HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Tanja H. Nordberg disputerer

Tanja H. Nordberg disputerer for graden ph.d. i profesjonsstudier over avhandlingen "Lederen som forvalter av familiepolitikken –mellom kjønnede normer og virksomhetenes målsettinger".

Sted: Pilestredet 48, rom P173 Dato og tid: fredag 19. oktober 2018 kl. 10.00 - 15.00

Prøveforelesning

Fredag 19. oktober 2018 kl. 10.00

Sted: Pilestredet 48, rom P173

Oppgitt emne: «På hvilke måter kan ledere arbeide for å fremme kjønnslikestilling i forbindelse med ansattes bruk av omsorgsrettigheter? Hvordan er utformingen av aktivitetsplikten tilpasset en vellykket iverksetting innenfor de institusjonelle logikkene som er førende i politi- og advokatbransjen?»

Tanja Haraldsdottir Nordberg disputerer

Disputas

Fredag 19. oktober 2018 kl. 12.00

Sted: Pilestredet 48, rom P173

Opponenter                                                                                                                                                                 

Førsteopponent : Forsker I Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning

Andreopponent: Seniorforsker Helle Holt, VIVE – Viden til velfærd, Det nationale forsknings- og analysecenter for velferd, Danmark

Bedømmelseskomiteens leder: Professor Håvard Helland, Senter for Profesjonsstudier, OsloMet – Storbyuniversitetet.

Veiledere

Hovedveileder: professor Anne Lise Ellingsæter, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO.

Biveileder: postdoktor Marte Mangset, Senter for profesjonsstudier, OsloMet.

Prøveforelesning og disputas ledes av professor Silje Bringsrud Fekjær

Sammendrag

Last ned avhandlingen (PDF)

I denne avhandlingen utforskes familiepolitikkens møte med arbeidslivets krav. Ledere har en lovpålagt plikt til å aktivt fremme likestilling. De har samtidig mye makt og stort rom for skjønn i hvordan de tilrettelegger for ansattes uttak av omsorgsrettigheter. I tillegg skal ledere ivareta standarder for godt arbeid og mål for virksomheten. Avhandlingen utforsker dette spenningsforholdet gjennom å undersøke hvordan ledere forholder seg til ansattes
bruk av foreldrepermisjon og til arbeidstidsreguleringer, og hvordan lederne veier hensyn mellom ansattes rett til tilrettelegging og kravene fra arbeidet i virksomheten.

Avhandlingens empiri er kvalitative intervjuer med 34 ledere innenfor politiet og juristene. Dette er profesjoner som tidligere var mannsdominerte, men som nå er preget av økende kjønnsbalanse kombinert med intern kjønnssegregering. Politi- og juristlederne representerer i tillegg organisasjoner som regnes som henholdsvis «familievennlige», altså politiets etterforskningsavsnitt og offentlig advokatvirksomhet, og «familieuvennlige», altså politiets ordenstjeneste og privat advokatvirksomhet. Ved å undersøke lederes oppfatninger innenfor disse konkrete arbeidskontekstene bidrar avhandlingen til kunnskap om lederes rolle som tilretteleggere, om interne kjønnssegregeringsprosesser og om politikkens grenser.

Teorier om profesjonalisme, institusjonelle logikker og ulike tidsforståelser utgjør det analytiske rammeverket i avhandlingen. For å bedre forstå hvordan profesjonalisme kommer til uttrykk i konkrete arbeidsorganisasjoner blir ledernes perspektiver analysert med utgangspunkt i ulike institusjonelle logikker. Avhandlingen viser hvordan den profesjonelle logikken, som blant annet innebærer dedikasjon til profesjonelle verdier og faglig utvikling, arter seg ulikt innenfor ulike organisasjonskontekster. Hvordan lederne vurderer ansattes faglige kompetanse, omdømme og status, utgjør grunnlaget for karriereprogresjon i de ulike profesjonene og organisasjonene. Dette er samtidig grunnlaget for hva lederne anser som
sentrale problemer og løsninger knyttet til tilrettelegging for ansattes arbeid/familietilpasninger.

Avhandlingens funn viser at ansattes omsorgsrettigheter står sterkt både i politiet og blant juristene, samt i offentlig og privat sektor. Lederne i studien er opptatte av å tilrettelegge for de ansatte, og ser ikke i utgangspunktet på ansattes bruk av familiepolitiske virkemidler som et problem. Samtidig bidrar ledernes tilretteleggingspraksis, med enkelte unntak, til å opprettholde kjønnsskjev bruk av ordningene og kjønnsskjeve konsekvenser. Lederne er primært opptatte av å tilrettelegge på et minimumsnivå, ved å sikre mulighet til bruk av ordningene innenfor rammen av organisatoriske hensyn. De er mindre opptatte av å bidra utover mulighet til bruk, altså tilrettelegge på en måte som fremmer likestilling.

Avhandlingen synliggjør at tilrettelegging kan utgjøre et dilemma for ledere. Det er arbeidskrevende å tilrettelegge på en likestillingsfremmende måte. Samtidig er det summen av ledernes vurderinger innenfor organisasjonens daglige virksomhet som utgjør hva politikken blir i praksis. Avhandlingen viser imidlertid at det ikke er slik at hensynet til likestilling må vike når det veies opp mot organisatoriske hensyn, men at likestillingshensynet i liten grad gjøres til gjenstand for vurdering.Arbeidsgivers plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering regnes for å være et av de viktigste verktøyene for å oppnå likestilling i arbeidslivet. Lovgiver tar samtidig for gitt at arbeidsgivere ønsker å fremme likestilling, men ansvaret er utydelig, lederne har i liten grad bevissthet om hva som er deres ansvar i henhold til aktivitetsplikten. Uklarhetene om hva som er arbeidsgivers forpliktelser, bidrar til å opprettholde grensene for hva det er mulig å oppnå ved hjelp av politiske virkemidler.