HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

SPOVIT Vitenskapsteori

Innledning

Vitenskapsteori dreier seg om systematiske studier av vitenskapelig kunnskap og vitenskapelig aktivitet. I dette emnet rettes oppmerksomheten mot den del av vitenskapsteorien som dreier seg om samfunnsvitenskapene. I sentrum står problemer som gjelder forklaringen av sosiale fenomener og ulike antagelser som gjøres innen samfunnsforskningen om individuell atferd og om sammenhengene mellom mikro- og makrofenomener. Emnet skal gi deltakerne en dypere forståelse av samfunnsvitenskapelige grunnlagsproblemer og gjøre dem i stand til analysere forutsetninger som ligger til grunn for egen og andres forskning.

Målgruppe

Emnet er primært for studenter som er tatt opp i et ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant hovedfag eller mastergrad.

Forkunnskapskrav

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning.

Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt. Sammendraget sendes inn innen søknadsfristens utløp.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Kandidaten

  • har bred og oppdatert oversikt over problemstillinger innen samfunnsvitenskapenes vitenskapsteori
  • kan analysere vitenskapsteoretiske problemstillinger i egen og andres forskning

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan delta i vitenskapsteoretiske diskusjoner om grunnlaget for eget fag og for ulike forskningsretninger
  • kan gjøre bruk av vitenskapsteoretisk refleksjon i utarbeidelsen av egne forskningsprosjekter
  • kan vurdere forskning kritisk gjennom å analysere begreper, modeller og metoder

Innhold

Følgende temaer vil bli tatt opp:

  • Kausalitet, lover og mekanismer.
  • Intensjonale forklaringer.
  • Funksjonelle forklaringer.
  • Handling og rasjonalitet.
  • Meningsfortolkning.
  • Metodologisk individualisme og kollektivisme.
  • Realisme og sosial konstruktivisme.
  • Vitenskap og verdier.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger og diskusjoner. Med utgangspunkt i konkrete eksempler, gjerne fra kandidatenes egne prosjekter, diskuteres ulike tilnærminger til emnets faglige innhold.

Arbeidskrav

Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 80 prosent. Emneansvarlig kan i enkelte og særlige tilfeller akseptere unntak fra nærværskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Godkjent deltakelse i emnet og bestått essay gir 5 studiepoeng. Essayet kan være innrettet mot egen avhandling, men dette er ikke et absolutt krav. Essayet skal ha en presis vitenskapsteoretisk problemstilling og være drøftende. Essayet skal ha et omfang på ca. ti sider med dobbelt linjeavstand, og skal leveres senest mandag 14. august.

Essayet vurderes av emneansvarlig. Essayet vurderes til bestått eller ikke bestått. Essay som vurderes til ikke bestått kan leveres inn som et bearbeidet essay én gang innen en nærmere angitt frist.

Vurderingen av essay gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom som dokumenteres med sykemelding. Etter søknad kan det gis utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle.

Klageadgang

Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Undervisningsplan

Undervisningsplan vår 2017.

Pensumliste

Antall sider totalt: 706.

Barnes, B. (1984). “On the Conventional Component in Knowledge and Cognition”, i N. Stehr & V. Meja (red): Society and Knowledge , New York: Transaction Books, s. 185-208 (23 sider).

Cartwright, N. (2009).“What is This Thing Called “Efficacy?”” I C. Mantzavinos, Philosophy of the Social Sciences , Cambridge University Press, s. 185-206 (s. 21).

Coleman, J. (1987). “Microfoundations and Macrosocial Behavior”, Alexander, J.C. et al.: The Micro-Macro Link . Berkeley and Los Angeles: The University of California Press, s. 153-173 (20 sider).

Broom J. (1999). “Utility”. Ethics out of Economics . Cambridge University Press, s. 19-28 (9 sider).

Davidson, D. (1980). “Action, Reasons and Causes”, I Essays on Actions and Events , Oxford University press, s. 3-19 (16 sider).

Douglas, H. (2011). “Facts, Values and Objectivity”. I I.C Jarvie & J. Zamora-Bonilla (red.) The Sage Handbook of The Philosophy of Social Sciences , s. 513-529 (s. 16).

Elster. J (1983). “Functional Explanation”, I Explaining Technical Change , Cambridge University Press, s. 403-414 (11 sider).

Elster, J. (1983). “Rationality”. Sour Grapes. Studies in the Subversion of Rationality . Cambridge University Press, s. 1-42 (s. 41).

Fabienne P. & Spiekerman, K. (2011) “Rules, Norms, Commitments”. I I.C Jarvie & J. Zamora-Bonilla (red.) The Sage Handbook of The Philosophy of Social Sciences , s. 217- 239 (s. 22).

Føllesdal, D. (1979). “Hermeneutics and the Hypothetico-Deductive Method”, Dialectica , vol. 33, s. 319-336 (17 sider).

Føllesdal, D. (1982). “The Status of Rationality Assumptions in Interpretation and the Explanation of Action”, Dialectica , vol. 33, s. 301-316 (15 sider).

Hacking, I. (1999). “Why ask what?” The Social Construction of What? Cambridge, Mass.: Harvard University Press, s. 1-34 (31 sider).

Haslanger, S. (2012). “Social Construction: Myth and Reality”. Resisting Reality. Social Construction and Social Critique . New York: Oxford University Press, s. 183-218 (s. 35).

Hedström, P. og Ylikoski, P. (2010). “Causal Mechanisms in the Social Sciences”. The Annual Review of Sociology , s. 49-67 (s. 18).

Hempel, C. (1994). “The Function of General Laws in History”. I M. Martin og L.C. McIntyre (red.), Readings in the Philosophy of Social Science . Cambridge, Mass.: MIT Press, s. 43-54 (11 sider).

Horowitz, A. (2012). Social Constructions of Mental Illness. I H. Kincaid (red.), The Oxford Handbook of Philosophy of Social Science , Oxford University Press, s. 559-578 (s. 19).

Kincaid. H. (1994). “Assessing Functional Explanations in the Social Sciences”. I M. Martin og L.C. McIntyre (red.), Readings in the Philosophy of Social Science . Cambridge, Mass.: MIT Press, s. 415-428 (s. 13).

Kincaid, H. (1986): “Reduction, Explanation and Individualism”, Philosophy of Science , vol. 53, s. 492-513 (s. 21).

Kuhn, T. (1996). “Vitenskapelige revolusjoners vesen og nødvendighet». Vitenskapelige revolusjoners struktur , Spartacus forlag AS, s. 96-113 (s. 17).

Kögler, H. H. (2012). “Phenomenology, Hermeneutics, and Ethnomethodology”. I I. C Jarvie & J. Zamora-Bonilla (red.) The Sage Hand book of The Philosophy of Social Sciences , s. 445- 462 (s. 17).  

Longino, H. E. (1998). “Values and Objectivity”. I M. Curd & J. A. Cover, Philosophy of Science. The Central Issues , New York, London: W. W. Norton & Company, s. 170- 191 (s. 21).

Lucas, Jeffrey W. (2003). “Theory-Testing, Generalization, and the Problem of External Validity”, Sociological Theory 21:3, 236-253 (s. 17).

Merton, R. (1968). “Manifest and Latent Functions”. Social Theory and Social Structure , s. 73-138 (s. 65).

Mitchell, S. (2009). “Complexity and Explanation in the Social Sciences”. I C. Mantzavinos, Philosophy of the Social Sciences , Cambridge University Press, s. 130- 145 (s. 15).

Popper, Karl (1998). “Science: Conjectures and Refutations”. I M. Curd & J. A. Cover, Philosophy of Science. The Central Issues , New York, London: W. W. Norton & Company, s. 3-10 (s. 7).

Reiss, J. (2006).  “Do We Need Mechanisms in the Social Sciences?” Philosophy of the Social Sciences 37(2), s. 163-184 (s. 21).

Rosenberg, A. (2008). “What is the Philosophy of Social Science?” Philosophy of Social Science , Westview Press, s. 1-29 (s. 28).

Sen, Amartya. (1977). “Rational Fools: A Critique of the Behavioral Foundations of Economic Theory”, Philosophy & Public Affairs , Vol. 6, No. 4, s. 317-344.

Taylor, C. (2001).  “Fortolkning I humanvitenskapene”, i S. Lægreid og T. Skorgen (red): Hermeneutisk lesebok , Oslo: Spartacus, s. 239-287 (s. 48).

Tooby, J. & Cosmides, L. (1996). “The Psychological Foundations of Culture”. I J. Barkow, L. Cosmides, J. Tooby (red.), The Adapted Mind: Evolutionary Psychology and the Generation of Culture , Oxford: Oxford University Press, s. 19-49 (s. 30).

Van Bouwel, J. & Weber, E. (2012). “Explanation in the Social Sciences”. I I. C Jarvie & J. Zamora-Bonilla (red.) The Sage Handbook of The Philosophy of Social Sciences , s. 632- 646 (s. 14).

Watkins. J. W. N (1957). “Historical Explanation in the Social Sciences”, British Journal for the Philosophy of Science , vol. 8, s. 441-450 (s. 9).

Weber, M. (1999). “Objectivity”. I Martin, M., McIntyre, L. C. (eds.): Readings in the Philosophy of Social Science . Cambridge, Mass.: MIT Press, s. 43-54 (s. 11).

Winch, P. (1964). “Understanding a Primitive Society”. American Philosophical Quarterly 1(4), s. 307-324 (s. 17).

Pensum bli gjort tilgjengelig digitalt via Box . Kursdeltakerne får tilsendt link med tilgang til kompendietekstene.

Om emnet

Philosophy of Science Obligatorisk emne i ph.d.-studiet i profesjonsstudier (PHDPROF) 5 stp. Vår Norsk 2017

Søknad og opptak

Faglig ansvarlig: Edmund Henden
Administrativt ansvarlig: Anders Westbye

Søk opptak 16. februar

Kurset går uke 12, 17 & 19 2017

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning. Emnet er primært for studenter/stipendiater som er tatt opp i et ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant hovedfag eller mastergrad.

Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt. Sammendraget sendes til: Anders.Westbye@hioa.no

Publisert: Oppdatert: