children human beings or human becomings? A critical assessment of outcome thinking. In Rivista Internazionale di Scienze Sociali , Vol. CXVII, No. 3-4, s. 631-653.

Rugkåsa, M., Ylvisaker, S. & Eide, K. (2017). Barnevern i et minoritetsperspektiv. Sosialt arbeid med barn og familier. Oslo: Gyldendal akademisk.

Shier, H. (2001). Pathways to participation: Openings, opportunities and obligations. A new model for enhancing children’s participation in decision-making, in line with Article 12.1 of the United Nations’s Convention on the Rights of the child. Children & Society , 15, 107 – 117.

Schwartz, I. (2014).  Hverdagsliv og livsforløb: Tværprofessionelt samarbeide om støtte til børn og unges livsførelse . Aarhus: Klim.

Sommer, D. (2018). Utvikling. Fra utviklingspsykologi til utviklingsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget

Tiller, P. O. (1989). Hverandre: En bok om barneforskning. Oslo: Gyldendal.

Smith, A. (2007). Children and young people’s participation rights in education. International Journal of children’s rights , 15, 147 – 164.

Stang, E. G. (2007). Barnets rett til deltakelse i barnevernssaker. Kritisk juss , 33, 36 – 56.

Ulvik. O.S. & Gulbrandsen, L.M. (2015). Exploring  children’s everyday life: An

examination of professional practices. Nordic Psychology, DOI 10.1080/19012276.2015.1062257.

Ulvik, O. S. (2015). Talking with children: Professional conversations in a participation

perspective. Qualitative Social Work, 14 , 193–208.

Valsiner, J. (2007).  Culture in minds and societies. Foundations of cultural psychology . Los Angeles: Sage

Aarseth, H. (2008). Samstemt selvskaping: Nye fedre i ny økonomi. Tidsskrift for kjønnsforskning , Nr. 2, 2008.

(Pensumliste ajour: 12.04.2018, godkjent av instituttleder.)

Om emnet

Children in the Welfare State: Understandings and Research Approaches Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk 5 stp. Vår Norsk 2018

Søk på enkeltemne

Undervisningsplan
Tidspunkt: 18.-20. juni 2018
Sted og rom:P48-P464
Kursansvarlig: Oddbjørg Skjær Ulvik
Administrativ kontakt: Anne Thorsen

Søk opptak 15. mai

Se emneplan.

Publisert: Oppdatert: