En av fire norske jenter har opplevd seksuelle krenkelser og overgrep. Jevnaldrende gutter står for over halvparten av overgrepene, og ofte er det alkohol med i bildet.
Fakta
OM UNGVOLD 2015: Undersøkelsen UngVold 2015 er oppfølging av en tilsvarende undersøkelse NOVA gjennomførte i 2007 (UngVold 2007). Begge undersøkelsene har vært gjennomført som skolebaserte undersøkelser blant 18-19-åringer. Undersøkelsene handler om erfaringer med fysisk vold, seksuell vold og vold mellom foreldre. 4 502 ungdommer i alderen 18-19 år har svart. Svarprosenten er 66 prosent.

Dette viser en ny rapport fra Voldsprogrammet ved NOVA, HiOA.

Som en del av Forskningsprogram om vold i nære relasjoner, Voldsprogrammet, har forskere ved NOVA, HiOA, undersøkt hvor mange barn og unge som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep i oppveksten.

4 500 ungdommer mellom 18 og 19 år over hele landet har deltatt i spørreundersøkelsen UngVold 2015. Forskerne har også sett på utviklingen siden forrige undersøkelse i 2007.

Store kjønnsforskjeller – jenter mest utsatt

Antallet seksuelle overgrep blant ungdommer i Norge er høyt, og kjønnsforskjellene er store. Jenter er betydelig mer utsatt enn gutter.

– Over en fjerdedel av unge jenter, 29 prosent, har opplevd minst en form for seksuell krenkelse i løpet av oppveksten, forteller prosjektleder Svein Mossige. – Syv prosent av guttene har opplevd det samme.

Viten og praksis illustrasjon
Hele 16 prosent av jentene og seks prosent av guttene har opplevd grove seksuelle krenkelser. Kilde: UngVold 2015

For begge kjønn er det vanligst å ha opplevd 1–3 typer seksuelle krenkelser, men blant jenter er det en betydelig andel, 7 prosent, som har opplevd fire eller flere typer seksuelle krenkelser. Tilsvarende tall for gutter er én prosent.

Forskerne har spurt en rekke spørsmål om konkrete overgrep. Den vanligste krenkelsen ungdommene har opplevd, er seksuell beføling mot sin vilje. Hele 23 prosent av jentene har opplevd dette, og 4 prosent av guttene.

En av ti jenter har blitt presset til seksuelle handlinger mot sin vilje, og ni prosent har vært forsøkt tvunget til samleie eller munnsex.

– Vi har delt overgrepene inn i milde og grove seksuelle krenkelser. Skillet går på om de seksuelle krenkelsene omfatter penetrering eller forsøk på penetrering eller ikke, forklarer Mossige.

Hele 16 prosent av jentene og seks prosent av guttene har opplevd grove seksuelle krenkelser.

Svak nedgang siden 2007

Undersøkelsen viser en svak nedgang i omfanget av seksuelle krenkelser fra 2007 til 2015. I 2007 oppga 27 prosent at de var blitt utsatt for minst en form for seksuell krenkelse. I 2015 var tallet 23 prosent.

Les mer:

– Nedgangen ser ut til å gjelde både mild og grov seksuell vold, men nedgangen er ikke stor og gjelder ikke alle former for seksuell vold, understreker Mossige. – Derfor konkluderer vi med at utviklingen i det store og hele er preget av stabilitet.

En av ti har blitt voldtatt

Omfanget av voldtekt er vanskelig å beregne. Forskerne har spurt om dette på to forskjellige måter.

– Når ungdommene får et direkte spørsmål om de har blitt voldtatt, svarte fem prosent av jentene og en prosent av guttene at de hadde opplevd dette, forteller forsker og medarbeider i prosjektet, Kari Stefansen.  

– Når vi spør på en annen måte som spesifikt inkluderer de ulike handlingene som loven definerer som voldtekt, får vi et mye høyere tall. Da svarer om lag ti prosent av jentene at de har opplevd voldtekt.

Viten og praksis illustrasjon
Kari Stefansen og Svein Mossige har sammen med kolleger skrevet rapporten fra undersøkelsen. Foto: B. Ward, HiOA

Hvem blir utsatt for seksuelle overgrep?

Jenter har seks ganger så høy risiko som gutter for å oppleve grove seksuelle krenkelser. I tillegg er ungdommer som vokser opp i familier med dårlig råd og rusproblemer, mer utsatt for å oppleve grov seksuell vold enn andre unge. Det er ikke en liknende sammenheng mellom milde seksuelle krenkelser og familieforhold.

Mens det er høyere risiko for å oppleve vold i nære relasjoner når foreldrene har ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, finner forskerne ingen slik sammenheng knyttet til seksuelle overgrep. 

Risikoen for grov seksuell vold er tvert imot lavere blant unge med foreldre som ikke er født i Norge/Norden, og lavest for unge med foreldre fra ikke-vestlige land.

Flest overgrep fra jevnaldrende

Overgrep mot jenter blir i hovedsak begått av gutter og menn (97 prosent). Når det gjelder overgrep mot gutter, blir disse begått av kvinner i mellom en tredjedel og halvparten av tilfellene. Tallene var omtrent de samme i 2007.

– Vi har også spurt ungdommene som har opplevd seksuelle overgrep, om hvem som begikk det første overgrepet, sier Stefansen.

– I veldig mange tilfeller er det andre jevnaldrende, og i 67 prosent av tilfellene er det en venn, venninne, kjæreste eller bekjent. Det tilsvarende tallet fra 2007 var 49 prosent.

Viten og praksis illustrasjon
HVEM UTFØRTE DEN SEKSUELLE KRENKELSEN FØRSTE GANG DET SKJEDDE? 67 prosent av alle overgrep blir begått av en venn, venninne, kjæreste eller bekjent, 5 prosent av nære familiemedlemmer, 5 prosent av stemor/stefar, 2 prosent av trener, lærer eller annen og 21 prosent av en fremmed. Se også tabell 5.10 i rapporten. Kilde: UngVold 2015

Venner og bekjente står for henholdsvis 37 og 24 prosent av overgrepene fra jevnaldrende.

– De fleste av overgrepene skjer altså mellom jevnaldrende, ofte er gutten et par år eldre enn jenten når det skjer. Det samme var tilfellet i 2007, men nå ser vi også en økning i overgrep av denne type.

Overgriper og offer ofte beruset

Ofte er det alkohol med i bildet når overgrepet finner sted.

Det er også flere jenter i 2015 (44 prosent) enn i 2007 (38) prosent som svarer positivt på dette. For gutter har denne andelen økt enda mer, fra 40 prosent i 2007 til 53 prosent i 2015.

Når alkohol var inne i bildet da overgrepet skjedde, var det vanligste at begge parter var beruset.

Forebyggende tiltak har hatt liten effekt

UngVold-undersøkelsene understreker hvor viktig det er å målrette forebyggende tiltak mot ungdomsbefolkningen.

– Funnene viser oss at de forebyggende tiltakene som har vært gjennomført i perioden, har hatt liten effekt, hevder Mossige.

Han understreker at det er viktig med langvarige og gjennomtenkte opplegg, ikke kortvarige stunts og kampanjer, hvis vi skal få til endringer.

– Det er viktig å snakke om holdninger i skolen over flere år, og ikke gi «fripass» til ungdommene for eksempel i russetiden, mener han.

Les mer:

Veien videre

Dette er bare første rapportering fra undersøkelsen.

– Vi skal analysere dataene videre og har planer om flere publikasjoner, forteller Stefansen.

– I spørreundersøkelsen har vi spurt hva som hendte da ungdommene ble gjenstand for vold eller overgrep. Disse kvalitative dataene er viktig for å gi et mer utfyllende bilde.

Viten og praksis illustrasjon
Foto: B. Ward, HiOA

Publisert 07.06.2016

Slutt