HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

PHPR9600 Ekspertise i offentlig politikk

Innledning

Kunnskapsbasering er blitt et honnørord vi gjenfinner i stadig flere sektorer og sammenhenger. De færreste er uenige i at politikernes beslutninger bør være kunnskapsbaserte. Men kunnskapsbasering forutsetter at noen utvikler og skaffer til veie kunnskapen beslutningene eller praksisen baseres på. Hvem er det som skaffer til veie kunnskapen? Hva slags kunnskap er som skaffes til veie? Og på hvilke måter virker kunnskapen inn på politikkutforming, eller andre former for beslutningstaking?

I dette kurset vil vi gi en innføring i hvordan ekspertise tas i bruk på ulike arenaer, men især innenfor offentlig politikkutforming. Med base i kunnskapssosiologiske og profesjonsteoretiske perspektiver vil vi problematisere ekspertisebegrepet innledningsvis, for dermed å kunne åpne opp for en bred analytisk tilnærming til å studere hvordan ulike typer ekspertise, målbåret av ulike typer aktører, trekkes inn i ulike ledd av politikkutformingen. Kurset vil gi en innføring i sentrale begreper og tekster om kunnskapssosiologi, forholdet mellom ekspertise og politikk, så vel som en gjennomgang av de ulike leddene i politikkutformingsprosessen og de ulike aktørene som kan inngå som eksperter i de ulike fasene. Vi vil analysere hvordan ulike typer kunnskap får status som ekspertise, hvordan den gjøres relevant og legitimeres. Sentrale aktører som diskuteres er forskere og byråkrater, samt profesjonsutøvere og konsulenter. Profesjonene har hatt en spesiell relasjon til staten, og en særlig rolle i politikkutformingen og –implementeringen. Men de senere år har også konsulentene fått en større rolle. Hva slags kompetanse og ekspertise, verdier, legitimitet og ansvarsforhold kjennetegner disse ulike aktørene og deres bidrag inn i politikkutforming, implementering og evaluering?  

Målgruppe

Emnet er primært for studenter som er tatt opp i ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant hovedfag eller mastergrad.

Forkunnskapskrav

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning.

Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt. Sammendraget sendes inn innen søknadsfristens utløp. For nærmere informasjon, se nettsidene til SPS.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har inngående kunnskap om profesjonsperspektiver på og sosiologiske teorier om ekspertise og politikk
  • har inngående kunnskap om sentrale problemstillinger i studiet av relasjonen mellom ekspertise og politikk
  • har inngående kunnskap om ulike typer aktører som kan spille rollen som eksperter, og ulike typer kunnskap som kan brukes som ekspertise i ulike faser av policy prosessen
  • har inngående kunnskap om hvordan ekspertise gjøres relevant for og legitimeres i politikkutformingen
  • er kjent med ulike empiriske tilnærminger til studiet av ekspertise og politikk

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan beskrive, diskutere og analysere problemstillinger knyttet til ekspertise i politikkutformingen
  • kan skrive et paper om ekspertise i politikkutformingen

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan identifisere, problematisere og diskutere relasjonen mellom ekspertise og politikk i faglige fora
  • kan delta i debatter og formidle profesjonsteoretiske og kunnskapssosiologiske problemstillinger i faglige fora

Innhold

Kurset vil gi en innføring i sentrale begreper og tekster innen kunnskapssosiologi, om forholdet mellom ekspertise og politikk, og diskutere ulike ledd i politikkutformingsprosessen og ulike aktører som kan inngå som eksperter i de ulike fasene. Kurset vil videre gjennomgå hvordan ulike typer kunnskap får status som ekspertise, hvordan den gjøres relevant og legitimeres. Sentrale aktører som diskuteres er berørte parter, forskere, byråkrater og profesjonsutøvere.

Følgende temaer vil bli tatt opp:

  • Politikkprosessen og ulike typer eksperter og ekspertise.
  • Grunnleggende teoretiske perspektiver på kunnskap, ekspertise og politikk.
  • Ulike arenaer for ekspertise: offentlige utvalg og byråkrati.
  • Profesjonelle og ekspertise.
  • Evaluering som ekspertise, konsulenter som eksperter.

Arbeids- og undervisningsformer

Kurset vil gå over fem dager med undervisning i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeoppgaver. Maksimalt 20 kandidater vil bli tatt opp.

Arbeidskrav

Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 80 prosent. Emneansvarlig kan i enkelte og særlige tilfeller akseptere unntak fra nærværskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Frist for innlevering av essay: 1. juli 2018. Essayene sendes til Karima: bitta@oslomet.no

Frist for sensur: 3. september 2018.

Godkjent deltakelse i emnet og bestått essay gir 10 studiepoeng. Det er en fordel om essayet er innrettet mot egen avhandling, men dette er ikke et absolutt krav. Essayet skal ha en presis problemstilling og være drøftende. Essayet skal ha et omfang på ca. 15 sider med 1,5 linjeavstand, og skal leveres senest to måneder etter avsluttet undervisning.

Essayet vurderes av emneansvarlig. Essayet vurderes til bestått eller ikke bestått. Essay som vurderes til ikke bestått kan leveres inn som et bearbeidet essay én gang innen en nærmere angitt frist.

Vurderingen av essay gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom som dokumenteres med sykemelding. Etter søknad kan det gis utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle.

Klageadgang

Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Pensumliste

NB! Endringer kan forekomme

Kunnskapssosiologi

Enebakk, Vidar: The three Merton Theses” Journal of Classical Sociology,7(2), s. 221-238 (17 sider)

Eyal, Gil (2013): For a Sociology of Expertise: The Social Origins of the Autism Epidemic, in American Journal of Sociology, Volume 118 (4). 

Fourcade, Marion (2006): The Construction of a Global Profession, in American journal of Sociology , 112(1), s. 145–94 (49 sider)

Shapin, Steven (1995): Here and Everywhere: Sociology of Scientific Knowledge , in Annual Review of Sociology , 21, s. 289-321 (32 sider)

Politikk og politikkprosessen

Arneson, Richard (2016): Elitism in Oxford Studies in Political Philosophy, vol. 2, ed. By Sobel, Vallentyne and Wall. Oxford: Oxford  University Press 2016

Baekgaard, Martin, Jens Blom-Hansen and Søren Serritzlew (2015): When Politics Matters: The Impact of Politicians' and Bureaucrats' Preferences on Salient and Nonsalient Policy Areas i Governance 28(4), s. 459-474. (15 sider)

DiMaggio, Paul J. og Walter W. Powell (1983). The Iron Cage Revisited: Institutional Isomorphism and Collective Rationality in Organizational Fields, i American Sociological Review 48(2), s. 147-160 (13 sider).

Dostal, Jörg M. (2004). Campaigning on expertise: how the OECD framed EU welfare and labour market policies – and why success could trigger failure in Journal of European Public Policy , vol.11 (3): 440–460 (20 sider).

Howlett, Michael, Allan McConnell and Anthony Perl (2015): Streams and stages: Reconciling Kingdon and policy process theory, in European Journal of Political Research , 54(3), s. 419–434 (15 sider).

Stone, Diane (1999): Learning lessons and transferring policy across time, space and disciplines i Politics (19)1, s. 51-59. (8 sider).

Weber, Max (1978): Politics as Vocation, in W. G. Runciman (red.) Weber: Selections in translation, s. 212-226, (14 sider).

Ekspertise og politikk

Boswell, Christina (2009): The political uses of Expert knowledge . Cambridge: Cambridge University Press. Kap 2-3. s 29-88. (59 sider).

Boswell, Christina og Katherine Smith (2017): Rethinking policy ‘impact’: four models of research-policy relations i Palgrave Communications, volume 3, Article number: 44 (2017)

Brint, Steven (1990): Rethinking the Policy Influence of Experts i Sociological forum , 5(3), s. 361-385 (24 sider)

Cartwright, Nancy, Goldfinch, Andrew og Howick, Jeremy (2009): “Evidence-based policy: where is our theory of evidence?” i Journal of Children’s Services . 4(4), s. 6-14, (8 sider).

Collins, Harry og Evans, Robert: Rethinking expertise . Introduction and chapter 1. Chicago and London: University of Chicago Press. Ss1-44 (44 sider).

Holst, Cathrine (2015). Hva er galt med ekspertstyre? Norsk statsvitenskapelig tidsskrift , vol 4(31). Ss. 357-368 (11 sider).

Goldman, Alvin (2001): Experts: which ones should you trust? i Philosophy and Phenomenological Research , 63(1), s. 85-110 (25 sider).

Radaelli, C. (1999). The public policy of the European Union: wither politics of expertise? i Journal of European public policy , 6 (5), s. 757-774. (17 sider)

Sundqvist, G., Bohlin, I., Hermansen, E. A. T. & Yearley, S. (2015). Formalization and separation: A systematic basis for interpreting approaches to summarizing science for climate policy, i Social Studies of Science , 45(3), s. 416-440, (24 sider). 

Turner, Stephen (2001): What is the problem with experts? in Social Studies of Science,31(1), s. 123-149, (26 sider).  

Weiss, Carol (1979): The Many Meanings of Research Utilization, in Public Administration Review , 39 (5) s. 426-431 (5 sider).

Ekspertrollen

Douglas, H. (2009). Science, policy, and the value-free ideal. Pittsburgh, Pa.: University of Pittsburgh Press. S. 23 - 43 (kap 2), (20 sider).

Gieryn, Thomas F. (1983): Boundary-Work and the Demarcation of Science from Non-Science: Strains and Interests in Professional Ideologies of Scientists, American Sociological Review , 48(6), s. 781-795, (14 sider).

Jasanoff, S. (1990). The fifth branch: Science advisers as policymakers : Harvard University Press. S. 1 - 19 og 61 - 83 (kap 1 og kap 4) (41 sider).

Kitcher, P. (2011). Science in a democratic society . Amherst, N.Y.: Prometheus Books. s. 15 - 40 (kap. 1) (25 sider).

Pielke, Roger (2007): The Honest Broker. Making sense of Science in Policy and politics. Cambridge: Cambridge University Press. S. 1-21, (kap. 1 og 2), (21 sider).

Evaluering og revisjon

Reichborn-Kjennerud, Kristin og Johnsen, Åge (2011). Auditors’ understanding of evidence: A performance audit of an urban development programme, i Evaluation , 17(3)217-231 (14 sider).

Sanderson, Ian (2008). Evaluation, policy learning and evidence-based policy making i Public Administration , 80(1), s. 1-22. (22 sider).

Konsulenter

Howlett, M. og Migone, A. (2013). Policy advice through the market: the role of external consultants in contemporary policy advisory systems, i Policy and Society 32, s. 241-254 (13 sider).

Saint-Martin, Denis (1998). The new managerialism and the policy influence of consultants in government: an historical-institutionalist analysis of Britain, Canada and France, i  Governance, 11(3), s. 319-356, (37 sider).

Profesjoner

Abbott, Andrew (1988): The System of the professions . Chicago: University of Chicago press, s. 33-85 (kap 2 og 3), (52 sider).  

Eriksen, Erik Oddvar og Molander, Anders (2008): «Kapittel 9: Profesjon, rett og politikk» i Profesjonsstudier . Oslo: Universitetsforlaget, (17 sider).

Freidson, Eliott (2001): Professionalism: The third logic . S. 17-35 (Kap. 1), (18 sider).

Johnson, Terry (1993): “Expertise and the state”, i Foucault’s new domains , red. Mike Gane og Terry Johnson. London: Routledge. Ss139-152 (13 sider).

Larson, M. S. (2014): “New introduction to The Rise of professionalism”, in The Rise of professionalism . Transaction Publishers. (15 sider)

Lipsky, Michael (2010): Street level bureaucracy . New York, NY: Russell Sage Foundation. S. xi – 23 (Forord + del 1), (36 sider).

Molander, Anders og Terum, Lars Inge (2008): «Profesjonsstudier: en introduksjon» i Profesjonsstudier . Oslo: Universitetsforlaget. (14 sider).

Øverbye, Einar (2008). Velferdsprofesjonene i aktiveringsstaten: en studie av ambivalente relasjoner, i Anders Molander og Jens Christian Smeby (red.) Profesjonsstudier II, s. 107-121, (14 sider).

Byråkratiet

Christensen, Johan (2012): “Bringing the bureaucrats back in: neo-liberal tax reform in New Zealand”, in Journal of Public Policy , 32(2), s. 141-168 (27 sider).

Christensen, Tom and Lægreid (2007): Regulatory Agencies – the challenges of balancing agency autonomy and political control, in Governance . 20(3) s. 499–520, (21 sider).

Dahlström, C., V. Lapuente, J. Teorell (2011):  The merit of meritocratization: Politics, bureaucracy, and the institutional deterrents of corruption, in Political Research Quarterly, 65(3), pp. 656-668 (12 sider).

Mangset, Marte. “Contextually Bound Authoritative Knowledge: A Comparative Study of British, French and Norwegian Administrative Elites' Merit and Skills”. I: World Yearbook of Education 2015: Elites, Privilege and Excellence. The National and Global Redefinition of Educational Advantage . London and New York: Routledge. Ss. 201-216 (15 sider)

Page, Ed (2010): Bureaucrats and expertise: Elucidating a problematic relationship in three tableaux and six jurisdictions. Sociologie du travail . Vol. 52 (2). Ss. 255-273 (18 sider)

*Weber, Max (2000): Makt og byråkrati. Oslo: Gyldendal. Ss. 95-192 (97 sider).

Om NOUer

Moren, Jorolf (1974): Den kollegiale forvaltning . Oslo: Universitetsforlaget, s. 181-201 (del 4), (20 sider).

Nordby, Trond (1996): “Hvem styrer hvem?”, i Nytt Norsk Tidsskrift 3-4, s-281-294 (13 sider).

Tellman, Silje M. (forthcoming). «Bounded deliberation in public committees”, i Critical Policy Studies, (27 sider).

Anbefalt litteratur

Christensen, T., P. Lægreid, R. Zuna (2001): «Profesjoner i regjeringsapparatet 1976-1996», i  Makt- og demokratiutredningen 1998-2003. Rapport nr. 26 (151 sider): http://www.sv.uio.no/mutr/publikasjoner/rapporter/rapp2001/Rapport26.html

Collins, H. M., & Evans, R. (2002). The third wave of science studies - studies of expertise and experience, i Social studies of science , 32(2), s 235-296 (61 sider).

DiMaggio, Paul J. and Powell, Walter W. (1991): ‘Introduction’. In P. J. DiMaggio and W. Powell (red.) The New Institutionalism and Organizational Analysis , s. 1–38. Chicago: University of Chicago Press (38 sider)

*Enebakk, Vidar: Vitenskapsstudier. Historie, teori, kritikk

Jacobsen, Knut Dahl (1960). “Lojalitet, nøytralitet og faglig uavhengighet i sentraladministrasjonen». Tidsskrift for samfunnsforskning

Haas, Peter (1992): Introduction: Epistemic communities and international policy coordination i International organization , 46(1), s. 1-35, (35 sider).

Holst, Cathrine and Molander, Anders (under review: Contemporary political theory) : “Accountability of experts” (57 sider).

Maasen and Weingart: innledning til ekspertise og politikk.

Relevant litteratur

Rothstein, Bo and Teorell, Jan (2008): What is quality of government? A Theory of Impartial Government institutions, i Governance, 21(2), s. 165-190 (25 sider).

Shapin, Steven (1982): History of Science and its Sociological Reconstructions, in History of Science , 20(3), s. 157-211 (54 sider) 

Slagstad, Rune (2012): Helsefeltets strateger, i Tidsskrift for den Norske Legeforening, 132, pp. 1479 – 85.

Slagstad, Rune (2008): «Kapittel 2: Profesjoner og kunnskapsregimer» i Profesjonsstudier . Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider).

*Alt på pensum unntatt boka Makt og byråkrati av Max Weber og "Vitenskapsstudier. Historie, teori, kritikk" av Vidar Enebakk vil  gjøres tilgjengelig digitalt, via Box.

Om emnet

Expertise in public policy. Perspectives from the theories of professions and sociology of knowledge Valgfritt emne i ph.d.-studiet i profesjonsstudier (PHDPROF) 10 stp. Vår Norsk 2018

Søk her

Kursets datoer 23.-27. april 2018

Faglig ansvarlig: Marte Mangset

Administrativt ansvarlig: Karima Bitta

Søk opptak 20. mars 2018

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning. Emnet er primært for studenter/stipendiater som er tatt opp i et ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant hovedfag eller mastergrad.

Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt. Sammendraget sendes til: Karima.bitta@oslomet.no

Publisert: Oppdatert: