HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

KDK2000 Visuell kommunikasjon 1

Innledning

Emnet fokuserer på videreutviklingen av students skapende og analytiske ferdigheter. Praktisk-estetisk arbeid i verksted kombineres med kunst- og formidlingsteori. I emnet inngår en kortere innføring i grunnleggende vitenskapsteori og metode som et tverrfaglig samarbeid med studieretningen mote og produksjon.

Emnet er organisert i form av tre prosjekt (se under) og avsluttes med en eksamen.

Forkunnskapskrav

Bestått KDK1200 Kunstformidling og visuelle uttrykksformer.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om relevante materialer, verktøy, prosesser, metoder og miljømessige aspekter ved disse knyttet til kunstnerisk produksjon
  • har kunnskap om persepsjon og etiske utfordringer som berører kunstfaglige kunnskapsområder
  • har grunnleggende kunnskap om kommunikasjon og formidling i ulike format og til ulike målgrupper
  • har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid i fagområdet kunst og formidling
  • har kunnskap om problematikk knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende teoretisk kunnskap i egne arbeid og egen formidling
  • kan anvende prosjektbasert arbeidsmåter i faget
  • kan presentere kunstfaglige områder både muntlig, skriftlig og praktisk i konkrete sammenhenger

Generell kompetanse

Studenten

  • har kunnskap om miljø, forbruk og materialvalg
  • har innsikt i etiske og opphavsrettslige forhold knyttet til fagområdet kunst og formidling
  • har erfaring i å lede seg selv og andre i kunstneriske utviklingsprosjekter

Prosjekter i emnet

Prosjekt 1: Intensjon og utforskning

Om lag ni uker – individuelt arbeid:

  • Prosjektet fokuserer på studentens intensjon og utforskning i kunstneriske prosesser. Forholdet mellom praktisk-estetisk arbeid i verksted og anvendelsen av relevant teori står sentralt. 

Prosjekt 2: Bevegelige bilder

Om lag syv uker – individuelt arbeid:

  • Prosjektet gir en teknisk og refleksiv innføring i produksjonen av levende bilder.

Prosjekt 3: Vitenskapsteori og -metode

Om lag én uke:

  • Prosjektet gir en grunnleggende innføring i vitenskapsteori og- metode og tar sikte på å styrke studentens teoretiske refleksjon rundt den praktiske utøvelsen av fagområdet.

Det vises for øvrig til undervisningsplanene som ytterligere spesifiserer innholdet i hvert enkelt prosjekt.

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet er organisert i form av praktisk arbeid og teoretiske studier som gjennomføres parallelt. Prosjektarbeid er en vesentlig del av studiet. Undervisningen foregår med vektlegging på progresjon, fra felles grunnleggende oppgaver til selvstendig valgte tema.

Emnet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet benyttes undervisningsformer som forelesninger, seminarer, veiledning og faglige debatter. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne. Det forventes at studenten selv innhenter relevant fagstoff utover pensum og det oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der. Felles presentasjoner og/ utstillinger vil danne grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeid.

Deler av undervisningen vil bli gitt på engelsk.

Arbeidskrav

For å fremstille seg til eksamen må følgende obligatoriske arbeidskrav være utført og godkjent: 

Arbeidskrav, prosjekt 1: Intensjon og utforskning (individuelt):

  • En praktisk-estetisk og skriftlig oppgave knyttet til tegning (om lag 1200 ord).
  • En praktisk-estetisk og skriftlig oppgave knyttet til anvendelsen av farger (om lag 1200 ord).

Arbeidskrav, prosjekt 2: Levende bilder (individuelt):

  • En praktisk-estetisk og skriftlig oppgave knyttet til levende bilder (om lag 1500 ord).

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ ikke godkjent.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen:

  • Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i emnet.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om arbeidskrav.

Eksamen og sensorordning

Eksamen er et praktisk-estetisk eksamensprosjekt med tilhørende skriftlig oppgave. Prosjektet og oppgaven vurderes samlet. Eksamensoppgaven blir utlevert om lag 4 uker før innleveringsfristen. Eksamensresultatet kan påklages. Individuell eksamen.

1. Praktisk-estetisk prosjekt

Studenten skal produsere/utvikle et praktisk-estetisk arbeid innenfor en av problemstillingene som tilhører emnet.

2. Skriftlig oppgave

Den skriftlige oppgaven skal omhandle det praktisk-estetiske arbeidet, og skal omfatte inntil 3000 ord.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om eksamen.

Sensorordning

Eksamen vurderes av to interne sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om eksamen.

Vurderingsuttrykk

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Fravær – ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen F, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved framstilling til ny/utsatt eksamen kan enten en bearbeidet versjon av samme eksamensprosjekt leveres på nytt, eller ny eksamensbesvarelse leveres.

Pensumliste

Pensum utgjør om lag 5000 sider (2500 sider per semester). Pensum er gjennomgående for hele studieåret.

Estetikk og kunstteori

Bale, K. (2009). Estetikk: en innføring . Oslo: Pax. (178 s.)

Blanchot, M. (2008): Everyday Speech. I: Documents of Contemporary Art . S. Johnstone (red.) London: MIT press (s. 34-42 ) (8 s.)

Duve, Thierry de (2003): Kant etter Duchamp . Oslo: Pax (263 s.)

Lefebvre H. (2008) Clearing the Ground I: Documents of Contemporary Art . S. Johnstone (red.) London: MIT press (s. 26-34) (9 s.)

Ibrahim, D. Immaterial Art http://www.contemporarypractices.net/essays/volumex/immaterialart.pdf (s. 62-65) (4 s.)

Praktisk-estetiske fagområder

Cooper, D. (2007). Drawing and Perceiving. Hoboken, N.J.: Wiley. (248 s.)

Mørstad, E. (2000). Visuell analyse. Oslo: Abstrakt forlag (112 s.)

Smith, R. (2009). Kunstnerens håndbok. København: Politikens forlag (248 s.)

Valberg, A. (2009) Fargenes verden. Trondheim: Tapir akademiske forlag (148 s.)

Wong, W. (1993) Principles of Form and Design . New York: Van N. Reinhold (352 s.)

Kunstformidling

Solhjell, D. (2007). Formidler og formidlet . Oslo: Universitetsforlaget (254 sider)

Samuelsen, A. M. (2013). Formidling av kunst til barn og unge . Oslo: Universitetsforlaget (189 s.)

Rydberg, H. (2011) ”Fra performativ kunstpraksis til performativ kuratering” I: Kuratering af samtidskunst. Hansen M.V (et al. (red.) Roskilde: Museet for Samtidskunst  (s. 87-102) (16 s.)

Ekeberg, J. (2003). New Institutionalism . (følgende utdrag : ”Introduction” (s. 9-15) og ”A curriculum for institutional critique, or the professionalization of conceptual art (J. Bryan-Wilson) (s. 89- 109) (28 s.) 

Steeds, L. (2014). Exhibition. Documents of Contemporary Art . London: The MIT Press (følgende utdrag: ”Introduction” (s. 12-23), ”On the Context of Womanhouse (1972)” (Roth, M.) (s. 188-200), ”When Exhibitions Become Form” (s. 156-168) (38 s.)

Kunsthistorie

Stokstad, M. (2007). Art - a Brief History . Upper Saddle River Pearson: Prentice Hall (540 s.)

Bevegelige bilder

Bieman, Ursula [red.] (2003).  Stuff it - the video essay in the digital age. Zürich: Springer Wien New York (30 s.)

Fossheim J., Halvard [red.] (1999).  Filmteori, en antologi. Oslo: Pax Forlag. - Mulvey, Laura: Visuell nytelse og narrativ film. (14 s.), og Williams, Linda: Speil uten minner: Sannhet, historie og den nye dokumentaren (18 s.) (31 s.)

Larsen, P. & Lien, S. (2009)  Kunsten å lese bilder.  Oslo: Spartacus Forlag. (340 s.)

Lundemo, Trond (2004).  Skriftserien Kairos nummer 9. Konst och film 1 og 2. Stockholm, Malmö, Umeå. Raster Förlag - Eisenstein, Sergej: Bortom filmbilden (22 s.), og Bluminger, Christina: Att lesa mellan bilderna (22 s.), og Deleuze, Gilles: Att ha en idé i film (22 s.) (66 s.)

Movin, Lars (2003).  Videologier 1 og 2. København: Skolen for Mediekunst, Det Kongelige Danske Kunstakademi (40 s.)

Paasche, M. (2013).  Et annet lerret. Oslo: Feil Forlag. (144 s.)

Selander, Lina (2015) Excavation of the Image. Stockholm: Moderna Museet, Koenig Books London. Kameran och det splittrade museet og Mellan två, mellan allt. (18 s.)

Vitenskapsteori og -metode

Lotherington, A. T & T. Markussen (1999). «Kritisk kunnskapspraksis: En introduksjon». I: Kritisk kunnskapspraksis. Bidrag til feministisk vitenskapsteori  Oslo: Spartacus (s. 9-23) (22 s.)

Thuren, T. (2009). Vitenskapsteori for nybegynnere. Oslo: Gyldendal (204 s.)

Øyen, S. A. & Solheim, B. (2013). Akademisk skriving: En skriveveiledning. Oslo: Cappelen Damm akademisk (112 s.)

Design for bærekraft, Material- og miljølære (102 sider)

Ceschin, F., & Gaziulusoy, I. (2016). Design for Sustainability: An Evolutionary Review. Paper presentert på the Design Research Society 50th Anniversary Conference, Brighton, UK. http://www.drs2016.org/059/ (24 sider)

Chapman, J. (2009). Design for (Emotional) Durability. I: Design Issues, 25 (4 høst 2009), (s. 29-3). (7 s.)

Cooper, T. (2005). Slower Consumption: Reflections on Product Life Spans and the “Throwaway Society. I : Journal of Industrial Ecology , 9 (1-2), (s. 51-67) doi:http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1162/1088198054084671/epdf (17 s.)

GRIP – for bærekraftig produksjon og forbruk. (2003). GRIP Økodesign - en veileder i miljøeffektiv produktutvikling for industridesignere og andre produktutviklere (s. 4-23 norskdesign.no/getfile.php/Filer/Artikler/Veileder%20okodesign%20v2.pdf (20 s.) 

Guy, S., Henshaw, V., & Heidrich, O. (2015). Climate change, adaptation and Eco-Art in Singapore. Journal of Environmental Planning and Management, 58 (1) (s. 39-54) doi:http://dx.doi.org/10.1080/09640568.2013.839446 (17 s.)

Keitsch, M. (2012). Sustainable Design: A Brief Appraisal of its Main Concepts. Sustainable Development, 20 (3) (s. 180–188) doi:http://dx.doi.org/10.1002/sd.1534 (9 s.)

Stegall, N. (2006). Designing for Sustainability: A Philosophy for Ecologically Intentional Design. I: Design Issues , 22 (2) (s. 56-63) doi:http://www.mitpressjournals.org/doi/pdf/10.1162/desi.2006.22.2.56 (8 s.)

Digitale medier

Diverse kompendier (ca. 50 s.)

Oversiktslitteratur

Bale, K. og Bø-Rygg, A. (red.) (2008): Estetisk teori . Oslo: Universitetsforlaget (561 s.)

Baut, B. N. og D. M. Lopes (red.) (2013): The Routledge Companion to Aesthetics . London: Routledge (675 s.) 

(Pensumliste ajour: Juni 2017)

Om emnet

Visual Communication 1 Bachelorstudium i kunst og design – studieretning kunst og formidling 30 stp. 3. Norsk og engelsk Kull 2017 Heltid
Publisert: Oppdatert: