HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

KDM3100 Designgrep 2

Innledning

I emnet arbeider studenten videre med kunnskap og ferdigheter fra designgrep 1. Emnet gir videre innsikt i kommersiell og konseptuell motedesign. I emnet inngår også vitenskapsteori og- metode som er et kortere forberedende prosjekt til bacheloroppgaven som tar sikte på å styrke studentens teoretiske refleksjon rundt den praktiske utøvelsen av faget. Vitenskapsteori og- metode inngår som et tverrfaglig samarbeid med studieretningen kunst og formidling.

Det vises for øvrig til undervisningsplanene som ytterligere spesifiserer innholdet i emnet.

Forkunnskapskrav

Bestått KDM3000 Designgrep 1.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om teknikk og materialbruk når det kommer til uttrykk og bruksområde
  • har kunnskap om aktuelle tendenser i fagområdet
  • behersker sentrale begrep og kan anvende relevant teori innen valgt fordypningsområde
  • har kunnskap om problemstillinger knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende og utvikle tekniske og håndverksmessige ferdigheter
  • kan benytte faglig kunnskap på en nyskapende måte i eget arbeid
  • kan arbeide selvstendig ut fra en valgt problemstilling

Generell kompetanse

Studenten

  • kan reflektere, analysere og kunne se sammenhengen mellom funksjon, teknikk og bruken av estetiske virkemidler i en designfaglig arbeidsprosess
  • kan eksperimentere og tenke nytt når det kommer til faglig identitet og uttrykk

Arbeids- og undervisningsformer

Prosjektarbeid er en vesentlig del av studiet. Undervisningen er progresjonsbasert, fra felles grunnleggende oppgaver til selvstendig valgte tema.

Emnet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som forelesninger, seminarer, veiledning og faglige debatter. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne. Det forventes at studenten selv innhenter relevant fagstoff utover pensum i emnet og det oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der. Felles presentasjoner og utstillinger vil danne grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeid.

Emnet går over om lag åtte uker og arbeidsformen er individuell.

Arbeidskrav

For å fremstille seg til eksamen må følgende obligatoriske arbeidskrav være utført og godkjent:

  • Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i emnet.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om arbeidskrav.

Eksamen og sensorordning

Eksamen er et praktisk-estetisk eksamensprosjekt med tilhørende skriftlig oppgave. Prosjektet og oppgaven vurderes samlet. Eksamensoppgaven blir utlevert om lag 8 uker før innleveringsfristen. Eksamensresultatet kan påklages. Individuell eksamen.

1. Praktisk-estetisk prosjekt

Studenten skal produsere/utvikle et praktisk-estetisk arbeid innenfor en av problemstillingene som tilhører emnet.

2. Skriftlig oppgave

Den skriftlige oppgaven skal omhandle det praktisk-estetiske arbeidet, og skal omfatte om lag 2000 ord.

Den skriftlige oppgaven vurderes på grunnlag av følgende kriterier:

  • Avgrensing og problematisering av valgt tema.
  • Utvikling og bearbeiding av idéer ut fra valgt tema.
  • Bruk av egnede arbeidsmåter, estetiske virkemidler, materialer og teknikker i utviklingen av idé og intensjon.
  • Refleksjon over fagteoretiske spørsmål.
  • Anvendelse av relevant teori.
  • Dokumentasjon av eksamensprosjektet (om lag 2000 ord).

Besvarelsen skal følge retningslinjer for oppgaveskriving og relevant pensum skal anvendes i besvarelsen. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om eksamen

Sensorordning

To interne sensorer. Eksamen kan bli trukket ut til ekstern sensur.

Vurderingsuttrykk

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes vurderingsformen bestått/ ikke bestått.

Fravær – ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved framstilling til ny/utsatt eksamen kan enten en bearbeidet versjon av samme eksamensprosjekt leveres på nytt, eller ny eksamensbesvarelse leveres.

Pensumliste

Teoretiske fag

Barnard, M. (red.) (2007). Fashion Theory: A reader, Routledge, London. Et utvalg av ca. 150 sider. (Moteteori)

English, Bonnie (red.) (2013). A Cultural history of fashion in the 20th and 21st centuries: From catwalk to sidewalk, Bloomsbury, London. Et utvalg av sider ca. 200 sider. (Motehistorie)

Fletcher Kate, Mathilda Tham (2015). Routledge Handbook of Sustainability and Fashion, Routledge, London. Et utvalg av sider ca. 150 sider

Kahneman, Daniel (2013) Thinking, fast and slow. Farrar, Straus and Giroux. New York

Kirsi Niinimäki (ed.) (2013). Sustainable fashion: New Approaches, Aalto ARTS Book, 200 sider. (PDF)

Les Back, Andy Bennett, Laura Desfor Edles, Margaret Gibson, David Inglis, Ron Jacobs, Ian Woodward Cultural Sociology: An Introduction. February 2012, ©2011, Wiley-Blackwell. Et utvalg av sider ca.100 sider

Rose, G. (2016): Visual Methodologies. London: SAGE (100 utvalgte sider)

Louise Byg Kongsholm, Cathrine Gro Fredriksen (2015). Trendsociologi v.2.0: Den ultimative grundbog. Teoretisk, metodisk og praktisk arbeide med trends, Pej gruppens forlag, Herning. 50 sider.

Hedén Anders, Jane McAndrew (2005). Modefabriken, Sweden AB: Portfolio. 100 sider.

Alexander Osterwalder, Yves Pigneur. (2015). Business model generation. (250 utvalgte sider) John Wiley Sons

Dagestad, Sjur (2015). Innovasjon i praksis – veien til den andre siden. Innoco. (250 utvalgte sider)

Praktiske fag

Basia Szkutnicka. Technical drawing for fashion. London. Laurence King publishing LTD. 50 sider.

Öberg, I., & Ersman, H. (1999). Mönster och konstruktioner för damkläder (4. utg.). Stockholm: Natur och Kultur: LTs förl. (200 utvalgte sider)

Öberg, I., & Ersman, H. (1989). Mönsterkonstruktion: herrkläder. Stockholm: LTs förl. 200 sider

Kompendier ca. 200 sider.

Tilleggslitteratur mote og produksjon

Joseph-Armstrong. (2000).Patternmaking for Fashion Design. Prentice Hall (s. 493-529)

Tortora, P. G. & Eubank, K. (2010). Survey of Historic Costume. A History of Western Dress. New York: Queens College of the City University of New York. (150 utvalgte sider).

(Pensumliste ajour: 2017)

Om emnet

Design 2 Bachelorstudium i kunst og design - studieretning mote og produksjon 15 stp. 5. Norsk Kull 2016
Publisert: Oppdatert: