HiOA har blitt OsloMet – Storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

KDM1200 Faglig fordypning

Innledning

Emnet gir en videreføring i motefaglige kunnskaper og ferdigheter, som mønsterkonstruksjon og materialforståelse. Emnet gir også en innføring i relevante teorier som skal sette studenten i stand til å reflektere over, argumentere og formidle skapende prosesser.

Emnet er organisert i form av tre prosjekter der det tredje prosjektet er et eksamensprosjekt (se under).

Forkunnskapskrav

Bestått KDM1100 Idéutvikling og grunnleggende emneområder eller tilsvarende.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om form, teknikk og materialbruk
  • kan anvende relevant teori i egne prosjekt

Ferdigheter

Studenten

  • kan ta valg og eksperimentere med form, materialer, teknikker og redskaper og anvende disse i arbeidet med idéutvikling, funksjon og uttrykk
  • kan reflektere over, argumentere for og formidle egne prosjekt gjennom muntlig og visuell formidling

Generell kompetanse

Studenten

  • har grunnleggende forståelse for motedesign og produksjon
  • kan arbeide selvstendig ut i fra en valgt problemformulering
  • har kjennskap til fagets egenart og fagets plass i kultur og samfunn

Prosjekter i emnet

Prosjekt 1. Mønsterkonstruksjon og sømteknikk (om lag seks uker, individuelt arbeid):

  • I prosjektet videreutvikler studenten sine praktiske kunnskaper i mønsterkonstruksjon og sømteknikk.

Prosjekt 2. Mote og moteteori(om lag seks uker, individuelt- og/eller gruppearbeid):

  • Prosjektet fokuserer på innføring i og anvendelse av teori i skapende prosesser. Refleksjon rundt motefaglige problemstillinger, samt presentasjon og formidling av mote står også sentralt i prosjektet. Videre har prosjektet en praktisk del der studentene skal utforme et plagg inspirert av de teoretiske refleksjonene de har gjort seg.

Prosjekt 3. Eksamensprosjekt (om lag åtte uker, individuelt)

  • Se under for nærmere beskrivelse av eksamen.

Det vises for øvrig til undervisningsplanene som ytterligere spesifiserer innholdet i hvert enkelt prosjekt.

Arbeids- og undervisningsformer

Prosjektarbeid er en vesentlig del av studiet. Undervisningen er progresjonsbasert, fra felles grunnleggende oppgaver til selvstendig valgte tema.

Emnet forutsetter stor grad av tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som forelesninger, seminarer, veiledning og faglige debatter. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne. Det forventes at studenten selv innhenter relevant fagstoff utover pensum i emnet og det oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der. Felles presentasjoner og utstillinger vil danne grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeid.

Arbeidskrav

For å fremstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være utført og godkjent: 

Arbeidskrav, prosjekt 1. Mønsterkonstruksjon og søm-teknikk (individuelt arbeid)

En individuell, praktisk oppgave, i form av en perm, som skal omfattes av følgende:

  • En personlig innrettet grunnform til skjørt, overdel og bukse og oppsydde toiler av hvert av disse mønstrene.
  • Et enkelt plagg der kunnskapene om mønsterkonstruksjon videreføres på en personlig måte.

Arbeidskrav, prosjekt 2. Mote og moteteori (individuelt-/ gruppearbeid)

Arbeidskravet er todelt:

  • En muntlig og visuell presentasjonsoppgave (gruppearbeid): Gruppen skal vise hvordan fagfeltets teorier/ideologier og refleksjoner har fått innvirkning på profesjonelle designeres visuelle arbeid. Det skal anvendes relevant litteratur i arbeidet.
  • En praktisk og skriftlig oppgave, der motehistorie/ moteteori brukes som inspirasjon til eget praktisk skapende arbeid. Oppgaven kan løses individuelt eller i grupper. Oppgaven omfattes av et ferdig plagg/antrekk og en visuell og skriftlig dokumentasjon av det praktiske arbeidet (om lag 2000 ord). Studenten/ gruppen skal presentere sitt ferdige arbeid for klassen og vil få muntlig tilbakemelding fra medstudenter.

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent og når arbeidskrav gjennomføres som gruppearbeid vurderes gruppen under ett.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen

Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i emnet.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om arbeidskrav.

Eksamen og sensorordning

Mappeeksamen:

  • Eksamen er et praktisk-estetisk eksamensprosjekt med tilhørende skriftlig oppgave. Prosjektet og oppgaven vurderes samlet og gis en karakter. Eksamensoppgaven blir utlevert 8 uker før innleveringsfristen. Eksamensbesvarelsen skal omfatte om lag 2000 ord. Eksamensresultatet kan påklages. Individuell eksamen.

1. Praktisk-estetisk prosjekt

Studenten skal produsere/utvikle et praktisk-estetisk arbeid innenfor en av problemstillingene som tilhører emnet.

2. Skriftlig oppgave

Skriftlige oppgaven som omhandler det praktisk-estetiske arbeidet.

Besvarelsen skal følge retningslinjer for oppgaveskriving og relevant pensum skal anvendes i besvarelsen. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om eksamen

Sensorordning

To interne sensorer. Eksamen kan bli trukket ut til ekstern sensur.

Vurderingsuttrykk

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Fravær – ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen F, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved framstilling til ny/utsatt eksamen kan enten en bearbeidet versjon av samme eksamensprosjekt leveres på nytt, eller ny eksamensbesvarelse leveres.

Pensumliste

Pensumlisten gjelder for både emne KDM1100 (Høstsemesteret) og emne KDM1200 (Vårsemesteret).

Mote og produksjon KD1

Totalt antall sider: 2535 sider.

Ersmann, Ö. (1999). Mönster och konstruktioner . Stockholm: Natur och Kultur/LTs Förlag. 300 sider

Helland. B. (1990) Forming av klær. Oslo: Yrkesopplæring I.S.  17 sider

Riegelman, N. (2014). Colors For Fashion. Los Angeles: 9 Heads Media. 100 sider.

Mbonu, E. (2014). Fashion Design Reseacher. London : Laurence King Publisher. 192 sider.

Baugh, G. (2011). The Fashion Designer`s Textile Directory: The Creative Use of Fabrics in Design . London: Thames and Hudson Ltd. 320 sider.

Kompendier: Artikler, brukerveiledninger og nettsteder knyttet til undervisning/forelesningene, om lag 200 sider.

Tilleggslitteratur Mote og Produksjon

Black, S. (2006). Fashioning Fabrics, Contemporary textiles in fashion . London:Black Dog Publishing. 200 sider.

Jones, J. S. (2008). Motedesign. Oslo: Yrkeslitteratur as. 230 sider.

Fellesfag

Digitale medier

Erichsen, H. S. (2009).  Mediedesign 3.5 bilde – tekst – lyd . Oslo: Gan Aschehoug forlag. 246 sider.

Kompendier, brukerveiledninger og nettsteder knyttet til forelesningene, om lag 100 sider.

Motehistorie

Tortora, P. G. & Eubank, K. (2010). Survey of Historic Costume. A history of Western Dress. New York: Queens College of the City University of New York. Et utvalg av ca. 200 sider.

Kompendium/artikkelsamling: ca. 50 sider.

Moteteori

Barnard, M. (red.) (2007): Fashion Theory: A reader , Routledge, London. Et utvalg av ca. 100 sider.

Nordgård, K. m.fl. (2008). Motepilot. En undersøkelse av det norske motedesignfeltet , Oslo: KHiO (fakultet for design) & HiO (avdeling for estetiske fag). (30 sider)

Welters, Linda og Abby Lillethun (red.) (2011): The Fashion Reader, Berg Publisher. Et utvalg av ca. 100 sider.

Kompendium/artikkelsamling: ca. 50 sider.

Material- og miljølære

Diverse kompendier på tilsammen ca. 100 sider.

Nilsen, Gerd Uri, & Nilsen, Kjell (oversettere). (1995). Materialkunnskap. Tekstil : Yrkeslitteratur.

Om emnet

Subject Areas - Specialisation Bachelorstudium i kunst og design – studieretning mote og produksjon 30 stp. 2. Norsk Kull 2017 Heltid
Publisert: Oppdatert: