HiOA har blitt OsloMet – Storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

KDM2200 Tekstileksperimentering, identitet og faglig spesialisering

Innledning

I emnet arbeides det med refleksjon og analyse knyttet til sammenhengen mellom konsept, funksjon, material og teknikk, samt evnen til å visualisere en motefaglig arbeidsprosess. Det legges vekt på eksperimentering og nytenkning når det kommer til faglig identitet og eget uttrykk. I studieåret inngår et tverrfaglige samarbeid med studieretningen kunst og formidling om arrangement ved Åpen dag ved HiOA.

Forkunnskapskrav

Bestått KDM2100 Intensjon og produksjon.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om teknikk og materialbruk knyttet til uttrykk og intensjon
  • kan anvende relevant teori
  • kan planlegge et prosjekt med en aktuell problemstilling
  • Planlegging og gjennomføring av Åpen Dag (gruppearbeid)

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere og reflektere over eget produkt
  • kan visualisere idé, teknikk og materialer i en motefaglig arbeidsprosess

Generell kompetanse

Studenten

  • har innsikt i eksperimenterende arbeidsformer og utviklingen av idéer og konsept

Arbeids- og undervisningsformer

Prosjektarbeid er en vesentlig del av studiet. Undervisningen foregår med vektlegging på progresjon, fra felles grunnleggende oppgaver til selvstendig valgte tema.

Emnet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som forelesninger, seminarer, veiledning og faglige debatter. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne. Det forventes at studenten selv innhenter relevant fagstoff utover pensum i emnet og det oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der. Felles presentasjoner og utstillinger vil danne grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeid.

Emnet går over om lag ti uker og arbeidsformen er individuell.

Arbeidskrav

Innleverte arbeidskrav i identitet skal ha en praktisk og teoretisk komponent. Oppgaveteksten er styrende for øvrige innleverte krav. Besvarelsen skal følge retningslinjer for oppgaveskriving og relevant pensum skal anvendes i besvarelsen. Studenten får skriftlig tilbakemelding. 

For å fremstille seg til eksamen må følgende obligatoriske arbeidskrav være utført og godkjent: En praktisk og skriftlig individuell oppgave som knytter seg til eksperimentering i ulike materialer (om lag 350 ord)

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i emnet.

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ ikke godkjent.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om arbeidskrav.

Eksamen og sensorordning

Eksamen er et praktisk-estetisk eksamensprosjekt med tilhørende skriftlig oppgave. Prosjektet og oppgaven vurderes samlet. Eksamensresultatet kan påklages. Individuell eller gruppeeksamen.

1. Praktisk-estetisk prosjekt

Studenten skal produsere/utvikle et praktisk-estetisk arbeid innenfor en av problemstillingene som tilhører emnet.

2. Skriftlig oppgave

Den skriftlige oppgaven skal omhandle det praktisk-estetiske arbeidet, og skal omfatte om lag 2000 ord.

Den skriftlige oppgaven vurderes på grunnlag av følgende kriterier:

  • Avgrensing og problematisering av valgt tema.
  • Utvikling og bearbeiding av idéer ut fra valgt tema.
  • Bruk av egnede arbeidsmåter, estetiske virkemidler, materialer og teknikker i utviklingen av idé og intensjon.
  • Refleksjon over fagteoretiske spørsmål.
  • Anvendelse av relevant teori.
  • Dokumentasjon av eksamensprosjektet (om lag 2000 ord).

Besvarelsen skal følge retningslinjer for oppgaveskriving og relevant pensum skal anvendes i besvarelsen. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om eksamen.

Sensorordning

To interne sensorer. Eksamen kan bli trukket ut til ekstern sensur.

Vurderingsuttrykk

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Fravær – ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen F, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved framstilling til ny/utsatt eksamen kan enten en bearbeidet versjon av samme eksamensprosjekt leveres på nytt, eller ny eksamensbesvarelse leveres.

Pensumliste

Mote og produksjon

Hedén Anders, Jane McAndrew (2005), Modefabriken, Sweden AB: Portfolio. 174 sider.

Arnet, I. (1997). Teknisk tegning og praktiske sømøvelser . Oslo: Yrkeslitteratur. 113 sider

Basia Szkutnicka.  Technical drawing for fashion. London. Laurence King publishing LTD. 100 sider.

Jones, S. J. (2005). Fashion design (2 utg.). London: Laurence King. Kap. 2 s. 55-75. 21 sider.

Salazer, Ligaya. (2008), Fashion V Sport. London. V&A Publishing. 141 sider.

Thuren, T. (2009). Vitenskapteori for nybegynnere. Oslo: Gyldendal (204 sider)                                                                                      

Öberg, I., & Ersman, H. (1999). Mönster och konstruktioner för damkläder (4. utg.). Stockholm: Natur och Kultur: LTs förl. 310 sider

Kompendier ca. 200 sider.

Tilleggslitteratur mote og produksjon

Bowers, J. (1999). Introduction to two-dimensional design: understanding form and function . New York: Wiley.

Cobley, P., & Jansz, L. i. (2004). Introducing Semiotics . London: Icon Books.

Hætta, O. M. (1994). Samene: historie, kultur, samfunn . Oslo: Grøndahl Dreyer.

Mørstad, E. (2000). Visuell analyse: metode og skriveråd . Oslo: Abstrakt forl.

Riegelman, N. (2000). 9 Heads: a guide to drawing. Los Angeles, CA: Nine Heads Media.

Simblet, S., Davis, J., & Sundar, T. (2002). Anatomi: kropp & kunst . Oslo: Damm.

Willumsen, U. (1991). Fargelære . Oslo: Ad Notam forlag.

Wong, W. (1993). Principles of form and design . New York: Van Nostrand Reinhold.

Öberg, I., & Ersman, H. (1989). Mönsterkonstruktion: herrkläder . Stockholm: LTs förl. 180 sider

Motehistorie

Tortora, P. G. & Eubank, K. (2010). Survey of Historic Costume. A History of Western Dress. New York: Queens College of the City University of New York. Et utvalg av ca. 150 sider.

Kompendium/artikkelsamling: ca. 50 sider

Moteteori

Barnard, M. (red.) (2007): Fashion Theory: A Reader , Routledge, London. Et utvalg av ca. 200 sider.

Nordgård, K. m.fl. (2008). Motepilot. En undersøkelse av det norske motedesignfeltet , Oslo: KHiO (Fakultet for design) & HiO (Avdeling for estetiske fag). (30 sider)

Welters, Linda og Abby Lillethun (red.) (2011): The Fashion Reader, Bloomsbury Publishing. Et utvalg av ca. 150 sider.

Kompendium/artikkelsamling: ca. 100 sider

Økodesign Miljø- og materiallære

Nilsen, Gerd Uri, & (oversettere), Nilsen Kjell. (1995). Materialkunnskap. Tekstil : Yrkeslitteratur.

Heistad, Kari. (2007). Tekstiler - Interiør (Vol. 2). Oslo: Yrkeslitteratur.

Diverse kompendier ca. 100 sider

Vitenskapsteori og metode

*Lotherington, A. T & T. Markussen (1999). Kritisk kunnskapspraksis: En introduksjon. I Kritisk kunnskapspraksis. Bidrag til feministisk vitenskapsteori (s. 9-23) Oslo: Spartacus
 (14 s.)

Thuren, T. (2009 ). Vitenskapsteori for nybegynnere . Oslo: Gyldendal (204 sider)
* Teksten vil bli lagt ut på Fronter

(Til sammen 214 sider).

(Pensumliste ajour: 2017)

Om emnet

Textile Experimentation, Identity and Focus Bachelorstudium i kunst og design – studieretning mote og produksjon 20 stp. 4. Norsk Kull 2016
Publisert: Oppdatert: