HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Ida Drange disputerer

Ida Drange disputerte fredag 14. juni 2013 for graden ph.d i profesjonsstudier over avhandlingen: "A study of Labour Market Careers for Professionals of Ethnic Minority Origin".

Prøveforelesning for graden ph.d i profesjonsstudier

Tid: Fredag 14. juni kl. 10.00

Sted: Athene I, Pilestredet 46

Tema: Diskuter begrepet profesjonell lukning (professional closure) og vurder begrepets relevans for å forklare arbeidsmarkedskarrierer for individer med etnisk minoritetsbakgrunn.

Ida Drange disputerer 14. juni.

Doktoranden vil offentlig forsvare sin avhandling i disputas

Tid: Fredag 14. juni kl. 12.00

Sted: Athene I, Pilestredet 46

Ordinære opponenter

Førsteopponent: professor Jan O. Jonsson, Stockholms universitet

Andreopponent: førsteamanuensis Silje Bringsrud Fekjær, Politihøgskolen, Oslo

Leder av komiteen: postdoktor Per Arne Tufte, Senter for profesjonsstudier, HiOA

Prøveforelesning og disputas vil bli ledet av prorektor Frode Eika Sandnes

Sammendrag av avhandlingen

En studie av det tidlige yrkesløpet til profesjonsutøvere med etnisk minoritetsbakgrunn.

Temaet for denne avhandlingen er yrkesløpene til profesjonsutøvere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn i Norge. Studien fokuserer på overgangen fra utdanning til arbeid og de tidlige stadiene av yrkesløpet. Den stiller spørsmål ved om innvandrere oppnår like resultater som kollegaer med majoritetsbakgrunn i form av sysselsetting, inntekt, etterutdanning og om det er forskjeller i hvilke arbeidsorganisasjoner man rekrutteres til. Å studere hvordan yrkesløpene til innvandrere utspiller seg i regulerte kunnskapsyrker kan gi en indikasjon på hvorvidt og på hvilken måte etnisitet, som en kilde til sosial ulikhet, kommer til uttrykk i en meritokratisk kontekst. Målsetningen er å utvikle mer detaljert kunnskap om dette temaet, og studien bygger på kvantitative analyser av administrative registerdata.

Det teoretiske rammeverket er satt sammen av teorier på sosial lukning av bestemte yrkeskategorier, herunder profesjonene, og teorier på tilbuds- og etterspørselssiden i arbeidsmarkedet. Arbeidshypotesen er hvorvidt den sosiale lukningen og reguleringen av profesjonsyrkene kan beskytte innvandrere mot diskriminering og urettferdig behandling i ansettelser, og øke sannsynligheten for at innvandrere blir ansatt i en jobb som tilsvarer deres kvalifikasjonsnivå. Denne hypotesen er fremsatt i artikkel I, II og IV. Tilbuds- og etterspørselssideteorier blir brukt til å diskutere muligheten for at ulike preferanser og forskjeller i humankapital blant arbeidstakerne selv, eller blant arbeidsgivere og klienter likevel ikke fører til resultatlikhet mellom profesjonsutøvere med innvandrings- og majoritetsbakgrunn.

Den første artikkelen undersøker inntektsutviklingen blant ikke-vestlige leger og tannleger som er ansatt eller som er selvstendig næringsdrivende. Resultatene viser at innvandrere generelt sett har like inntekter som sine kollegaer med majoritetsbakgrunn. Basert på inntekstdataene er det ingen funn som tyder på utstrakt klientdiskriminering eller diskriminering av ikke-vestlige profesjonsutøvere. Tvert imot er den en tendens til at mannlige leger med innvandringsbakgrunn har høyere inntektsutvikling som følge av ansiennitet i jobben, sammenlignet med sine majoritetskollegaer. Det er også slik at profesjonsutøvere med majoritetsbakgrunn, med unntak av kvinnelige tannleger, oppnår høyere inntekstvekst ved jobbytte.

Den andre artikkelen bygger videre på den første ved at den analyserer valg av spesialitet blant ikke-vestlige leger som praktiserer i Norge. Artikkelen skiller mellom leger med ikke-vestlig bakgrunn og majoritetsbakgrunn som har studert medisin i henholdsvis Norge og utlandet, til sammen fire grupper. Funnene viser at leger med innvandringsbakgrunn spesialiserer seg i minst like stor grad som etnisk norske leger. Det er likevel noen forskjeller i hvilke spesialiteter legene kvalifiserer seg for. Ikke-vestlige leger som er utdannet i utlandet har lavest sannsynlighet for å bli kirurger og høyest sannsynlighet for å spesialisere seg i indremedisinske fag eller laboratoriemedisin. Dette kan skyldes legenes egne karrierepreferanser, men det kan også være at innvandrerleger utdannet i utlandet ikke har lik tilgang til støttespillere i de medisinske nettverkene som kan gi veiledning til kirurgiske karrierer.

Den tredje artikkelen studerer hvordan det å være mann og innvandrer samtidig betinger mulighetene på arbeidsmarkedet for sykepleiere ved å undersøke hvilke helse- og omsorgsinstitusjoner sykepleiere jobber for. Funnene viser at sykepleiere med innvandrerbakgrunn har en høyere sannsynlighet for å være ansatt ved institusjoner i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten enn ved somatiske sykehus, sammenlignet med kollegaer med majoritetsbakgrunn. Funnene viser også at forskjellen er spesielt stor blant mannlige sykepleiere. Blant mannlige sykepleiere med innvandrerbakgrunn er det faktisk en høyere andel som jobber i pleie- og omsorgstjenestene enn blant kvinner med majoritetsbakgrunn. Hvis det er slik at menn i sykepleie “skubbes” til mer prestisjefylte jobber innenfor yrket, dvs. bort fra jobber i pleie- og omsorgstjenesten og til jobber innenfor somatiske sykehus og i psykiatrien, så viser resultatene fra denne studien at innvandrermenn ikke skubbes like hardt.

Den fjerde artikkelen undersøker overgangen fra utdanning til arbeid blant ikke-vestlige innvandrere og majoriteten med profesjonsutdanning og mastergrad innenfor helsefag, samfunnsfag og realfag. Fordi profesjonsutdanningene medisin og odontologi, juss og siviløkonomi og sivilingeniør kvalifiserer til ulike arbeidsmarkeder, så blir hver profesjon sammenlignet med regulære masterutdanninger innenfor sitt felt. Det er sannsynlig at disse profesjonsutøverne og akademikerne finner arbeid innenfor samme industrielle sektor og er underlagt like institusjonelle rammebetingelser. Funnene viser at innvandrere har signifikant lavere sannsynlighet for å være i arbeid de første årene etter uteksaminering innenfor alle de tre feltene, og bare blant leger og tannleger er forskjellen liten. Det er også slik at innvandrerne har lavere inntekter enn sine kollegaer med majoritetsbakgrunn, men igjen er forskjellen kraftig redusert for helseprofesjonene. En tilsvarende reduksjon er også vist for jus og siviløkonomi sammenlignet med andre samfunnsvitenskapelige masterutdanninger, selv om denne ikke er signifikant. Blant sivilingeniører øker imidlertid inntektsforskjellen mellom innvandrere og majoriteten i innvandrernes disfavør, relativt til generelle realfaglige utdanninger. For de to siste fagfeltene, samfunnsfag og realfag, er det ikke grunnlag for å konkludere med at profesjonsutdanningene leder til mer egalitære resultater for innvandrerne enn de andre mastergradene i søkelyset.

Resultatene som fremkommer i denne avhandlingen gir et komplekst bilde. Det er ikke opplagt at etniske minoriteter alltid diskrimineres mot eller ekskluderes av kollegaer med majoritetsbakgrunn. I hvilken grad sosial lukning av yrkesposisjoner fører til like muligheter for sysselsetting, og like inntekter, avhenger sannsynligvis av graden av lukning. Knapphet på arbeidskraft kan ha en modererende effekt på diskriminerende atferd og tendenser til sosial lukning innad i profesjonen kan bli kuet når det ikke er overskudd på tilbydere. Det synes ikke å være noe særlig omfang på arbeidsmarkedsdiskrimineringen innenfor helseprofesjonene, hverken blant arbeidsgivere eller klienter. Det er interessant i lys av at andre grupper av høyutdannede innvandrere så klart faller bakpå innenfor det norske arbeidsmarkedet. En alternativ forklaring er at ikke-vestlige innvandrere er svært selekterte og mer produktive enn sine kollegaer med majoritetsbakgrunn, og at det er årsaken til lik resultatoppnåelse. Mitt argument er likevel at det er ekspertise i sammenheng med sosial lukning av yrkesposisjoner som leder til det observerte resultatet. Det er tilsynelatende slik at arbeidsmarkedet fungerer mer meritokratisk i de sektorene og nisjene av arbeidsmarkedet hvor det er etablerte kvalifikasjonskriterier.

Senter for profesjonsstudier Publisert: Oppdatert: