HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Programplan for

Bachelorstudium i kunst og design

      Innledning

      I bachelorstudiet kunst og design kan studenten velge mellom følgende to studieretninger:

      • Kunst og formidling, eller:
      • Mote og produksjon.

      Noe undervisning gis felles for de to studieretningene.

      I studiet kombineres praktisk verkstedarbeid med teoretiske studier og det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis. Arbeidspraksis (om lag ti uker) inngår som en del av studiet der studentens evne til å utøve og utvikle sin fagkompetanse i arbeidslivet står sentralt.

      I første og andre studieår arbeider studenten med idéutvikling og tilegnelse av ulike teknikker innen fagområdet i studieretningen. I tredje studieår fordyper studenten seg i fagområdet og studiet avsluttes med bacheloroppgaven.

      Fullført bachelorstudium i kunst og design gir graden og tittelen Bachelor i kunst og design , Bachelor’s Programme in Art and Design . Bachelorstudiet har et omfang på 180 studiepoeng (tre års normert studietid). 

      Studieretninger

      Kunst og formidling, Art and Dissemination

      I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet kunst og formidling. Studieretningen gir innsikt i idéutvikling, problemløsning og visualisering av idéer i skapende prosesser. Teoretisk refleksjon og kunnskap om presentasjon og formidling av kunst står også sentralt i studiet. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av i studiets femte semester.

      Studieretningen gir grunnlag for å arbeide med kunst og formidling innen kunst- og kulturfeltet, som for eksempel i museer, gallerier, kulturskoler og media. For å oppnå undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk utdanning.

      Mote og produksjon, Fashion and Industry

      I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet mote og produksjon. Det legges spesiell vekt på konseptutvikling og visualiseringen av idéer frem til ferdig produkt. Teoretisk refleksjon og forståelsen av motens kontekst, som historie, marked og samfunnsstrukturer nasjonalt og globalt, står også sentralt i studiet. Generelt gir studieretningen innsikt i kreativ, kommersiell og etisk motedesign. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av i studiets fjerde semester.

      Studieretningen gir grunnlag for arbeid med design- og produksjonsrelaterte områder innen mote- og tekstilbransjen, enten i bedrift eller som selvstendig utøver. For å oppnå undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk utdanning.

      Målgruppe

      Målgruppen for studiet er personer som enten ønsker å arbeide med kunst og formidling eller med mote og produksjon.

      Opptakskrav

      Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Se eventuelle forkunnskapskrav utover opptakskravet i den enkelte emneplan.

      Læringsutbytte

      En kandidat med fullført og bestått bachelorstudium i kunst og design skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

      Kunnskap

      Kandidaten

      • kan delta i og gjennomføre ulike faglige prosesser knyttet til fagområdene kunst og formidling eller mote og produksjon
      • har kunnskap om fagområdenes historie og tradisjoner
      • har kunnskap om ulike formidlingsstrategier og kontekstuelle rammer som kunst eller mote inngår i
      • har bred kunnskap om relevante prosesser, metoder og verktøy som benyttes innen fagområdene
      • har kunnskap om relevant forskings- og utviklingsarbeid
      • har kjennskap til opphavsrettslige forhold knyttet til fagfeltet
      • har kunnskap om problemstillinger knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv

      Ferdigheter

      Kandidaten

      • kan anvende erfaring fra praktisk arbeid og teoretiske studier i skapende arbeid
      • kan formulere, strukturere og gjennomføre prosjekter innen fagfeltet
      • kan anvende egnede arbeidsmetoder i ulike prosjekter
      • kan anvende digitale medier i skapende prosesser og til presentasjon og formidling
      • kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
      • kan arbeide med romlige perspektiv
      • kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske og økologiske krav og retningslinjer

      Generell kompetanse

      Kandidaten

      • kan reflektere over egen faglig utøvelse i relasjon til aktuell teori og tendenser i tiden
      • har kjennskap til kommersiell virksomhet innen fagområdene
      • har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
      • har utviklet evne til kritisk tenkning innen fagområdene
      • har et reflektert forhold til miljø og forbruk

      Bachelorstudiet i kunst og design, med studieretningene kunst og formidling og mote og produksjon, er bygd opp av flere emner med avsluttende praktisk og skriftlig-teoretisk eksamen (se under).

      I studieretningen mote og produksjon skal studenten ut i praksis i andre studieår, mens studenten skal ut i praksis i tredje studieår i studieretningen kunst og formidlings. Praksisperioden er på om lag ti uker. Studenten må innordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet.

      Studiets arbeids- og undervisningsformer

      Bachelorstudiet i kunst og design er et heltidsstudium som foregår på dagtid.

      Studiet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som workshops, forelesninger, seminarer, veiledning, dialog mellom studenter og faglærere, faglige debatter og demonstrasjoner. Studiet har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne innen fagområdene. 

      Anvendelse av relevante teorier i egne prosjekter og oppgaver vil være en sentral arbeidsform.

      I enkelte emner kan undervisningen bli gitt på engelsk.

      Undervisningsplaner

      Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt med utgangspunkt i emneplanene. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse og pensum. Disse blir utlevert ved oppstart av de enkelte emnene/prosjektene.

      Internasjonalisering

      Studenter som ønsker å ta deler av bachelorstudiet i utlandet, kan som hovedregel gjøre dette i utdanningens tredje studieår. Studiepoeng for den aktuelle utvekslingsperioden avlegges ved mottakerinstitusjonen. Studenter kan etter spesiell vurdering ha utveksling i andre studieår når dette inngår i et nærmere samarbeid med en utenlandsk utdanningsinstitusjon.

      Utenlandsoppholdet godkjennes som del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet.

      Innreisende studenter kan ta tredje semester (mote og produksjon) eller femte semester (kunst og formidling) som utveksling og avlegger studiepoeng ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Noe undervisning i engelsk må påregnes i de aktuelle semestrene.

      Arbeidskrav

      Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid eller en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være prosjektoppgaver, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

      Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

      Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

      Ikke godkjente arbeidskrav

      Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten innfri arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt.

      Vurdering/eksamen og sensur

      Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Se høgskolens nettsider.

      I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats med tanke på studiets læringsutbytte. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, kritisk tenkning og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studenten delta aktivt i vurderingen av egne og andres arbeidsprosesser.

      Vurderingsuttrykk

      Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

      Tilsynssensorordning

      Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

      Utsatt/ny eksamen

      Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen – for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen – for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus .

      Tabelloversikt over eksamen og vurderingsformer:

      Kunst og formidling

      Vurdering i Kunst og formidling.
      År Sem. Emnekode og -navn Stp. Eksamensform Vurderings-
      uttrykk
      1 1 KDK1100
      Idéutvikling og grunnleggende
      teknikker
      30 Praktisk-estetisk
      og skriftlig
      A-F
      2 KDK1200
      Kunstformidling og visuelle
      uttrykksformer
      30 Praktisk-estetisk
      og skriftlig
      A-F
      2 3 KDK2000
      Visuell kommunikasjon1
      30 Praktisk-estetisk
      og skriftlig
      A-F
      4 KDK2100
      Visuell kommunikasjon 2
      30 Praktisk-estetisk
      og skriftlig
      A-F
      3 5 KDK3000
      Kunst, formidling og kontekst
      40 Praktisk-estetisk
      og skriftlig
      Bestått/
      ikke bestått
      6 KDK3900
      Bacheloroppgave
      20 Praktisk-estetisk
      og skriftlig,
      samt muntlig
      A-F

      Mote og produksjon

      Vurdering i Mote og produksjon.
      År Sem. Emnekode og -navn Stp. Eksamensform Vurderingsuttrykk
      1 1 KDM1100
      Idéutvikling og grunnleggende
      emneområder
      30 Praktisk-estetisk
      og skriftlig
      A-F

      2

       

      KDM1200
      Faglig fordypning
      30 Praktisk-estetisk
      og skriftlig
      A-F
      2 3 KDM2000
      Idé, prosess, produkt
      15 Praktisk-estetisk
      og skriftlig
      A-F
      3 KDM2100
      Intensjon og produksjon
      15 Praktisk-estetisk
      og skriftlig
      A-F
      4 KDM2200
      Tekstileksperimentering,
      identitet og faglig
      spesialisering
      20 Praktisk-estetisk
      og skriftlig
      A-F
      4 KDM2300
      Praksis i bedrift/
      annen utdanningsinstitusjon
      10 Praktisk-estetisk
      og skriftlig
      Bestått/
      ikke bestått
      3 5 KDM3000
      Designgrep 1
      15 Praktisk-estetisk
      og skriftlig
      Bestått/
      ikke bestått
      5 KDM3100
      Designgrep 2
      15 Praktisk-estetisk
      og skriftlig
      Bestått/
      ikke bestått
      6 KDM3200
      Entreprenørskap og signatur
      10 Praktisk-estetisk
      og skriftlig
      Bestått/
      ikke bestått
      6 KDM3900
      Bacheloroppgave
      20 Praktisk-estetisk
      og skriftlig,
      samt muntlig
      A-F

      Kvalitetssikring

      Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er

      • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
      • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
      • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

      For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

      • Emneevalueringer.
      • Årlige studentundersøkelser felles for HiOA.

      Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet.

      Tilsynssensorordning

      Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

      Studieretning kunst og formidling

      Første studieår kunst og formidling

      Første studieår gir innføring i grunnleggende problemstillinger innen fagområdet kunst og formidling ved praktisk verkstedarbeid, teoretiske studier og innføring i bruken av varierte dokumentasjons- og presentasjonsformer. Sentralt i studieåret står idéutvikling og eksperimentering i ulike materialer og teknikker, samt kunstteoretisk og formidlingsteoretisk refleksjon.

      Det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom praksis og teori i fagområdet, og studieåret inneholder følgende:

      • Praktisk: Idéutvikling, utprøving, produksjon og presentasjon av estetiske uttrykk i ulike sjangre.
      • Teoretisk: Estetikk, kunsthistorie, praktisk fagteori, formidlingsteori, samt material- og miljølære.

      Første studieår organiseres i form av to emner der hvert emne avsluttes med en praktisk og skriftlig eksamen. De enkelte emnene beskrives under.

      Andre studieår kunst og formidling

      Andre studieår er basert på en utforskende holdning til kunst og formidlingsprosesser, der praktisk verkstedarbeid kombineres med refleksjon og kunstteori. I studieåret legges det også vekt på forholdet mellom avsender og mottaker, med særlig vekt på kommunikasjon.

      I studieåret inngår vitenskapsteori og metode som et tverrfaglige samarbeid med studieretningen mote og produksjon.

      Det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom praksis og teori i fagområdet kunst og formidling, og studieåret inneholder følgende arbeidsmåter og fagemner:

      • Praktisk arbeid gjennom en undersøkende analytisk og prosjektbasert tilnærming der resultatet formidles på ulike måter til ulike målgrupper.
      • Teoretisk studium som vektlegger fagteorier, material- og miljøkunnskap i et økologisk perspektiv, og videre vektlegges kunstfaglige teorier for å styrke evnen til formidling.

      Andre studieår organiseres i form av to emner der hvert emne avsluttes med en praktisk og teoretisk eksamen.

      Tredje studieår kunst og formidling

      I tredje studieår videreutvikles kompetansen innen praktisk-estetisk arbeid, idéutvikling, formidlingsstrategier og anvendelse av ulike teoretiske perspektiv. Sentralt i studieåret står også en praksisperiode, samt innføring i prosjektledelse.

      I studieåret inngår tverrfaglige samarbeid med studieretningen mote og produksjon. Det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis i fagområdet, og studieåret inneholder følgende:

      • Praktisk: Idéutvikling, utprøving, produksjon og presentasjon av ulike estetiske uttrykk og formidlings- og utstillingsstrategier.
      • Teoretisk: Estetikk, kunstteori- og historie, vitenskapsteori- og metode, praktisk fagteori og formidlingsteori.

      Tredje studieår organiseres i form av to emner. Det første emnet består av ulike prosjekt der det knyttes arbeidskrav til hvert prosjekt. Emne 1 avsluttes med en skriftlig-teoretisk eksamen. Det andre emnet er KDK3900 Bacheloroppgave der studenten fullfører bachelorstudiet i kunst og design, studieretning kunst og formidling. De enkelte emnene og prosjektene beskrives under. Se undervisningsplanene for mer detaljert informasjon om prosjektene i emnene.

      Studieretning mote og produksjon

      Første studieår mote og produksjon

      Første studieår gir en innføring i grunnleggende problemstillinger innen fagområdet mote og produksjon ved praktisk verkstedarbeid, teoretiske studier og bruk av varierte dokumentasjonsformer. Sentralt i studieåret står idéutvikling, eksperimentering og refleksjon knyttet til ulike materialer og teknikker.

      Det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis i fagområdet, og studieåret inneholder følgende

      • Praktisk: motedesign og idéutvikling, produksjon av klær og produksjonsprinsipper.
      • Teoretisk: moteteori og motehistorie, samt material- og miljølære.

      Første studieår organiseres i form av to emner der hvert emne avsluttes med en praktisk og skriftlig eksamen. De enkelte emnene beskrives under.

      Andre studieår mote og produksjon

      I andre studieår blir det gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis i fagområdet mote og produksjon, og studieåret inneholder følgende:

      • Praktisk: Idéutvikling, produksjon av klær og produksjonsprinsipper.
      • Teoretisk: moteteori og motehistorie, samt material- og miljølære.

      I studieåret inngår vitenskapsteori og –metode som et tverrfaglig samarbeid med studieretningen kunst og formidling.

      Andre studieår organiseres i form av fire emner der hvert emne inneholder en praktisk og skriftlig eksamen. De enkelte emnene beskrives under.

      Tredje studieår mote og produksjon

      I tredje studieår blir det gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis i fagområdet mote og produksjon, og studieåret inneholder følgende:

      • Praktisk: Konseptutvikling og produksjonsprinsipper i produksjon av klær.
      • Teoretisk: Relevant moteteori.

      I studieåret inngår tre tverrfaglige samarbeid med studieretningen kunst og formidling: vitenskapsteori og –metode, forretningsforståelse og prosjektledelse, samt arbeid med Åpen dag ved HiOA. Tredje studieår organiseres i form av fire emner der hvert emne avsluttes med en praktisk og skriftlig eksamen. Studieårets tredje emne er KDM3900 Bacheloroppgave der studenten fullfører bachelorstudiet i kunst og design, studieretning mote og produksjon. De enkelte emnene beskrives under.

      Om programmet

      Bachelor’s Programme in Art and Design 180 studiepoeng
      Heltid
      Programplanen gjelder for kull 2016 og 2017
      • Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 5. desember 2002.
        Sist endret av studieutvalget ved TKD 18.02.2016.
      Publisert: Oppdatert: