HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

BIB1400 Litteratur- og kulturformidling 1: Historiske perspektiv

Innhald

Emnet gjev ein introduksjon til litteratur- og kulturformidling (om lag ein tredjedel) og ei innføring i litteratur- og kulturhistorie (om lag to tredjedelar). Emnet diskuterer kva humanistiske og litteratursosiologiske perspektiv har å seie for praksisfeltet og i bibliotek- og informasjonsvitskapen.

Studentane studerer eit utval representative tekstar frå ulike sjangrar og får trening i å formidle dei i bestemte perspektiv.

Læringsutbytte

Kunnskapar

Studenten

  • har forståing for grunnleggjande teoretiske omgrep som kommunikasjon, formidling, teori, praksis, lesing og danning
  • tileignar seg eit overblikk over litteratur- og kulturhistorie
  • ser samanhengar mellom samfunnsendringar og lesemønster/mediebruk
  • kan sjå korleis historiske førelegg verkar i samtidskulturen

Ferdigheter

Studenten

  • kan reflektere over og diskutere nokre sentrale teoretiske omgrep innafor litteratur- og kulturformidlingsfaget. 
  • kan gjere greie for historiske tekstar i høve til deira samtid og vår eiga tid         
  • har erfaring med å formidle i bokomtaler, bokprat og utstilling.
  • har erfaring med å syntetisere eit stoff i perspektiv  

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidsformene vekslar mellom sjølvstudium, førelesingar, arbeid i seminar og kollokviegrupper. I emnet inngår eit utstillingsseminar. 

Arbeidskrav

Studentane skal lage ei bokutstilling og skriv ei refleksjonsoppgåve knytt til det. Studentane skal også skrive ein formidlings- eller fagtekst. Omfanget varierer med oppgåvas tema. Arbeidskrav skal være gjennomført innan fastlagt tid, og godkjent av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen. 

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Eksamen er ein fire timars skriftleg eksamen.

Vurderingsuttrykket er ein gradert skala med fem trinn frå A til E.

Kandidatar som ikkje består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Pensumliste

Litteraturformidling

Tveit, Å. K. (2004).  Innganger: Om lesing og litteraturformidling . Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s. 9-127.

Vold, T. & Ridderstrøm, H. (Red.). (2015).  Litteratur- og kulturformidling: Nye analyser og perspektiver . Oslo: Pax. Pensum: kap. 1-4, 6 og 10-11.

Litterære tekster til generell del

Austen, J. (1813).  Pride and Prejudice . Pensum: kap. 1-9.

Baudelaire, C. (1981). Innbydelse til en reise; Berus dere!; Glorien som forvant. I:  Prosadikt . Oslo: Dreyer.

Browning, E. B. (1850).  Poems.  Sonnets from the Portuguese, nr. 28 og 43.  https://www.poetryfoundation.org/poems-and-poets/poets/detail/elizabeth-barrett-browning#about

Cellini, B. (1975).  Livsoga mi. II  (overs. av M. Ulleland). Oslo: Samlaget. Pensum: s. 46-54, 84-96. Engelsk utgave kan lastes ned:  http://www.gutenberg.org/ebooks/4028 [kapitlene XIX-XXV, XLIII- LI og prologen er de samme]

Cervantes, M. de (1973).  Don Quijote  (overs. av N. Kjær og M. Grønvold). Oslo: Gyldendal: Pensum: kap. 9-11.

Dante (2000).  Den guddommelege komedie  (overs. av M. Ulleland). Oslo: Gyldendal. Pensum: sang 1-5 i Helvete-delen.

Duras, M. (1985).  Elskeren  (overs. av A. Riis). Oslo: Gyldendal. Pensum: s. 5-40.

Goethe, Johann W. v. (1999). Wandrers Nachtlied; Vandringsmanns kveldssong (overs. av Å. M. Nesse)  http://www.nb.no/nbsok/nb/395d0ba1ea74adb613d8c3342d0bb682?index=1#37

Grundtvig, N. S. (1810). Deilig er den himmel blå.  http://liturgi.info/Deilig_er_den_himmel_bl%C3%A5_(LH408)

Hamsun, K. (1971). Psykologisk litteratur. I:  Paa turne  . Oslo: Gyldendal. Pensum: s. 45-72.

Hamsun, K. (1890). Det ubevidste Sjæleliv. I:  Samtiden , 1890. Pensum: s. 322-323.

Homer (1991).  Iliaden  (overs. av P. Østbye). Oslo: Gyldendal. Pensum: 1. sang.

Homer (2000).  Odysseen  (overs. av P. Østbye). Oslo: Gyldendal. Pensum: 1. sang og 9.-10. sang.

Ibsen, H. (1981).  Gjengangere.   http://ibsen.uio.no/DRVIT_Ge%7CGeht.xhtml Pensum: første akt

Kafka, J. (2016). «Ein landsens lækjar» I:  Forvandlingar og andre forteljingar . Oslo: Samlaget 2016

Kleiva, A. (2014).  Vårar seinare  . Oslo: Oktober. Pensum: s. 5-11 og 57-65.

La Fayette, M. (2000).  Prinsessen av Cléves  (overs. av A.-L. Amadou)  .  Oslo: Gyldendal Pensum: s. 5-19 og 76-93.

Machiavelli, N. (2007).  Fyrsten.  Oslo: N. W. Damm & Sønn. Pensum: s. 49-77

Montaigne, M. de (1996). Om vennskap (overs. av B. Vibe). I:  Essays  . Oslo: Aschehoug.

Shakespeare, W. (1597).  Richard II . Pensum: akt 2 scene 1, akt 3 scene 2, akt 5 scene 1 og akt 5 scene 5.

Shelley, M. W. (1818).  Frankenstein: Or the Modern Prometheus .   http://www.gutenberg.org/ebooks/84. Pensum: kap. 5-10.

Vergil (1985).  Æneiden  (overs. av E. Kraggerud). Tangen: Suttung forlag. Pensum: 4. bok.

Wergeland, H. (1837) Den første sommerfugl.  http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI2/WI2059.html

Wergeland, H. (1840). Den prægtig klædte sommerfugl.  http://www.wergelandssanger.no/sommerfuglen#note9

Woolf, W. (1927).  To the Lighthouse . Pensum: 1. – 3. kapittel i 1. del («The Window»).

Litteratur- og kulturhistorie. Generell del

Askeland, N., Otnes, H., Skjelbred, D., & Aamotsbakken, B. (2003).  Tekst i tale og skrift: Innføring i tekstarbeid  . Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s. 78-102.

Balling, G. (2008) Receptionteori. Om mødet mellem tekst og leser. I Jack Andersen, Casper Hvenegaard Rasmussen & Henrik Jochumsen (Red.).  At forstå biblioteket. En   introduktion til teoretiske perspektiver .  København: Danmarks Biblioteksforening. Pensum 87- 94

Burton, N. (2016).  Gutenberggalaxens nova . Stockholm: Albert Bonniers Förlag.  Pensum: s. 101-123

Chandler, D. (2000). An introduction to genre theory.  http://visual-memory.co.uk/daniel/Documents/intgenre/chandler_genre_theory.pdf

Egeland, M. (2000).  Biografiens teori og praksis . I:  Hvem bestemmer over livet? Biografien som historisk og litterær genre . Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s. 74-108.

Gripsrud, J. (2017). «Offentlighet: idealer, realiteter og tilfellet Norge» I Jostein Gripsrud (Red.)  Allmenningen  (s. 17-42). Oslo: Universitetsforlaget

Hertel, H. (Red.). (1986).  Verdens litteraturhistorie . Oslo: Gyldendal. Bind 3. Pensum: s. 323-332.

Hertel, H. (Red.). (1989).  Verdens litteraturhistorie  . Oslo: Gyldendal. Bind 5. Pensum: s. 119-131, 137-153, 192-201, 285-295.

Hertel, H. (Red.). (1992).  Verdens litteraturhistorie  . Oslo: Gyldendal. Bind 6. Pensum: s. 223-234, 240-245.

Hertel, H. (Red.). (1993).  Verdens litteraturhistorie  . Oslo: Gyldendal. Bind 7. Pensum: s. 401-414.

Kittang, A. (2008). Om litterær kanonisering. I: S. Sæterbakken & J. Kampevold Larsen (Red.),  Norsk litterær kanon  (s. 10-22). Oslo: Cappelen Damm.

Larsen, P. H. (1992). Faktion: En gammel historie; og Klare linier: Skarpe Grænser. I:  Faktion som udtryksmiddel . Forlaget Amanda: Danmark. Pensum: s. 15-26.

[Tekstforelegg: Knyttet til John Walter Lord, Jr.:  A Night to Remember  (1955)]

Melberg, A. (2007). Montaigne. I:  Selvskrevet:   Om selvfremstilling i litteraturen . Oslo: Spartacus. Pensum: s. 21-26.

Penne, S. (2010). Literacy, litteratur og ulike lesemåter i mediesamfunnet. I:  Litteratur og film i klasserommet: Didaktikk for ungdomstrinnet og videregående skole . Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s. 109-122.

Ridderstrøm, H. (2008).  Litteraturhistoriske tekstpraksiser . Kristiansand: Høyskoleforlaget. [hele boka er pensum]

Ridderstrøm, H. (2013). Sanking og snikjakt i medielandskapet: Mediesosiologisk forskning på fankulturer. I: J. K. Smidt, T. Vold & K. Oterholm (Red.),  Litteratursosiologiske perspektiv  (s. 334-360). Oslo: Universitetsforlaget. 

Selbo, T. (2015). Romanens historie, historiens roman. I:  Hva er en roman.  Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s. 14-28.

Smidt, J. K., Vold, T. & Oterholm, K. (2013). Innledning: Litteratursosiologiske perspektiv. I: J. K. Smidt, T. Vold & K. Oterholm (Red.),  Litteratursosiologiske perspektiv  (s. 9-17). Oslo: Universitetsforlaget.

Spaans, R. (2016). Shakespeare: Oppfinning av det menneskelege. I:  William Shakespeare: Det beste av dramatikken.  Stanghelle: Villanden forlag.        

Ulleland, M. (1975). Innleiing I: Cellini, B.  Livsoga mi  s. 7-17og prologen fra samme verket s. 19. Oslo: Samlaget. 

Vold, T. (2013). Verdenslitteraturen som «lesningens horisont» eller som kikkhull mot verden? Sørafrikansk litteratur og kanondannelse ved skandinaviske universiteter. I: J. K. Smidt, T. Vold & K.

Oterholm (Red.),  Litteratursosiologiske perspektiv  (s. 361-386). Oslo: Universitetsforlaget.

Litteratur- og kulturhistorie. Barne- og ungdomslitteratur

Birkeland, T., Risa, G. og Vold, K. B. (2005).  Norsk barnelitteraturhistorie  . (2. utgåva). Oslo: Samlaget. Pensum: s. 11-84, 89-154, 171-202, 208-230, 252-270 og 375-402. 

Birkeland, T. og Storaas, F. (1993).  Den norske biletboka . Oslo: Cappelen. Pensum: s. 38-41 og 76-83. 

Gaiman, N. (15.10.2013). Why our future depends on libraries, reading and daydreaming. I  The Guardian .

Kåreland, L. (2009). Barnet, barndomen och barnboksmarknaden. S. 11-38. I  Barnboken i samhället . Lund: Studentlitteratur.

Newth, E. (2003). Faglitteratur for barn: forfatterens og formidlerens utfordringer. I: A. Holmefjord et al. (Red.),  Håndbok i barnebibliotekarbeid: Å formidle litteratur til barn  (s. 49-58). Bergen: Fagbokforlaget. 

Reimer, M., Nyala A., England, D. & Unrau, M.D. (2014). Introduction: The compulsion to repeat. S. 1-24. I  Seriality and texts for young people . Basingstoke: Palgrave Macmillan.

Kristensen, K. (1980). Hardy-guttene og Frøken Detektiv i perspektiv.  Bok og bibliotek 47 (4), 286-287.

Larsen, D. (2013). Serielitteratur og bokmarked.  Bibliotekaren , (2), 10-13.

Seigel, R. (2011). Why series are popular and what makes them work?.  Canadian children’s book news , Summer, 12-14.

Litterære tekster til barne- og ungdomslitteratur-delen

Carroll, L.  Alice in Wonderland . To første kapitler. (Eventuelt  Alice i eventyrland  i Zinken Hopps oversettelse). Orig.utg. 1865.

Egner, T. (1976).  Ole Jakop på bytur . Oslo: Cappelen. Orig.utg. 1949. 

Hope, S. (2008).  Garmanns gate . Oslo: Cappelen Damm.

Hopp, Z. (2005).  Trollkrittet  . Bergen: Vigmostad & Bjørke. Orig.utg.1948. 

Norheim, O. (1993).  Potetboka. Smakebitar av historia til verdas viktigaste knoll . Oslo: Samlaget. 
https://www.nb.no/items/5203901503421372ca6d45b3b5efc0c5?page=59&searchText=potetboka

Utdrag fra:

Skjønsberg, K. (Red.). (1974).  Gavnlige og morende Fortællinger for Børn  . Oslo: Aschehoug.  http://www.nb.no/nbsok/nb/eb65981e4502322f6f2c000690658036?index=1#0

Hansen, M. (1974). Lille Alvilde. (s. 12-16). Orig.utg. i  Den norske Huusven  , 1829. 

Løland, R. (1974). Vaarblomsten. (s. 138-148). Orig.utg. i R. Løland,  Kvitebjørnen  , 1906. 

Moe, J. (1974). Beate og Viggo Viking. (s. 21-26). Orig.utg. i J. Moe,  I Brønden og i Tjærnet , 1850

Zwilgmeyer, D. (1974). Krig. (s. 138-148). Orig.utg. i D. Zwilgmeyer,  Vi Børn  , 1890.

Utdrag fra følgende:

Keene, C. (1950).  Frøken Detektiv og den mystiske klokke . Oslo: Damm.  http://www.nb.no/nbsok/nb/5d8be429c91a04148262fe25e585a8d5?index=5#0. Pensum: 2 første kapitler

Prøysen, A. (1967).  Kjerringa som ble så lita som ei teskje . Oslo: Tiden.   http://www.nb.no/nbsok/nb/276af2bc996e7c7cfa1301e72c3601f2?index=1#0. Pensum: s. 7-23.

Vestly, A.C. (1953).  Ole Aleksander Filibom-bom-bom . Oslo: Tiden.   http://www.nb.no/nbsok/nb/9d179a49a08226f167617d893591466a?index=1#0. Pensum: kap. 1.

Lyrikkpensum

OBS. Her kan dere velge hvilken utgave (evt. oversettelse) dere vil bruke, trenger ikke være de det er lenket til her.

Lear, Edward : Nonsense Rhymes and Pictures. 1846. (Trenger bare lese noen få. Velg hvilke selv.)  http://www.gutenberg.org/files/13650/13650-h/13650-h.htm#rhymes (Finnes også oversatt til norsk av Torstein Bugge Høverstad, Solum, 2003).

Vinje, Aa.O.:  Blåmann, blåmann, bukken min. I: Holst, Elling:  Norsk billedbok for barn , 1888.  http://www.nb.no/nbsok/nb/6e225ecab718345d142e062ff03f07f5.nbdigital?lang=no#25

Rasmussen, Halfdan : Inne i min mosters mage. 1960. (Oversatt fra dansk av Inger Hagerup).
http://www.nb.no/nbsok/nb/a68aa144086064e7076757caf4f09286?index=191#21

Tusvik, Marit : Uimotståeleg. 1984. I:  Mellom sol og måne: Dikt for barnhttp://www.nb.no/nbsok/nb/9b6fafaa0b11167981ebfcd3a0247b9f?index=46#29

Hovland, Ragnar : Katten til Ivar Aasen møter Hunden fra Baskerville. 1996. (Ikke hele boka, kun titteldiktet, i samlingen med samme navn).  http://www.nb.no/nbsok/nb/c67b19f963a031346f2fece3b3d3076c#89

Imerslund, K. (Red.) (1997).  Meer Grønt er Gresset: Norsk lyrikk for barn fra Claus Friman til Cindy  Haughttp://www.nb.no/nbsok/nb/a1ade05b8b8827cb308e7f4c07299167?index=2#0. (3 utvalgte dikt – se nedenfor)
[Tips: Denne antologien har en fin og oversiktlig innledning, og også en liste med ordforklaringer bakerst.]

Munthe, M. (1907). Luen af!

Bjerke, A. (1966). Fru Nitters datter.

Hagerup, I. (1971). Den morgenen.

I de tilfellene hvor det kun er oppgitt verk, kan dere selv velge hvilken utgave dere vil lese.

(Pensumliste ajour: 30.11.2017)

Om emnet

Perspectives on Literature in History Bachelor og årsstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap 15 stp. 2. Norsk 2017
Publisert: Oppdatert: