Aldri før har foreldre vært mer involvert i barnas idrettsaktiviteter. Det handler om mer enn sportsinteresse ‒ idretten har blitt en arena for utøvelse av foreldrerollen.
Viten og praksis illustrasjon
Forsker Kari Stefansen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det går frem av en fersk forskningsartikkel hvor NOVA/HiOA-forskerne Kari Stefansen og Ingrid Smette sammen med Åse Strandbu ved Norges idrettshøgskole, har sett nærmere på foreldres økende engasjement i den organiserte barneidretten (se faktaboks). 

Viktig for foreldrene. Da forskerne i forbindelse med et større forskningsprosjekt om ungdom og læring på ulike arenaer intervjuet foreldre til niendeklassinger om hvordan det var å være foreldre til ungdommer i dag, ble de overrasket over hvor viktig idrett var for dem, og hvor mye de stilte opp.

‒ Situasjonen foreldrene beskrev, var temmelig forskjellig fra hvordan ting var når jeg vokste opp og drev med organisert idrett. Da var det få foreldre å se på idrettsbanen – bortsett fra de som var trenere og lagledere. Idretten var et sted for ungdommer, forteller Kari Stefansen.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker Ingrid Smette ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Tradisjonelt har man i idrettssosiologien vært opptatte av hvordan foreldre kan hjelpe barna til å bli gode i idrett.

‒ Vi har vært mer opptatt av å se på hvorfor idretten har blitt så sentral i det moderne foreldreprosjektet, og hva slags samfunnstrekk dette fenomenet er koplet til, forteller medforfatter Ingrid Smette.

Idretten oppleves som en arena der ungdom lærer seg ferdigheter de kan ta med seg videre i livet, på skole og i jobb

Kari Stefansen

Idrettsarenaen som læringsarena. Forskerne finner at idretten har en selvsagt plass i de unges liv, og at foreldrene ser det som helt naturlig å følge opp og være til stede – uavhengig av om barna satser på idretten eller ikke.

Idretten kobles til positive ting som det å være sosial, lære å mestre og utvikle seg – og forstås som et vern mot «moderne farer» som usunn passivitet og asosial atferd.

‒ Idretten oppleves som en arena der ungdom lærer seg ferdigheter de kan ta med seg videre i livet, på skole og i jobb, som utholdenhet, yte under press eller å kunne samarbeide med andre. Vår analyse bekrefter at foreldrene tenker i slike baner, sier Stefansen.

Foreldrene ser det som helt naturlig å følge opp og være til stede – uavhengig av om barna satser på idretten eller ikke

Handler om nærhet. Forskerne finner også at foreldrene trekkes mot idretten fordi de ønsker å ha en nær relasjon til barna sine i en fase av livet som ofte forbindes med økende selvstendighet og frakopling fra ungdommenes side.

Idretten tilbyr et slikt fellesskap der foreldrene har en legitim plass. De kan kjøre, hente, kjøpe utstyr, være tilskuere, stille på dugnader og være trenere.

‒ Idretten bidrar på denne måten til å realisere det rådende idealet for utøvelse av foreldrerollen – hvor det å være emosjonelt involvert og «tett på» er helt sentralt, forteller Smette.

Ser hvordan barnet fungerer med andre. ‒ Samtidig gir idretten foreldrene mulighet til å observere barnet. Hvordan barnet har det, og hvordan det fungerer sammen med andre, sier Stefansen.

- De kan også gi råd og veiledning ved behov – en annen viktig side ved utøvelsen av den moderne foreldrerollen. Slik sett blir idretten en slags forlengelse av familielivet.

Fakta
Om prosjektet
Artikkelen i er publisert tidsskriftet Sport, Education and Society: «Understanding the increase in parents’ involvement in organized youth sports» Artikkelen er skrevet som del av prosjektet «Læring på tvers. Unges kunnskapspraksiser i skole og fritid (KnowMo - Knowledge in motion across contexts of learning)». Det er finansiert av Norges forskningsråd (FINNUT-programmet, og prosjektperioden er 2012 – 2016). Prosjektet er et samarbeid mellom forskere fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, NOVA, Norges idrettshøgskole, Lærerutdanningen ved Høgskolen i Vestfold og NRK. Prosjektet er finansiert gjennom Norges forskningsråd sitt program PRAKUT (Praksisrettet utdanningsforskning).

Idretten er kjent for foreldrene. En annen viktig grunn til at idretten er blitt en så sentral arena for utøvelsen av den moderne foreldrerollen, handler om at idretten er kjent for foreldrene.

Foreldrene som inngår i denne studien, tilhører den første generasjonen av foreldre som møtte ungdomsidretten som et massefenomen, og mange av dem var selv aktive som unge.

Idretten gir foreldrene mulighet til å observere hvordan barnet har det, og hvordan det fungerer sammen med andre

Kari Stefansen

Denne erfaringen har gjort at de har tilegnet seg en form for «sportskapital» som de selv kan dra veksel på som foreldre.

‒ Slik sett knytter forklaringen på foreldreengasjementet i idretten seg ikke bare til idealene foreldrene møter som voksne, men også til erfaringene de gjorde da de selv var unge, avslutter Stefansen.

Publisert 13.04.2016

Slutt