HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

SPOPT Profesjonsteori

Innledning

Emnet Profesjonsteori skal gi en oversikt over sentrale teoretiske temaer og posisjoner innen feltet profesjonsstudier. Teoridannelsen om profesjoner kan grovt inndeles i teorier med et makrofokus på profesjonaliseringsprosesser og profesjoners samfunnsmessige rolle og teorier som fokuserer på selve profesjonsutøvelsen og profesjonell atferd.

Emnet presenterer de sentrale bidragene i den profesjonssosiologiske tradisjonen (fra Parsons til Abbott), hvor fenomener som «tillit» til kompetanse og «lukking» av et virksomhetsområde står sentralt, men behandler også andre samfunnsvitenskapelige tilnærminger av betydning for forståelsen av profesjoner som en institusjonell ordning i moderne samfunn.

Til den gren av teoretiseringen om profesjoner som har fokus på selve profesjonsutøvelsen hører problemstillinger som gjelder profesjoners kunnskapsanvendelse, forholdet mellom ulike kunnskapsformer og ulike typer ekspertise, bruken av skjønn og kravet om evidensbasering; interaksjonen mellom profesjonell og klient/pasient/elev (herunder spenningen mellom paternalisme og autonomi); og hvordan profesjonsutøvelse kjønnes og utfordres av verdipluralismen i et flerkulturelt samfunn.

Målgruppe

Emnet er primært for studenter som er tatt opp i ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant mastergrad eller tilsvarende utdanning. OsloMet-ansatte prioriteres ved opptak

Forkunnskapskrav

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning.

Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt. Sammendraget sendes inn innen søknadsfristens utløp. For nærmere informasjon, se www.hioa.no/sps.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Kandidaten

  • har bred og oppdatert oversikt over teorier relevante for studiet av profesjoner
  • kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike profesjonsteoretiske tilnærminger i konkrete forskningsprosjekter

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan bruke ulike typer profesjonsteori i egen forskning
  • kan gi selvstendige bidrag til profesjonsteoretisk diskusjon innen eget forskningsfelt

Innhold

Emnet vil omhandle følgende temaer:

  • Profesjoner som jurisdiksjoner.
  • Profesjoners kunnskapsgrunnlag.
  • Skjønn og evidens.
  • Profesjonskvalifisering.
  • Modellering av interaksjonsprosesser.
  • Profesjoner mellom marked, stat og sivil samfunn.
  • Profesjonalisering som historisk prosess.
  • Profesjon, klasse og kjønn.
  • Profesjonell skjønnsutøvelse i velferdsstaten.
  • Profesjoner i det flerkulturelle samfunn.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger og diskusjoner. Med utgangspunkt i konkrete eksempler, gjerne fra kandidatenes egne prosjekter, diskuteres ulike tilnærminger til emnets faglige innhold.

Arbeidskrav

Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 80 prosent. Emneansvarlig kan i enkelte og særlige tilfeller akseptere unntak fra nærværskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk.

Godkjent deltakelse på emnet og bestått essay gir 10 studiepoeng. Det er en fordel om essayet er innrettet mot egen avhandling, men dette er ikke et absolutt krav. Essayet skal ha en presis problemstilling og være drøftende. Essayet skal ha et omfang på ca. 15 sider med dobbelt linjeavstand, og skal leveres senest 2 måneder etter avsluttet undervisning.

Essayet vurderes av emneansvarlig. Essayet vurderes til bestått eller ikke bestått. Essay som vurderes til ikke bestått kan leveres inn som et bearbeidet essay én gang innen en nærmere angitt frist. Vurderingen av essay gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom som dokumenteres med sykemelding. Etter søknad kan det gis utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle.

Klageadgang

Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Emneplanen er godkjent av studieutvalget ved HiOA 30.05.2013.

Gjeldende fra høstsemesteret 2013.

Pensumliste

Med forbehold om mindre endringer.

Kompendiene vil gjøres tilgjengelig digitalt.

Totalt: ca. 1200 sider

Bøker

Abbott, A. (1988)  The System of Professions . Chicago: The University of Chicago Press. s. 1-113

Abrahamsen, B. (2013) Hvorfor har kvinner lavere lønn enn men? Om preferanser og kjønnsforskjeller i karriere. I A. Molander & J.-C. Smeby (red.),  Profesjonsstudier II . Oslo: Universitetsforlaget.

Drange, I. og Helland, H. (2017) Studenter med innvandringsbakgrunn i profesjonsutdanningene – Rekruttering og arbeidsmarkedskarriere, i Sølvi Mausethagen og Jens-Christian Smeby (red.),  Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse . Universitetsforlaget: Oslo.

Freidson, E. (2001)  Professionalism. The Third Logic . Cambridge: Polity Press. s. 17-104.

Gilje, N. (2017) Profesjonskunnskapens elementære former, i Sølvi Mausethagen og Jens-Christian Smeby (red.),  Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse  Universitetsforlaget: Oslo

Gule, L. (2008) Profesjon og flerkulturalitet. I  Profesjonsstudier . Red. A. Molander/L.I. Terum.Oslo: Universitetsforlaget

Fauske, H. (2008) Profesjonsforskningens faser og stridsspørsmål.  Profesjonsstudier . Red. A. Molander/L I Terum. Oslo: Universitetsforlaget. s. 29-53

Nerland, M. og Hermansen, H. (2017) Sosiomaterielle perspektiver på profesjonskvalifisering: Kunnskapsressursenes betydning, i Sølvi Mausethagen og Jens-Christian Smeby (red.),  Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse . Universitetsforlaget: Oslo

Slagstad, R. (2008) Profesjoner og kunnskapsregimer.  Profesjonsstudier . Red. A. Molander/L. I. Terum. Oslo: Universitetsforlaget.

Stichweh, R. (2008) Profesjoner i systemteoretisk perspektiv . Profesjonsstudier . Red. A. Molander/L. I. Terum, Oslo: Universitetsforlaget.

Susskind, R. and Susskind, D. (2015)  The future of professionsHow technology will transform the work of human experts , Oxford: Oxford University Press, s. 1–5  og 188–228

Torsvik, G. (2008) Profesjoner i økonomisk-teoretisk perspektiv.  Profesjonsstudier . Red. A. Molander/L I Terum. Oslo: Universitetsforlaget.

Kirkebøen, G. (2013). Kan vi stole på fagfolks skjønn? I A. Molander & J.-C. Smeby (red.),  Profesjonsstudier  II. s. 27-43. Oslo: Universitetsforlaget.

Molander, A. (2013). Profesjonelt skjønn i velferdsstaten: mekanismer for ansvarliggjøring. Profesjonsstudier II. Oslo: Universitetsforlaget. s. 44-54.

Smeby, J.-C. (2013). Profesjon og ekspertise. I A. Molander & J.-C. Smeby (red.),  Profesjonsstudier II s. 17-26.  Oslo: Universitetsforlaget.

I kompendium I

Ackroyd, S. (2016) Sociological and organizational theories of professions and professionalism, in Mike Dent et al.,  The Routledge Companion to the Professions and Professionalism , London/New York: 15–30

Arrow, K (1963), Uncertainty and the welfare economics of care.  American Economic Review , Vol LIII, s. 941-967

Benner, P. (1984) From novice to expert. Menlo Park (Calif.): Addison-Wesley, kap. 2.

Buchanan, Allen (1988). “Principal/Agent Theory and Decision Making in Health Care”.  Bioethics , Vol. 2, 1.

Burrage, M. (1993) From practice to school-based professional education: patterns of conflict accommodation in England, France, and the United States. I: S. Rothblatt & B. Wittrock (Eds.),  The European and American university since 1800 , s. 142-187. Cambridge: Cambridge: University Press.

Crompton, R. and Harris, F. (1998) Gender relations and employment: The impact of occupation.  Work, Employment and Society  12. s. 297-315.

Davies, M. (1991): “Thinking like an Engineer: The Place of a Code of Ethics in the Practice of a Profession”,  Philosophy and Public Affairs , Vol. 20. No 2, s. 150-167.

Dzur, A. W. (2004) Democratic Professionalism: Sharing Authority in Civic Life.  Good Society , Vol. 13, No. 1.

Evetts, J. (2013) Professionalism: Value and ideology,  Current Sociology Review  61 (5–6): 778–796 (19 s.)

Fournier, V. (1999) The appeal to ‘professionalism’ as a disciplinary mechanism,  The Sociological Review  47 (2): 280–307.

Frankel, M. S. (1989): “Professional Codes: Why, How, and with What Impact?  Journal of Business Ethics  8, s. 109-115.

Fraser, N. (1989) Talking about Needs: Interpretive Contests as Political Conflicts in Welfare-State Societies.  Ethics , Vol. 99

Goldthorpe, J. (2002) Occupational Sociology, Yes: Class Analysis, No: Comment on Grusky and Weeden’s Research Agenda,  Acta Sociologica  45 (3): 211–217

Gullvåg, I. (1990)“Rasjonell beslutning og handling”, kap. 2 i Gullvåg,  Rasjonalitet, forståelse og forklaring . 2. utgave. Tapir: Trondheim,

Grusky, D. and Galescu, G. (2005) Foundations of a neo-Durkheimian class analysis, in Erik Olin Wright,  Approaches to Class Analysis , Cambridge: Cambridge University Press: 51–81. (31 s.)

Goodin, R. E. (1986) Welfare, Rights and Discretion.  Oxford Journal of Legal Studies , vol. 6, No. 2. s. 232-261.

Habermas, J. (1995) Handlingsrationalitetens aspekter. Jürgen Habermas,  Kommunikativt handlande. Texter om språk, rationalitet och samhälle . Red. Anders Molander. Andra upplagan. Göteborg: Daidalos. s. 83-110.

Grimen, H. (2009) “Debatten om evidensbasering noen utfordringer”,  Evidensbasert profesjonsutøvelse  (red. H. Grimen, L. Terum). Oslo: Abstrakt Forslag. s. 191-222.

Kocka, J, (1990) ‘Bürgertum’ and professions in the nineteenth century: two alternative approaches.  Professions in theory and history . Ed. M. Burrage/R. Torstendahl. s. 62-74. London: Sage.

Kompendium II

Larson, M. S. (1977) Standarization of knowledge and market control,  The Rise of Professionalism , Berkley, Los Angeles, London: University of California Press. s. 40-52.

LeGrand, J. (2010) Knights and knaves return: public service motivation and the delivery of public services  .   International public management journal  , 13 (1). s. 56-71. ISSN 1096-7494 

Lipsky, M. (1977) Toward a Theory of Street-Level Bureaucracy. Hawley, W and Lipsky, M (eds.),  Theoretical Perspectives on Urban Politics , Englewood Cliffs, N.J: Prentice Hall. s. 196-213.

Molander, A. & Grimen, H. (2010) “Understanding professional discretion”.  Sociology of Professions. Continental and Anglo-Saxon Traditions . Eds. Lennart G. Svensson & Julia Evetts. Göteborg: Daidalos.

Murphy, R. (1988) An Introduction to the Theory of Closure, I Murphy,  Social Closure: The Theory of Monopolization and Exclusion , Oxford: Clarendon Press: 1–14. (14 s.)

Nordli Hansen, M. (2001) Closure in an Open Profession. The Impact of Social Origin on the Educational and Occupational Success of Graduates of Law in Norway,  Work, Employment & Society  15 (3): 489–510

Orupabo, Julia (2016) Å forklare segregering på tvers, i Orupabo,  Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber , Oslo: Cappelen Damm Akademisk: 35–50

Parsons, T, (1951) “Social Structure and Dynamic Process: The Case of Modern Medical Practice”, kap. 10 I  The Social System , London: Routledge. s. 428-479.

Parsons, T, (1978) “Research with Human Subjects and the ‘Professional Complex’”, i Parsons,  Action Theory and the Human Condition , New York : The Free Press. s. 35-50

Parsons, T. & Platt, G. M. (1973) "The University and the Applied Professions: The Professional Schools,  The American University  (kap. 5). Cambridge Massachusetts: Harvard University Press.

Schön, D. A. (1987) Teaching Artistry Through Reflection-in-Action,  Educating the reflective practitioner  (kap. 2) San Francisco: Jossey-Bass.

Siegrist, H. (1990) Professionalization as a process: patterns, progression and discontinuity.  Professions in theory and history . Ed. Burrage/Torstendahl. London: Sage.

Weber, M.  Economy and society . Ed. By Günther Roth and Claus Wittich. Berkley: University of California Press, vol. 1, s. 43-46 (10), s. 53 (16), s. 213216 (1), s. 341-343 (2), vol. 2, s. 926-940 (6).

Om emnet

Theory of Professions Obligatorisk emne i ph.d.-studiet i profesjonsstudier (PHDPROF) 10 stp. Høst. 19. og 20. sept, 25. og 26. okt, 22. og 23. nov. Norsk 2018

Søk gjennom SøknadsWeb og last deretter inn abstrakt, se nedenfor

Faglig ansvarlig: Anders Molander

Administrativt ansvarlig: Karima Bitta

Søknadsfrist: 20/8-2018 

Søk opptak

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning. Emnet er primært for studenter/stipendiater som er tatt opp i et ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant hovedfag eller mastergrad.

Merk at du før søknadsfristens utløp må laste opp abstrakt/prosjektsammendrag på Søknadweb. Dvs. maks. 1 A4-side med utfyllende informasjon om din bakgrunn og ditt prosjekt, for at vi skal kunne vurdere søknaden.

Publisert: Oppdatert: