Meny English

Oppgaveskriving - Faglig forfatterskap (for studenter ved ABI)

Faglige tekster bygger på andres forskning/viten. Når du eksempelvis skriver en semesteroppgave, fordrer det at du har lest deg opp på emnet. De tekstene som du har lest og brukt i oppgaveskrivingen, vil igjen vise til andre tekster som lærebøker eller tidsskriftartikler. I akademiske miljøer brukes andres litterære produksjon som grunnlag for egne refleksjoner og synspunkter. Tekster som ikke bygger på tidligere forskning ansees ikke som vitenskapelige. Å vise til andres forskning uten å oppgi kilde, er uhederlig.

Også i studiesammenheng kan det få alvorlige konsekvenser å levere inn en tekst som siterer eller viser til andres forskning, uten at det er oppgitt kilder. Dette kalles plagiering, og vil kunne føre til at oppgaven underkjennes og at du kan mistenkes for fusk. Ved Universitetsbiblioteket i Bergen har de laget en informativ og morsom video om dette temaet: Et plagieringseventyr. Løsningen på problemet er enkel: å lære seg de grunnleggende reglene for faglig forfatterskap.

Ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag har vi utarbeidet flere hjelpemidler som kan være til hjelp når du skal skrive faglige tekster. Sidenen god faglig tekst fordrer god språkføring, har vi laget en oversikt over språkregler og skriveråd. Skriftlige sjangrer gir oversikt over krav til innhold, form og språk når du som student skal skrive rapport, fagartikkel,intensjonsnotat eller liknende.

På sidene våre finner du også hjelp til å skrive referanser i tekst og til å sette opp en korrekt litteraturliste etter APA-systemet.

Studentoppgaver - Struktur og innhold

Formelle krav til oppgaven

  • Skrifttype /-størrelse: Times New Roman 12 pkt
  • Linjeavstand: 1,5
  • Tosidig eller enkeltsidig
  • Marger: default

En“typisk” studentoppgave vil bestå av følgende komponenter
(delene i parenes vil gjelde større arbeider som bachelor- eller masteroppgaver)

Utgangspunktet for en oppgave er alltid en problemstilling. Hva er problemet, hva ønsker du å finne svar på?  Problemstillingen bør utformes som et spørsmål som ikke kan besvares med ja/nei. I innledningen tegner du et bilde av det emnet du ønsker å utforske. Her kan du for eksempel sette emnet inn i en historisk kontekst og/eller forklare hvorfor du har fattet interesse for feltet.  Mot slutten av innledningen kommer problemstillingen som en naturlig del av det bildet du har skissert.

Det kan for eksempel tenkes at du er nysgjerrig på hva slags konsekvenser fjerning av utlånsskranke i bibliotek fører med seg. Du innser at dette er en vag problemstilling, problemstillingen må spisses. Hva betyr “konsekvenser” i denne sammenheng? Er det organisatoriske konsekvenser, som bemanningsbehov, arbeidsmiljømessige forhold eller endringer i brukeratferd? Er det særskilte aspekter som du ønsker å undersøke, for eksempel om brukerne opplever at det er lettere å ta kontakt med bibliotekpersonalet enn tidligere?  Skal du ta for deg en bestemt bibliotektype, for eksempel folkebibliotek, eller en særskilt målgruppe, for eksempel voksne lånere? Det er naturlig at problemstillingen følges av eventuelle underspørsmål og/eller avgrensinger.

Alternativt vil du kanskje undersøke hvordan digitalisering påvirker tilgang til arkiver. Dette er også en oppgave som kan ta mange retninger. Betyr «digitalisering» fullelektroniske arkiv hvor dokumenter skapes i elektroniske formater, at papirdokumenter digitaliseres gjennom skanning eller at hjelpemidler som journal og arkivkatalog er digitale? Er det aktivt arkiv i forvaltningen eller avsluttede arkiv som er avlevert til dedikerte arkivinstitusjoner du vil konsentrere deg om? Det kan også være interessant å skrive om systematisk formidling via Internett eller publikums bruk av elektroniske postjournal (OEP) for å få oversikt over sakene som behandles i forvaltningen.

Det er en krevende øvelse å utforme en presis problemstilling. Det er derfor verdt å investere tid i denne prosessen.

Når problemstillingen er utformet, følger arbeidet med å finne ut hvordan du best kan besvare forskerspørsmålet ditt. Er det behov for å gjøre en undersøkelse? Hvilken metode bør i så fall brukes? Skal du ta i bruk kvalitative metoder som for eksempel intervjuer   eller  kvantitative metoder som spørreundersøkelser?  Gjør rede for den/de metoder som er valgt. I større arbeider forventes det at studenten presenterer fordeler og ulemper ved ulike mulige metoder.

Det neste spørsmålet er hva slags teori som best belyser oppgaven. Dersom det er organisatoriske forhold som skal belyses, kan det være fornuftig å lese seg opppå organisasjonsteori. Dersom det er kommunikasjonsaspekter mellom bibliotekar/arkivar og bruker, kan det være naturlig å konsultere teori om mellommenneskelig kommunikasjon eller kanskje mere spesifikt om “kundebehandling” i offentlig sektor. Finnes det tilsvarende undersøkelser eller tidligere forskning påområdet?

All relevant teori som du har brukt, skal presenteres for leseren. Omfanget av teori vil variere med størrelsen på oppgaven.

I hoveddelen skal problemstillingen din drøftes i lys av teori. Dersom du har gjort en form for undersøkelse, presenteres resultatet. Stemmer dine tall/observasjoner med funn fra tidligere undersøkelser og teorien på området? Hva er likt/ulikt? Hvordan kan du forklare eventuelle avvik? Var det feil og mangler i den metoden som ble valgt eller igjennomføringen av undersøkelsen? I denne delen kan du trekke fram dine egne syn, redegjøre for og begrunne hvilke forklaringsmodeller du tror mest på. 

Drøftingen ender til slutt i en konklusjon. Merk at du ikke må trekke bombastiske konklusjoner ut fra en liten undersøkelse. Kanskje er det behov for andre undersøkelser, videre studier på området?

Kort oppsummert:

En faglig oppgave skal ta utgangspunkt i en problemstilling og skal søke å svare på denne. Teksten skal være klart og logisk oppbygd.  Språket skal være variert, tydelig og flyte lett.  Det er mange som faller for fristelsen til å lage innfløkte setninger for å gi oppgaven et mer akademisk preg. Det er bedre å lage kortere setninger. Sett punktum. Bruk verb i stedetfor en opphopning av adjektiver og substantiver. Unngå muntlig språk. I problemstillingen skal du for eksempel ikke “se på”, du skal undersøke (eller tilsvarende verb).

Hvorfor oppgi kilder?

Kort fortalt oppgis kilder for å gjøre framstillingen troverdig, etterprøvbar og gi faglig tyngde. Etterprøvbar betyr at andre kan sjekke at opplysningene dine er riktige og brukt i riktig sammenheng. Faglig hederlighet er sentralt, man skal vise til opphavspersonen(e) for alle teorier og argumenter som ikke er ens egne.

Kilder brukes altså for å:

  • Dokumentere fakta
  • Underbygge egne påstander og teorier
  • Vise til bakgrunnslesning
  • Vise til teorigrunnlaget

NB! Ikke vis til kilder når opplysningene er (eller burde være) allment kjente og/eller lette å verifisere. Det er foreksempel ikke noen grunn til å angi kilde for å bekrefte at Paris er hovedstaden i Frankrike eller året da Henrik Ibsen døde.

Henvisning til kilder i løpende tekst

Det finnes flere metoder for å vise til kilder i løpende tekst.

Ved ABI benytter vi Harvardsystemet. Det betyr at vi refererer til forfatterens/forfatternes etternavn og årstall for publisering i selve teksten.

Eksempler:
Hakkepølsa (Lindgren2003) er en roman som kan leses på mange plan.
Lindgrens roman Hakkepølsa (2003) har tuberkulose som tema.
En interessant oppgave om folkebiblioteket som møteplass er skrevet av Hilde Ljødal (2005).

I de to siste eksemplene framkommer forfatternavnet i den løpende teksten. Det er derfor ikke nødvendigå gjenta forfatternavnet innenfor parentesen.

Ved sitater (se under) vil det av etterprøvbarhetshensyn være nødvendig å angi sidetall, kapittel eller liknende. Eksempel på henvisning til eksakt sted i en publikasjon: ”I bibliotekmiljøet hevdes det ofte at det fysiskebiblioteket vil få en større betydning som følge av ny teknologi ” (Ljødal 2005s. 5).  

Dersom samme kilde siteres flere ganger i sammenheng, gjentar vi bare det som er nytt for leseren: Jørgen H. Marthinsen har skrevet en grunnbok i arkivdanning (1991). I innledningen skriver han: ”Arkivlære består av to hoveddeler –arkivdanning og arkivdepot” (s. 15). Arkivnøkkelen er behandlet i kapittel 7.Om kravene til arkivnøkkel sier han: ”Målsettingen er at arkivnøkkelen skal være funksjonell for brukeren. Kravene til nøkkelen skal gjøre det mulig å nå denne målsettingen” (s. 223).

Henvisning til publikasjon med én forfatter eller redaktør

 I teksten:
... (Alsvik2005)

I litteraturlisten:
Alsvik, O.(Red.). (2005). Musikk, identitet og sted . Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt.

I teksten:
…(Marthinsen 2003)

I litteraturlista:
Marthinsen,J. H. (2003). Arkivdanning: Veiledning i arkivarbeid.  Oslo: Unipub.

Primærkilden mangler

Vi skal alltid bestrebe oss på å sitere den opprinnelige kilden. Dersom primærkilden er svært vanskelig å oppspore, for eksempel kun tilgjengelig i et arkiv, kan sekundærkilde brukes. Faren med å bruke sekundærkilde er at denne kan ha misforstått eller feilsitert primærkilden. Vi må derfor markere tydelig at det er brukt sekundærkilde:

I teksten:
 …(Steenberg,gjengitt etter Spangen 2005 s. 59)

Evt.
I følge Steenberg (gjengitt etter Spangen 2005 s. 59)  er …

I litteraturlista:
Spangen, I.C. (2005). En nøkkel til biblioteket blir til: Katalogen og katalogiseringsreglene i historisk perspektiv. Oslo: Høgskolen i Oslo.

NB! Kun den kilden vi har konsultert føres opp.

Direkte og indirekte sitater

Under presentasjonen av teori ønsker man noen ganger å sitere fra kildene som er brukt. Det skilles mellom direkte og indirekte sitat. Direkte sitat gjengir teksten slik den står i dokumentet, indirekte sitat er en omskriving av innholdet til egne ord.

Direkte sitat skal markeres tydelig og skille seg fra den løpende teksten din. Direkte sitat kan markeres ved:

  • Anførselstegn
  • Kursivering
  • Innrykk i teksten
  • Mindre linjeavstand
  • Mindre skrift

For kortere direkte sitater (under 40 ord) anbefales det å bruke anførselstegn.

Eksempel på et kortere direkte sitat:
 ... ”Pliktavleveringslova er ei spesiallov iforhold til åndsverklova, og den gjev heimel for bruk av pliktavlevertedokument. (St.meld. nr. 23 (2008-2009) kap. 5.2.2)

For lengre sitater vil det være mer formålstjenlig å bruke en av de øvrige teknikkene.

Eksempel på et lengre, direkte sitat:
 I St.meld. nr. 23 (2008-2009) er dette formulert slik:

        Lov12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) gjev i § 2 einerett
        til å råde over verket tilden som har skapt det. Denne eineretten gjeld
        eksemplarframstilling (å lage einkopi) og å gjere verket tilgjengeleg for ålmenta.
        Eksemplarframstilling eller spreiing utanfor det private området krev klarering med
        opphavmannen. Til dømes er framføring av litteratur i eit bibliotek, og å leggje eit
        åndsverk ut på Internett omfatta av eineretten.” (kap. 5.2.1)

Bruk av innrykk gjør at vi tydelig ser at dette er et direkte sitat.

Indirekte sitat: Direkte sitat kan gi noe “hakkete” tekst. Flyten i teksten kan bli bedre dersom man presenterer stoffet med egne ord. Kilden må selvsagt angis.

Eksempel på indirekte sitat:
Ifølge Digitaliseringsmeldingen finnes deten egen bestemmelse i forskriften til åndsverkloven som gir Nasjonalbiblioteket adgang til å digitalisere sine samlinger for bevarings- og sikringsformål. Nasjonalbiblioteket skal også formidle samlingene. Formidling skjer i overensstemmelse med åndsverkloven (St.meld. nr. 24 (2008-2009) kap. 5.2).

Litteraturlisten:

I den løpende teksten benytter vi oss som tidligere nevnt av Harvardsystemet (etternavn år). I litteraturlisten skal innførslene ved ABI være i tråd med APA-systemet. Det er viktig at det er samsvar mellom henvisningen i løpende tekst og i litteraturlisten. Det betyr at APA-innførslene i litteraturlista er ordnet etter etternavnet på forfatteren/forfatterne etterfulgt av årstall for utgivelse:

Henvisning i teksten:
 ……(Riverton 2006)

I litteraturlisten:
Riverton,S. (2006). Jernvognen: Kriminalroman.  Bergen: Vigmostad & Bjørke.

Noen eksempler på APA-innførsler:

Bok:
Bell, B. L. (1998). An annotated guide to current national bibliographies (2. totalt rev.utg.). München: Saur.

Avis- tidsskriftartikkel:
Hegge, P. E. (2004, 5. februar). Bibliotekenebrukes! Aftenposten, Aften , s. 2.
  Holtvedt, T. (2004). Tusenårsarkivet. ABM, 1 (1), 28-29.

Artikkel i kompendium:
Kvelvane, O. I. (2007). Kjønnlitteratur. I C.Naper (Red.), Litteratursosiologi: Tekstsamling (s. 108-109).    
   Oslo: Høgskolen i Oslo.

Publikasjoner på internett:
Bok på internett:
ABM-utvikling. (2007). Bibliotektjenester i fengsel: Plan for 2007-2009. Hentet fra http://www.abm-utvikling.no/publisert/brosjyrer/bibliotektjenester-i-fengsler

Artikkel i elektronisk tidsskrift:
Benestad, H. B. (2006). Forskningsfusk:Sudbø-saken i historisk lys. Samtiden , 3. Hentet
   fra http://www.samtiden.no/

Offentlig dokumenter:
St.meld. nr. 22 (2006-2007). (2007). Veiviseren:For det norske film løftet.
   Hentet fra ht tp://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-22-2006-2007-.html?id=460716

Lover:
Offentleglova (2006). Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Hentet fra
     http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html

Husk å bruke eksempel-samlingen! 

Nettredaksjonen Published: Updated: