HiOA har blitt OsloMet – Storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

KDK2100 Visuell kommunikasjon 2

Innledning

Emnet fokuserer videre på utviklingen av students skapende og analytiske ferdigheter. Praktisk-estetisk arbeid i verksted kombineres med relevant teori, og i emnet legges det vekt på kunst og formidling i et bredt samfunnsperspektiv.

Forkunnskapskrav

Bestått KDK2000 Visuell kommunikasjon 1.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om relevante materialer, verktøy, prosesser, metoder og miljømessige aspekter og hvordan denne kunnskapen benyttes i fellesverksteder
  • forstår hvordan kunsthistorie og kontekst påvirker et kunstnerisk uttrykk
  • har kunnskap om og forstår hvordan en analytisk tilnærming til fagteori avdekker kunnskap
  • har kunnskap om problemstillinger knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv

Ferdigheter

Studenten

  • kan vise egen anvendelse av teoretisk kunnskap i et nyskapende arbeid kan anvende prosjekt- og prosessbaserte arbeidsmåter i et kunstnerisk utviklingsarbeid
  • kan presentere kunstfaglige områder både muntlig, skriftlig og praktisk i konkrete sammenhenger 

Generell kompetanse

Studenten

  • har kjennskap til kunst og formidling i et bredt samfunnsperspektiv
  • har innsikt i ulike presentasjonsformer og kunstformidlingsstrategier
  • kan lede seg selv og andre i kunstneriske utviklingsprosjekter

Prosjekter i emnet

Prosjekt 1. Kommunikasjon (om lag fem uker – individuelt arbeid):

  • Prosjektet gir en grunnleggende innføring i kommunikasjon gjennom grafisk design. Studentens evne til å utvikle idéer og formidle et design står sentralt.

Prosjekt 2. Identitet og faglig fokus (om lag seks uker – individuelt arbeid):

  • I prosjektet står nytenkning sentralt. Forholdet mellom konsept, kontekst og materiale vektlegges og studenten arbeider med å opparbeide seg en kritisk bevissthet knyttet til egen identitet og kunstnerisk uttrykk. Prosjektet er eksamensforberedende og vektlegger en komparativ analytisk tilnærming til kunstfaglig forståelse og produksjon.

Prosjekt 3. Eksamensprosjekt (om lag ti uker - individuelt):

  • Se under for nærmere beskrivelse av eksamen.

Det vises for øvrig til undervisningsplanene som ytterligere spesifiserer innholdet i hvert enkelt prosjekt.

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet er organisert i form av praktisk arbeid og teoretiske studier som gjennomføres parallelt. Prosjektarbeid er en vesentlig del av studiet, fra felles grunnleggende oppgaver til selvstendig valgte tema.

Emnet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet benyttes undervisningsformer som forelesninger, seminarer, veiledning og faglige debatter. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne. Det forventes at studenten selv innhenter relevant fagstoff og det oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der. Felles presentasjoner og/ utstillinger vil danne grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeid.

Deler av undervisningen vil bli gitt på engelsk.

Arbeidskrav

For å fremstille seg til eksamen må følgende obligatoriske arbeidskrav være utført og godkjent: 

Arbeidskrav, prosjekt 1: Kommunikasjon (individuelt arbeid)

  • En praktisk og skriftlig oppgave knyttet til grafisk design (om lag 1200 ord).

Arbeidskrav, prosjekt 2: Identitet og faglig fokus (individuelt arbeid)

  • En praktisk og skriftlig oppgave knyttet til identitet og utviklingen av eget kunstnerisk uttrykk (om lag 1200 ord).

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ ikke godkjent.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen:

  • Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i emnet.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om arbeidskrav.

Eksamen og sensorordning

Eksamen er et praktisk-estetisk eksamensprosjekt med tilhørende skriftlig oppgave. Prosjektet og oppgaven vurderes samlet. Eksamensoppgaven blir utlevert om lag 10 uker før innleveringsfristen. Eksamensresultatet kan påklages. Individuell eksamen.

1. Praktisk-estetisk prosjekt

Studenten skal produsere/utvikle et praktisk-estetisk arbeid innenfor en av problemstillingene som tilhører emnet.

2. Skriftlig oppgave

Den skriftlige oppgaven skal omhandle det praktisk-estetiske arbeidet, og skal omfatte inntil 3000 ord.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om eksamen.

Sensorordning

Eksamen vurderes av to interne sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om eksamen.

Vurderingsuttrykk

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Fravær – ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen F, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved framstilling til ny/utsatt eksamen kan enten en bearbeidet versjon av samme eksamensprosjekt leveres på nytt, eller ny eksamensbesvarelse leveres.

Pensumliste

Pensum utgjør om lag 5000 sider (2500 sider per semester). Pensum er gjennomgående for hele studieåret.

Estetikk og kunstteori

Bale, K. (2009). Estetikk: en innføring . Oslo: Pax. (178 s.)

Blanchot, M. (2008): Everyday Speech. I: Documents of Contemporary Art . S. Johnstone (red.) London: MIT press (s. 34-42 ) (8 s.)

Duve, Thierry de (2003): Kant etter Duchamp . Oslo: Pax (263 s.)

Lefebvre H. (2008) Clearing the Ground I: Documents of Contemporary Art . S. Johnstone (red.) London: MIT press (s. 26-34) (9 s.)

Ibrahim, D. Immaterial Art http://www.contemporarypractices.net/essays/volumex/immaterialart.pdf (s. 62-65) (4 s.)

Praktisk-estetiske fagområder

Cooper, D. (2007). Drawing and Perceiving. Hoboken, N.J.: Wiley. (248 s.)

Mørstad, E. (2000). Visuell analyse. Oslo: Abstrakt forlag (112 s.)

Smith, R. (2009). Kunstnerens håndbok. København: Politikens forlag (248 s.)

Valberg, A. (2009) Fargenes verden. Trondheim: Tapir akademiske forlag (148 s.)

Wong, W. (1993) Principles of Form and Design . New York: Van N. Reinhold (352 s.)

Kunstformidling

Solhjell, D. (2007). Formidler og formidlet . Oslo: Universitetsforlaget (254 sider)

Samuelsen, A. M. (2013). Formidling av kunst til barn og unge . Oslo: Universitetsforlaget (189 s.)

Rydberg, H. (2011) ”Fra performativ kunstpraksis til performativ kuratering” I: Kuratering af samtidskunst. Hansen M.V (et al. (red.) Roskilde: Museet for Samtidskunst  (s. 87-102)
(16 s.)

Ekeberg, J. (2003). New Institutionalism . (følgende utdrag : ”Introduction” (s. 9-15) og ”A curriculum for institutional critique, or the professionalization of conceptual art (J. Bryan-Wilson) (s. 89- 109) (28 s.)

Steeds, L. (2014). Exhibition. Documents of Contemporary Art . London: The MIT Press (følgende utdrag: ”Introduction” (s. 12-23), ”On the Context of Womanhouse (1972)” (Roth, M.) (s. 188-200), ”When Exhibitions Become Form” (s. 156-168) (38 s.)                                                                                                       

Kunsthistorie

Stokstad, M. (2007). Art - a Brief History . Upper Saddle River Pearson: Prentice Hall (540 s.)

Bevegelige bilder

Bieman, Ursula [red.], (2003).  Stuff it - the video essay in the digital age. Zürich: Springer Wien New York (30 s.)

Fossheim J., Halvard [red.](1999).  Filmteori, en antologi. Oslo: Pax Forlag. - Mulvey, Laura: Visuell nytelse og narrativ film. (14 s.), og Williams, Linda: Speil uten minner: Sannhet, historie og den nye dokumentaren (18 s.) (31 s.)

Larsen, P. & Lien, S. (2009)  Kunsten å lese bilder.  Oslo: Spartacus Forlag. (340 s.)

Lundemo, Trond, (2004).  Skriftserien Kairos nummer 9. Konst och film 1 og 2. Stockholm, Malmö, Umeå. Raster Förlag - Eisenstein, Sergej: Bortom filmbilden (22 s.), og Bluminger, Christina: Att lesa mellan bilderna (22 s.), og Deleuze, Gilles: Att ha en idé i film (22 s.)

(66 s.)

Movin, Lars, 2003.  Videologier 1 og 2. København: Skolen for Mediekunst, Det Kongelige Danske Kunstakademi (40 s.)

Paasche, M., (2013).  Et annet lerret. Oslo: Feil Forlag. (144 s.)

Selander, Lina, (2015) Excavation of the Image. Stockholm: Moderna Museet, Koenig Books London. Kameran och det splittrade museet og Mellan två, mellan allt. (18 s.)  

Vitenskapsteori og -metode

Lotherington, A. T & T. Markussen (1999). «Kritisk kunnskapspraksis: En introduksjon». I: Kritisk kunnskapspraksis. Bidrag til feministisk vitenskapsteori  Oslo: Spartacus (s. 9-23) (22 s.)

Thuren, T. (2009). Vitenskapsteori for nybegynnere. Oslo: Gyldendal (204 s.)

Øyen, S. A. & Solheim, B. (2013). Akademisk skriving: En skriveveiledning. Oslo: Cappelen Damm akademisk (112 s.) 

Design for bærekraft, Material- og miljølære (102 sider)

Ceschin, F., & Gaziulusoy, I. (2016). Design for Sustainability: An Evolutionary Review. Paper presentert på the Design Research Society 50th Anniversary Conference, Brighton, UK. http://www.drs2016.org/059/ (24 sider)

Chapman, J. (2009). Design for (Emotional) Durability. I: Design Issues, 25 (4 høst 2009), (s. 29-3). (7 s.)

Cooper, T. (2005). Slower Consumption: Reflections on Product Life Spans and the “Throwaway Society. I : Journal of Industrial Ecology , 9 (1-2), (s. 51-67) doi:http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1162/1088198054084671/epdf (17 s.)

GRIP – for bærekraftig produksjon og forbruk. (2003). GRIP Økodesign - en veileder i miljøeffektiv produktutvikling for industridesignere og andre produktutviklere (s. 4-23) http://www.norskdesign.no/getfile.php/Filer/Artikler/Veileder%20okodesign%20v2.pdf (20 s.)

Guy, S., Henshaw, V., & Heidrich, O. (2015). Climate change, adaptation and Eco-Art in Singapore. Journal of Environmental Planning and Management, 58 (1) (s. 39-54) doi:http://dx.doi.org/10.1080/09640568.2013.839446 (17 s.)

Keitsch, M. (2012). Sustainable Design: A Brief Appraisal of its Main Concepts. Sustainable Development, 20 (3) (s. 180–188) doi:http://dx.doi.org/10.1002/sd.1534 (9 s.)

Stegall, N. (2006). Designing for Sustainability: A Philosophy for Ecologically Intentional Design. I: Design Issues , 22 (2) (s. 56-63) doi:http://www.mitpressjournals.org/doi/pdf/10.1162/desi.2006.22.2.56 (8 s.)

Digitale medier

Diverse kompendier (ca. 50 s.)

Oversiktslitteratur

Bale, K. og Bø-Rygg, A. (red.) (2008): Estetisk teori . Oslo: Universitetsforlaget (561 s.)

Baut, B. N. og D. M. Lopes (red.) (2013): The Routledge Companion to Aesthetics . London: Routledge (675 s.)

(Pensumliste ajour: Juni 2017)

Om emnet

Visual Communication 2 Bachelorstudium i kunst og design – studieretning kunst og formidling 30 stp. 4. Norsk og engelsk Kull 2016
Publisert: Oppdatert: