Menu Norwegian

Forskere jobber like mye som før

Norske forskere jobber like mye som for 12 år siden, ifølge ny rapport fra AFI.

Det er ubetydelige endringer i tiden de bruker til undervisning og forskning, og de bruker vesentlig mindre tid på administrasjon enn tidligere.

Tora Aasland

Det er noen av funnene i en ny rapport som er utarbeidet av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på bestilling fra Kunnskapsdepartementet.

– Det er gledelig å få bekreftet at organisering av arbeidet ved universitetene og høyskolene ikke truer forskningen. Derimot jobber norske forskere mye – kanskje for mye. Dette skyldes først og fremst at de har høye faglige ambisjoner og høye faglige forventninger. Det er flott med engasjement. Jeg tror neppe det er mulig, og heller ikke ønskelig, å hindre denne typen ambisjonsdrevet arbeid, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland i en pressemelding.

Mer enn normalt

Kvalitetsreformen skulle heve kvaliteten på studietilbudene ved universiteter og høgskoler. Fra det vitenskapelige personalet og tjenestemannsorganisasjoner ble det uttrykt bekymring for at reformen skulle føre til dårligere vilkår for forskning. Rapporten som nå foreligger underbygger ikke en slik bekymring, heter det i pressemeldingen.

Rapporten viser at det vitenskapelige personalet arbeider 46,7 timer i uka.

Dette er vesentlig mer enn normalarbeidsdagen, men arbeidstiden har ikke økt i forhold til en tilsvarende undersøkelse gjort i 2000.

Uholdbar situasjon

Forskerforbundet mener situasjonen er uholdbar

 – Tallene fra AFI viser at forskere i gjennomsnitt arbeidet 47,6 timer per uke i 2010. Dette er nesten ti timer over den lovlige grensen nedfelt i Arbeidsmiljøloven, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet i en pressemelding.

– Vitenskapelig ansatte ved universitetene og høgskolene bruker i snitt 10,66 % av tiden innenfor normalarbeidsdagen til forskning. Dette er en uholdbar situasjon for våre medlemmer, sier Bjarne Hodne.

Forskerforbundet mener at det må bli mulig å oppfylle forskningsplikten innenfor normalarbeidsdagen. Det vil for eksempel si at ansatte som skal ha 50/50 fordeling mellom undervisning og forskning, ikke kan pålegges mer undervisning enn at det er mulig å bruke 50 % av tiden til forskning innenfor normalarbeidsdagen.

– Undersøkelsen fra AFI viser at de vitenskapelig ansatte tvinges til å jobbe i fritiden, for å få gjort jobben de er ansatt til å gjøre. Forskerforbundet krever at arbeidsgiver og myndighetene iverksetter tiltak slik at forskningsplikten lar seg utføre innenfor normalarbeidsdagen, sier Bjarne Hodne.

Mindre administrativt arbeid

AFI-rapporten viser at det er stor stabilitet i de ansattes fordeling av arbeidstiden på ulike oppgaver og ubetydelige endringer i bruk av tid til undervisning og forskning.

Derimot viser rapporten at den administrative belastningen på det vitenskapelige personalet er gått ned fra 17 til 12 %. Ikke-faglig administrasjon og rapportering utgjør nå kun 4 prosent av arbeidstiden.

–Vi har kommet langt i å minske den faktiske tidsbruken på administrasjon. Nå må innsatsen rettes mot det som irriterer mest. Myndighetene må minske unødvendig rapportering og dobbeltarbeid, lærestedene må forenkle og kvitte seg med gamle og byråkratiske regler. Den enkelte leder må se kritisk på møtebruk og bruk av korte tidsfrister, og den enkelte må se kritisk på egen organisering av arbeidsdagen, sier statsråd Tora Aasland i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.

Les mer

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)

Kunnsdepartementet

Forskerforbundet

Stig Nøra Published: Updated: