Unge storforbrukere av reseptfri smertestillende har lært seg å løse dagliglivets plager med piller. Vi må jobbe med holdningen mange unge har til å bruke reseptfrie legemidler, påpeker forsker.
Viten og praksis illustrasjon
Stipendiat Siv Skarstein ved Høgskolen i Oslo og Akershus skriver doktorgradsavhandling om unge storforbrukere av smertestillende. (Foto: Sonja Balci)

«Hver gang jeg skulle møte kjæresten min, tok jeg en Ibux før jeg dro hjemmefra slik at jeg ikke skulle føle meg så sliten når jeg var sammen med han. Det hjalp meg til å føle meg mer glad og levende.»

Slik beskriver en jente på 15 år ett av tilfellene hvor hun brukte smertestillende medisiner.

Hun er en av 19 ungdommer som stipendiat Siv Skarstein ved Høgskolen i Oslo og Akershus har dybdeintervjuet om deres daglige bruk av reseptfrie smertestillende medisiner.

Skarstein skriver doktorgradsavhandling om unge storforbrukere av reseptfrie smertestillende medisiner, og hun har undersøkt hva som gjør at mange ungdommer har et så høyt forbruk.

– Det er bekymringsfullt at det har blitt en kultur blant ungdom å ta en pille for alt som er ille, sier Skarstein.

Opplært av foreldrene til å ta smertestillende

– Reseptfrie smertestillende medisiner er veldig lett tilgjengelig, og det er sosialt akseptert å bruke, tilføyer hun.

Ut fra det ungdommene i studien forteller, er de opplært av foreldrene – vanligvis mor, til å bruke smertestillende, og ungdommene har tilgang til medikamentene hjemme.

Skarstein mener vi må jobbe med holdningen mange unge har til å bruke reseptfrie legemidler, og understreker at medisinbruken etableres tidlig i tenårene.

– Helsesøstre i skolehelsetjenesten kan ha en viktig rolle med å identifisere ungdom i risikosonen og sette inn tiltak tidlig. De som sliter med migrene for eksempel, bør utredes og få en korrekt behandling og medikasjon. Reseptfrie smertestillende kan gi medikamentindusert hodepine og dette er et økende problem.

– Mange ungdommer sliter med hyppig smerte, og foreldre bør også få god informasjon og støtte, for eksempel av helsesøstre på foreldremøter på skolen. Dessuten må ungdom selv ta ansvar for å ivareta egen helse, eksempelvis gjennom å få nok søvn og spise ordentlig, mener forskeren.

Referanser
Skarstein, S., Per Lagerløv, P., Kvarme, L.G., and Sølvi Helseth, S. High use of over-the-counter analgesic; possible warnings of reduced quality of life in adolescents - a qualitative study. BMC Nursing 2016.

Tar piller mot angst og stress

Storforbrukere bruker smertestillende medisiner daglig til ukentlig, og deltakerne i studien til Skarstein var ungdomsskoleelever fra 14 til 16 år. De hadde hatt smerter over lang tid – nesten alle hadde stadig hodepine, men ingen av dem hadde fått stilt en diagnose.

I studien kom det frem at flere av ungdommene også brukte smertestillende for å roe seg ned og for å takle krevende situasjoner, som for eksempel sosiale arrangementer, eksamener, trening og konkurranser.

– Ungdommene sliter med en følelse av at de ikke er bra nok, og opplever at de har en verdi i form av hva de presterer, sier Skarstein.

Flere nevnte angst. At det knyter seg i brystet. Halvparten av deltakerne hadde blitt mobbet på skolen.

Ofte var det konflikter mellom foreldrene og en anspent stemning i hjemmet. Mange hadde opplevd stress tidlig i livet, og de følte at det var for mange krav og forventninger – både fra skole, familie og venner.

– Det synes som om kravene til å være flink, veltilpasset og suksessfull oppleves uendelig.  

Ungdommene forsøkte å tilpasse seg og unngå konflikter både hjemme og blant venner. Gode venner var et savn, og mange opplevde det vanskelig å bli akseptert av jevnaldrende.

– Jeg ble overrasket over hvor vanskelig foreldrerelasjonen var for nesten alle disse ungdommene, selv om mange av foreldrene tilsynelatende var velfungerende, hadde god økonomi og bra stillinger, sier Skarstein.

Det kom også frem at det var rusmisbruk blant noen av foreldrene.

– Stabile og trygge hjemmeforhold er en forutsetning for å slippe å slite med unødig stress og smerte. Videre er gode venner noe som fremmer både helse og livskvalitet, fremhever hun.

Referanser
Siv Skarstein, mfl. High‐frequency use of over‐the‐counter analgesics among adolescents: reflections of an emerging difficult life, a cross‐sectional study. Scandinavian journal of caring sciences, 28(1), 2014.

Storforbrukere har lavere selvtillit

Forskeren har gjort flere undersøkelser hvor hun har sett på ungdoms bruk av smertestillende. En tidligere studie viser at blant storforbrukerne var det tilnærmet like mange gutter som jenter.

Skarstein fant ut at storforbrukerne sov mindre, drakk noe mer alkohol og hadde lavere ambisjoner og forventninger til fremtiden. De hadde også lavere selvtillit, høyere skolefravær og de jobbet oftere ved siden av skolen.

Forskningen viser også at hverken kulturelle forskjeller, økonomi i hjemmet, frokostinntak eller deltakelse i sportslige aktiviteter påvirker forbruket av reseptfrie smertestillende medisiner.

– Ungdom som har et høyt forbruk av smertestillende medikamenter, opplever at de har mye smerte. Smertene kommer ofte fra flere deler av kroppen. Hodepine og muskel- og skjelettsmerter er vanligst, forklarer Skarstein.

Situasjoner som kan gi smerter og plager, er for eksempel lite søvn og stress. Det å sove kan være problematisk når forventningspresset føles større enn det ungdommen tror de kan mestre.

Smertestillende kan gi kronisk hodepine

I Norge er det mest solgte reseptfrie smertestillende medikamentet paracetamol, og bruken av paracetamol er tredoblet de siste tjue årene. I Apotekforeningens undersøkelse i fjor oppgir en av tre jenter at de alltid har det med seg.

I aldersgruppen 15 til 18 år sier like mange at de bruker paracetamol forebyggende for å unngå å få smerter. Paracetamol er virkestoffet i en rekke smertestillende preparater. Den mest brukte merkevaren er Paracet, som er til salgs i de fleste butikker.

Forskeren tror det er få unge som kjenner til at overforbruk kan gi kronisk hodepine og over tid også alvorlige leverskader.

– Reseptfrie smertestillende medisiner har bivirkninger, så det er viktig å skille mellom hensiktsmessig bruk, uhensiktsmessig bruk og skadelig bruk, understreker Skarstein.

– Jeg har tro på rett behandling til rett tid. Men å bruke smertestillende for å takle hverdagslivets utfordringer, har jeg liten tro på.

Hvor mye Paracet er for mye?

Med storforbruk hos ungdom mener vi inntak av reseptfrie smertestillende medisiner daglig eller flere ganger per uke over mer enn fire uker, uten at det foreligger en konkret sykdomstilstand eller akutt skade.

De som har migrene kan lett få hodepine ved inntak av relativt små doser Paracet. Over tid kan ungdom med migrene, som driver egenbehandling med paracetamol, få store plager grunnet feilbehandling.

Overforbruk kan gi kronisk hodepine. Tar ungdom hyppig Paracet fordi de har hodepine på kvelden og deretter våkner med hodepine neste morgen, så bør dette være et varsel.

Blir paracetpakken i kjøkkenskapet tom – daglig eller ukentlig, er dette et signal om at ungdommen ikke opplever helsen som god.

Kilde: Siv Skarstein, Høgskolen i Oslo og Akershus

Publisert 04.04.2016

Slutt