HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English
bakgrunnsbilde gruppe mennesker rundt et bord

Ekspertise i offentlig politikk

Et emne i ph.d.-studiet i profesjonsstudier

Med forbehold om endringer

«Kunnskapsbasert politikk» er et honnørord for både høyre- og venstresida i norsk politikk. Man skal ikke reformere velferdsstaten bare for å reformere. Beslutninger om reformer og andre offentlige tiltak skal ‘bygge på et best mulig beslutningsgrunnlag’. Dette krever at man utvikler kunnskap om hva som utgjør de eventuelle problemene, og om hva som utgjør de effektive virkemidlene, til å iverksette målrettet innsats som faktisk gjør ting til det bedre. Men hva slags kunnskap? Hvem er det som skaffer den til veie? Og på hvilken måte virker den inn på politikkutformingen, på iverksettingen, og på vurderingen i etterkant av hvorvidt det var en suksess? 

Les mer om innhold og organisering.

 

Kurset vil gi en innføring i hvordan ekspertise brukes i offentlig politikk, hva slags former ekspertisen kan ta, hvem som innehar ulike typer ekspertroller og hvordan disse legitimeres. Med base i kunnskapssosiologiske og profesjonsteoretiske perspektiver vil vi problematisere ekspertisebegrepet innledningsvis, for dermed å kunne åpne opp for en bred analytisk tilnærming til å studere hvordan ekspertise trekkes inn i ulike ledd av politikkutformingen. Kurset vil gi en innføring i sentrale begreper og tekster innen kunnskapssosiologi, om forholdet mellom ekspertise og politikk, så vel som en gjennomgang av de ulike leddene i politikkutformingsprosessen og de ulike aktørene som kan inngå som eksperter i de ulike fasene. Vi vil analysere hvordan ulike typer kunnskap får status som ekspertise, hvordan den gjøres relevant og legitimeres. Sentrale aktører som diskuteres er berørte parter, forskere, byråkrater og profesjonsutøvere. Profesjonene har hatt en spesiell relasjon til staten, og en særlig rolle i politikkutformingen og –implementeringen. Men de senere år har også konsulentene fått en større rolle. Hva slags kompetanse og ekspertise, verdier, legitimitet og ansvarsforhold kjennetegner disse ulike aktørene og deres bidrag inn i politikkutforming, implementering og evaluering? 

Mange nasjonale politiske reformer har sitt utgangspunkt i overnasjonale organisasjoner (som OECD) eller reformer i andre land. Hvilken rolle spiller ekspertise i slike internasjonale reformtrender, og hva slags ekspertise er det snakk om? Emnet vil diskutere hvilke institusjonelle filtre og omdanningsprosesser ekspertise inngår i på veien fra f.eks. OECD til en nasjonal politikkutforming, gjennom sentralforvaltningens apparat, og videre ut til de profesjonelle bakkebyråkratenes politikkimplementering i hverdagen. Vi vil bruke eksempler fra en rekke politikkområder, men vil særlig se på seinere utvikling i NAV og aktiviseringspolitikken.

 

Målgruppe

Emnet er primært for studenter som er tatt opp i ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant hovedfag eller mastergrad. 

Læringsutbytte

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har inngående kunnskap om profesjonsperspektiver på og sosiologiske teorier om ekspertise og politikk
  • har inngående kunnskap om sentrale problemstillinger i studiet av relasjonen mellom ekspertise og politikk
  • har inngående kunnskap om ulike typer aktører som kan spille rollen som eksperter, og ulike typer kunnskap som kan brukes som ekspertise i ulike faser av policy prosessen
  • har inngående kunnskap om hvordan ekspertise gjøres relevant for og legitimeres i politikkutformingen
  • er kjent med ulike empiriske tilnærminger til studiet av ekspertise og politikk

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan beskrive, diskutere og analysere problemstillinger knyttet til ekspertise i politikkutformingen
  • kan skrive et paper om ekspertise i politikkutformingen

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan identifisere, problematisere og diskutere relasjonen mellom ekspertise og politikk i faglige fora
  • kan delta i debatter og formidle profesjonsteoretiske og kunnskapssosiologiske problemstillinger i faglige fora

 

  Innhold

Kurset vil gi en innføring i sentrale begreper og tekster innen kunnskapssosiologi, om forholdet mellom ekspertise og politikk, og diskutere ulike ledd i politikkutformingsprosessen og ulike aktører som kan inngå som eksperter i de ulike fasene. Kurset vil videre gjennomgå hvordan ulike typer kunnskap får status som ekspertise, hvordan den gjøres relevant og legitimeres. Sentrale aktører som diskuteres er berørte parter, forskere, byråkrater og profesjonsutøvere.

Følgende temaer vil bli tatt opp:

-       Politikkprosessen og ulike typer eksperter og ekspertise

-       Grunnleggende teoretiske perspektiver på kunnskap, ekspertise og politikk

-       Ulike arenaer for ekspertise: offentlige utvalg og byråkrati

-       Profesjonelle og ekspertise

-       Evaluering som ekspertise, konsulenter som eksperter

Arbeids- og undervisningsformer

Kurset vil gå over fem dager med undervisning i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeoppgaver. Maksimalt 20 kandidater vil bli tatt opp.

 

Arbeidskrav

Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 80 prosent. Emneansvarlig kan i enkelte og særlige tilfeller akseptere unntak fra nærværskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Godkjent deltakelse i emnet og bestått essay gir 10 studiepoeng. Det er en fordel om essayet er innrettet mot egen avhandling, men dette er ikke et absolutt krav. Essayet skal ha en presis problemstilling og være drøftende. Essayet skal ha et omfang på ca. 15 sider med 1,5 linjeavstand, og skal leveres senest 2 måneder etter avsluttet undervisning.

Essayet vurderes av emneansvarlig. Essayet vurderes til bestått eller ikke bestått. Essay som vurderes til ikke bestått kan leveres inn som et bearbeidet essay én gang innen en nærmere angitt frist.

Vurderingen av essay gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom som dokumenteres med sykemelding. Etter søknad kan det gis utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden.

 

Hjelpemidler til vurdering/eksamen  

Alle

Klageadgang

Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Lukk

Søknad og opptak

Søknadsfrist

13. oktober 2016

Opptakskrav

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning.

Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt. Sammendraget sendes inn innen søknadsfristens utløp, til Anders.Westbye@hioa.no. For nærmere informasjon, se www.hioa.no/sps.

Studieinformasjon

Fakta

Ekspertise i offentlig politikk høst 2016 10 studiepoeng 1 semester deltid Pilestredet, Oslo Norsk 20 Ingen avgift.

Kontakt

Faglig: Marte Mangset

Administrativ: Anders Westbye

Publisert: Oppdatert: