HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

SPVKMF Kvalitative metoder med fokus på feltarbeid og deltagende observasjon

Innledning

Kvalitative forskningsmetoder er viktige i studiet av profesjoner og profesjonell yrkesutøvelse. Mange ph.d.-prosjekter er basert på kvalitative forskningsmetoder, der man benytter alt fra intervju til feltarbeid og dokumentanalyse, og ofte også en kombinasjon av disse. Men hvordan kan vi vite om en kvalitativ studie er god eller dårlig? Hvilke etiske og metodiske utfordringer står forskeren overfor og hvordan kan disse løses? Gjennom aktivt å bruke deltagernes prosjekter, vil kurset belyse slike spørsmål. Kvalitativ forskning i profesjonsstudier representerer et stort og til dels uoversiktlig felt som trekker på ulike teoretiske tradisjoner og disiplinære forankringer.

Emnet starter med en diskusjon av ulike teoretiske perspektiver på kvalitativ forskning, som etnometodologi, fenomenologi og symbolsk interaksjonisme, så vel som ulike metodologiske posisjoner representert ved konstruktivisme og positivisme som to ytterpunkter. Videre presenteres ulike teknikker for datainnsamling i kvalitativ metode med vekt på intervju og feltarbeid, og hvordan de ulike teoretiske/metodologiske tradisjonene legger føringer for hvordan disse ulike teknikkene anvendes. En viktig ambisjon med kurset er både å aktivt anvende profesjonslitteratur i diskusjon av de ulike temaene, samt øve deltagerne i å «lese» hvilke metodiske grep og overveielser som er tatt av forskere i studier der kvalitative metoder er benyttet og hvilket metodologiske utgangspunkt forskeren har. Kurset gjennomgår eksempler på analyse i kvalitative profesjonsstudier og etiske utfordringer ved disse.

Målgruppe

Emnet er primært for studenter som er tatt opp på ph.d.-studiet i profesjonsstudier. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant mastergrad eller tilsvarende utdanning.

Forkunnskapskrav

Bestått mastergrad (120 stp.) eller tilsvarende utdanning, med forkunnskaper i kvalitativ metode på masternivå.

Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt. Her skal søkerne spesifisere a) metodene de bruker, b) Hva som er feltet og hvordan de avgrenser sitt felt, c) Hvor de er i forskningsprosessen. Sammendraget sendes inn innen søknadsfristens utløp. 

Læringsutbytte

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytter – definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap til å vurdere betingelser for og anvendelse av kvalitative metoder i forskning og utviklingsprosjekter
  • har inngående kunnskap om ulike teoretiske perspektiver innen kvalitativ forskning, så som etnometodologi, fenomenologi og symbolsk interaksjonisme og metodologiske posisjoner som konstruktivisme og positivisme
  • har inngående kunnskap om deltagende observasjon og intervju med vekt på deres forutsetninger og begrensninger

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan formulere problemstillinger, foreta utvalg og datainnsamlinger basert på kvalitative metoder
  • kan gjennomføre studier basert på deltagende observasjon og intervju som kan inngå i ph.d.-avhandlingen

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan utøve sin forskning basert på kvalitative metoder med faglig integritet
  • kan vurdere kvaliteten på kunnskap fremkommet gjennom kvalitativ forskning i profesjonsstudier
  • kan forstå og forklare hvordan kvalitativ forskning produserer valid kunnskap
  • kan håndtere etiske utfordringer og dilemmaer knyttet til bruk av kvalitative metoder
  • kan delta i debatter om kvalitativ metode i profesjonsstudier i internasjonale fora

Innhold

Emnet starter med en gjennomgang av forskningsprosessen. Videre følger en diskusjon av ulike metodologiske perspektiver på kvalitativ forskning. Under ethvert forskningsdesign og metodevalg ligger forskerens (ofte implisitte) forståelse av hvordan verden er og hvordan den burde studeres. Disse underliggende prioriteringer gir forskere den filosofiske ballast som er nødvendig for å adressere viktige spørsmål angående sannhet, sikkerhet og objektivitet i et gitt prosjekt. De utgjør et metodologisk utgangspunkt. Problemstillinger som tas opp er blant annet:

  • Hvilke ulike forståelser av kunnskap ligger forut for ulike teoretiske og metodologiske posisjoner i kvalitativ forskning?
  • Hvilken betydning har ulike teoretiske perspektiver for hvordan man tenker om datainnsamling og dataanalyse?
  • Hva kjennetegner ulike kunnskapsteoretiske posisjoner, som for eksempel naturalistiske, etnometodologiske og postmodernistiske posisjoner?
  • Hvilke utfordringer står man overfor i kvalitative prosjekter i profesjonsstudier?
  • Hvordan foretar man utvalg, datainnsamling og analyse?
  • Hvordan kan vi vurdere kvaliteten på kvalitativ forskning i profesjonsstudier?

Med utgangspunkt både i deltagernes egne prosjekter og forskningsartikler med fokus på profesjonsstudier der kvalitative metoder er brukt, diskuteres slike spørsmål.

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger og diskusjon /gruppearbeid. Med utgangspunkt i konkrete eksempler, gjerne fra studentenes egne ph.d.-prosjekter (se avsnittet «Forkunnskapskrav» for nærmere informasjon), diskuteres ulike metodeutfordringer og metodevalg. Studentene får også mulighet for 15 minutters individuell veiledning med én av forelesere midtveis i emnet, knyttet til metodeutfordringer i eget prosjekt.

Arbeidskrav

Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse på 80 prosent. Emneansvarlig kan i enkelte og særlige tilfeller (etter søknad) akseptere unntak fra tilstedeværelseskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Deltakere skal skrive et essay på om lag 15 sider med dobbel linjeavstand. Essayet skal leveres senest to måneder etter avsluttet undervisning. Essay vurderes av emneansvarlig til bestått eller ikke bestått. Dersom essayet vurderes til ikke bestått, kan det leveres inn i bearbeidet form én gang innen en nærmere angitt frist.

Vurderingen av essayet gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 10 studiepoeng.

Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom som dokumenteres med sykemelding. Etter søknad kan det gis utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle.

Innleveringsfrist

Essayet må leveres senest 01.februar 2019. Resulatene blit kunngjort til 18.mars 2019.

Klageadgang

Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Undervisningsplan

Undervisningsplan høst 2018.

Pensumliste

Totalt: ca. 1173 sider

Bøker som må kjøpes eller lånes

  • Fangen, K. (2010) Deltagende observasjon. Fagbokforlaget. NB! 2010-utgaven (290 sider)
  • Gubrium, J. F. & Holstein, J. A. (1997) The New Language of Qualitative Method, Oxford University Press (245 sider)
  • Polanyi, M. (2009) The tacit dimension, University of Chicago Press (eventuelt den norske utgaven:  Den tause dimensjonen . Oslo: Spartacus. (128 sider)

Artikler i kompendiet 

  • Andersen, G. & Mangset, M. (2012) Er forestillingen om det egalitære Norge resultatet av en målefeil? Om falske og ekte motsetninger mellom sosiologiske analyser av klasse og kultur,  Tidsskrift for Samfunnsforskning , Vol. 53, Nr. 2, 157-188 (31 sider).
  • Atkinson, P. (1992) The ethnography of a medical setting Reading, writing and rethoric, Qualitative health research, 2(4): 451-474 (23 sider)
  • Atkinson, P. og Coffey, A. (2003): ”Revisiting the Relationship between Participant Observation and Interviews”, i J. F. Gubrium og J. A. Holstein (red.): Postmodern Interviewing, London: Sage. 109-122 (ca. 13 sider)
  • Corbin, J. & Strauss, A. (1990) Grounded Theory Research: Procedures, Canons, and Evaluative Criteria, Qualitative Sociology. Vol. 13, No. 1, 1990, s. 3-21 (18 sider)
  • DiMaggio, P. (2014) Comment on Jerolmack and Khan, "Talk is Cheap": Ethnography and the Attitudinal Fallacy, Sociological Methods & Research, 1-5 (5 sider)
  • Jenkins, T. (1994) Fieldwork and the perception of everyday life. MAN 29.433-455 (22 sider)
  • Jerolmack, C. & Khan, S. (2014) Talk Is Cheap: Ethnography and the Attitudinal Fallacy, Social Methods & Research 1-32 (32 sider)
  • Keller, J. (2002) An entry example: The part-time observer’, i: Michael Patton ‘(red.)  Qualitative Research & Evaluation Method , London: Sage.
  • Lorimer, F. (2010) Using Emotion as a Form of Knowledge in a Psychiatric Fieldwork Setting. I: Davies & Spencer (eds.) 2010. Emotions in the Field. The Psychology and Anthropology of  Fieldwork Experience . Standford University Press. Standford. s. 98-129
  • Mik-Meyer, N. (2015) Gender and Disability: Feminizing Male Employees with Visible Impairments in Danish Work Organizations (Gender, Work & Organization, 22(6): 579-595)
  • Mik-Meyer, N. (2016) Othering, ableism and disability: A discursive analysis of co-workers’ construction of colleagues with visible impairments (Human Relations – in press, online first January 2016)
  • Mik-Meyer, N. (2016) Disability and ‘care’: Managers, colleagues and employees negotiating the social order of disability (Work, Employment & Society – in press, online first January 2016
  • Moses, J. W. and Knutsen T. L. (2007)  Introduction . I Ways of Knowing . Moses & Knutsen. Palgrave Macmillan. London. S. 1-19
  • Rashid, M, Caine, V. & Goez, H. (2015) The Encounters and Challenges of ethnography as a Methodology in Health Research. International Journal of Qualitative Methods. S. 1-16
  • Ryan, G. & Bernard Russel, H. (2003) Techniques to Identify Themes. Field Methods . Vol. 15. No. 1. February 2003. s. 85-109
  • Skinner, Q. (2003) "Interpretation and the understanding of speech acts" Visions of Politics, Volume 1: Regarding Method, Cambridge University Press, Cambridge (finnes som e-bok). s. 103-128 (25 sider)
  • Spradley,J. (1979) Asking descriptive questions, I Spradley:  The Ethnographic interview  , New York: Rienhart & Winston s. 78-91 (13 sider)
  • Sørhaug, T. (1996) Tykke og tynne beskrivelser. I Sørhaug: Fornuftens Fantasier . Universitetsforlaget. Oslo. S. 33-52
  • Wadel, C. C. (2007) Uformell arbeidsrelatert medarbeidersamhandling, i Nordiske Organisasjonsstudier, Bergen: Fagbokforlaget, 2007, nr. 2, s. 25-50 (25 sider)

Anbefalt tilleggslitteratur

  • Garsten, C. & Nyquist, A. (red.) 2013. Doing Ethnography in Complex Organizations . Pluto Press.
  • Jacobsen, M. H. & Jensen, S. Q.(red.) (2012) Kvalitative Udfordringer, Hans Reitzels Forlag, København.
  • Skinner, Q. (2003) Visions of Politics, Volume 1: Regarding Method, Cambridge University Press, Cambridge (finnes som e-bok).
  • Widerberg, K. (red.) 2015. I hjertet av velferdsstaten. En invitasjon til institusjonell etnografi . Cappelen Damm, Oslo.

Om emnet

Qualitative methods Obligatorisk emne i ph.d.-studiet i profesjonsstudier (PHDPROF) 10 stp. Høst. 26.-29. nov. Alle dager rom PA311, Pilestredet 46 Norsk 2018

Søk gjennom SøknadsWeb og last deretter inn abstrakt, se nedenfor

Faglig ansvarlig:  Anne Leseth

Administrativt ansvarlig:  Michgona Artykova

Søknadsfrist: 29. oktober 2018

Søk opptak

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning med med forkunnskaper i kvalitativ metode på masternivå. Emnet er primært for studenter/stipendiater som er tatt opp i et ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant hovedfag eller mastergrad.

Merk at du før søknadsfristens utløp må laste opp abstrakt/prosjektsammendrag på Søknadsweb. Dvs. maks. 1 A4-side med utfyllende informasjon om din bakgrunn og ditt prosjekt, for at vi skal kunne vurdere søknaden.

Publisert: Oppdatert: