Meny English

Kartlegger øyebevegelser

Studentene i anvendt datateknologi kartlegger øyebevegelsene til funksjonshemmede barn for å lære mer om hvordan de orienterer seg på skjermen.

Norun Christine Sanderson portrett

Forsøkene med eyetracking går inn et forskningssamarbeid som startet forsiktig høsten 2010, mellom Norun Christine Sanderson ved Høgskolen i Oslo og Akershus og den ungarske forskeren Rita Matrai ved Eötvös Lörand University (ELTE) i Budapest.

Rita Matrai har gjort en del undersøkelser om hvilke strategier og metoder personer med kognitiv utviklingshemning bruker for å orientere seg på brukergrensesnitt på PC. Tanken er å bruke resultatene til universell utforming, og utvikle bedre grensenittet for denne gruppen.

– Vi bruker en eyetracker til slike undersøkelser. Det er en løsning som måler hvor du ser på skjermen gjennom å sende ut infrarødt lys, og registrere refleksjonene av pupillene. Og dette blir satt sammen med skjermbildet, så man kan se hvor du har sett, og hvor du har fiksert blikket ditt på skjermen, forteller førsteamanuensis Norun Christine Sanderson ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD).

Kan se hvor problemene ligger

Dataskjerm

– Eyetracking er veldig nyttig når du skal se om den som orienterer seg på skjermen benytter en strategi for å finne fram på en nettside. Du kan også se hvor problemene ligger, om man nøler eller ikke, ser fram og tilbake, og sånne ting. På denne måten kan vi kan lære veldig mye. Hvor du ser på skjermen lyver ikke.

– En hovedprosjektoppgave for studenter i anvendt datateknologi tar for seg eyetracking. I tillegg har en gruppe EPS-studenter en lignende oppgave (EPS: European Project Semester). Min rolle er å være veileder og oppdragsgiver for studentene.

Utviklingshemmede med på undersøkelsen

– For å få en skikkelig undersøkelse, må man ha tester med den gruppen man undersøker, og en kontrollgruppe.

– På testen nylig hadde studentene som skal skrive hovedprosjekt med den gruppen de skal undersøke. Det var en gruppe på åtte barn med lett til moderat psykisk utviklingshemning fra en skole i Oslo-området. Barna hadde også andre funksjonshemninger, sier Norun Christine Sanderson.

Så skal de teste en kontrollgruppe med barn uten denne typen problemer.

I tillegg skal EPS-studentene ha med en gruppe barn med utviklingshemning og en uten. EPS-studentene gjør dette til sin egen oppgave. Selv om de måler de samme tingene, stiller de litt andre spørsmål, da deres prosjekt har ulik problemstilling og vinkling

Rita Matrai har gjort lignende undersøkelser i Ungarn med ungarske barn. Og hun har utviklet en programvare, et spill som ble brukt undersøkelsene på Høgskolen i Oslo og Akershus, også. Barna spilte dette spillet, som gikk ut på å finne og klikke på enkle geometriske figurer. For eksempel skal barna finne alle sirklene på et ark. Så ser man hvordan øynene beveger seg for å finne den riktige figuren på skjermen.

– Det var en del av barna som hadde større vansker med å finne fram enn andre. Studentene har ikke hatt tid til å analysere resultatene enda.

Utvikle bedre grensesnitt

– Tanken er at den typen kunnskap man får gjennom slike undersøkelser kan brukes til å utvikle bedre grensesnitt i programvare, kanskje også websider. Det dreier seg om universell utforming.

Studentene som arbeider med hovedprosjekt er tredje års bachelorstudenter, fra anvendt datateknologi. De har blant annet tatt kurs i universell utforming og menneske – maskininteraksjon (HCI). Brukertesting og denne typen undersøkelser ligger litt i deres gate. Dette er en ren forskningsoppgave. De skal analysere data, og komme fram til resultater.

– Fakultet for teknologi, kunst og design har kjøpt inn en eyetracker. Den begynner nå å bli brukt av andre forskningsprosjekter, også. Og vi prøver å få det inn i undervisningen av studentene.

– Var barna motivert for å bli med?

– Jeg tror de synes det var litt spennende å være her, og de var motivert til å gjøre det. Det var vanskelig for noen av dem å gjøre oppgaven, men de var veldig greie å ha med å gjøre. De fikk også se tegnefilm, og fikk de boller og saft som takk for innsatsen, sier Norun Christine Sanderson.

(Revidert versjon, opprinnelig publisert i mai 2011)

Les mer

Olav-Johan Øye Publisert: Oppdatert: