En av fem ungdommer i Norge har opplevd vold fra foreldrene i oppveksten, men færre er utsatt for foreldrevold nå enn i 2007.
Fakta
OM UNGVOLD 2015: Undersøkelsen UngVold 2015 er oppfølging av en tilsvarende undersøkelse NOVA gjennomførte i 2007 (UngVold 2007). Begge undersøkelsene har vært gjennomført som skolebaserte undersøkelser blant 18-19-åringer. Undersøkelsene handler om erfaringer med fysisk vold, seksuell vold og vold mellom foreldre. 4 502 ungdommer i alderen 18-19 år har svart. Svarprosenten er 66 prosent.

Dette viser en ny rapport fra Voldsprogrammet ved NOVA, HiOA. Som en del av Forskningsprogram om vold i nære relasjoner, Voldsprogrammet, har forskere ved NOVA, HiOA, undersøkt hvor mange barn og unge som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep i oppveksten.

4 500 ungdommer mellom 18 og 19 år over hele landet har deltatt i spørreundersøkelsen UngVold 2015. Forskerne har også sett på utviklingen siden forrige undersøkelse i 2007.

Antall unge som har opplevd minst en form for vold fra foreldrene, er redusert fra 2007 til 2015. I 2007 hadde hver fjerde ungdom en slik erfaring. I 2015 forteller hver femte ungdom at de har opplevd foreldrevold.

Nedgang i den milde volden

Forskerne skiller mellom mild og grov vold. – Nedgangen vi finner gjelder mild vold fra foreldre som lugging, klyping, dytting og slag med flat hånd, forteller prosjektleder Svein Mossige.

– Det er gledelig at vi ser en reduksjon i den milde volden, understreker Mossige. – Denne typen vold har ofte en mer tilfeldig karakter enn den grove, og lar seg kanskje lettere påvirke av holdningskampanjer og offentlig opinion.

Fakta
OM RAPPORTEN: De første funnene fra undersøkelsen er nå publisert i rapporten Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015. NOVA-rapport 5/16. Rapporten er skrevet som en del av Voldsprogrammet. Rapporten er redigert av Svein Mossige og Kari Stefansen. Silje Hartberg, Mette Løvgren, Lihong Huang og Ingrid Smette har bidratt til de ulike kapitlene i rapporten.

Grov vold på stedet hvil

– Den grove volden, det vil si vold med stort potensial for fysiske skader, har omtrent samme omfang som i 2007, forteller Kari Stefansen, som har redigert UngVold-rapporten sammen med Mossige.

Viten og praksis illustrasjon
UTSATT FOR MILD OG GROV VOLD FRA MOR OG FAR MINST EN GANG: I 2015 opplevde fire prosent grov vold fra far, og fire prosent fra mor.

– I 2015 har fire prosent opplevd grov vold fra far, og fire prosent fra mor. (Se figur)

Omfanget av den grove volden er stabil. Dette gjelder enten det er spurt om konkrete, grove voldelige handlinger som slag med knyttneve eller gjenstand og juling, eller når ungdommene svarer på spørsmål om vold som har medført smerter dagen etter, skader eller behov for legehjelp.

Grov vold opptrer ikke tilfeldig, men er koplet til trøblete familiesituasjoner som dårlig økonomi og rusproblemer hos foreldrene. Grov vold er også mer vanlig i familier der foreldrene har bakgrunn fra ikke-vestlige land – uavhengig av foreldrenes levekårssituasjon for øvrig.

– Vi ser at risikoen for å bli utsatt for den grove volden øker når barn og unge lever under disse forholdene, forklarer Stefansen.

– Det er rimelig å konkludere med at de tiltakene og holdningskampanjene som har blitt satt i verk på dette området de siste årene, så langt ikke har virket for den grove volden.

Fordi mange av familiene der grov vold skjer, har sammensatte problemer, må forebygging og hjelp også bestå av mange ulike tiltak, understreker hun.

Les mer:

Mer vold i innvandrerfamilier

Forskerne har spurt ungdommene om hvor foreldrene deres kommer fra, og de finner at andelen som er utsatt for vold fra foreldre er høyere blant unge med bakgrunn fra ikke-vestlige land. Mønsteret er likt både for mor og far.

Sammenliknet med 2007 har omfanget gått ned. I 2015 hadde om lag en fjerdedel av ungdommer med mor fra et ikke-vestlig land opplevd vold fra mor. For åtte år siden var andelen om lag en tredjedel.

Viten og praksis illustrasjon
Kari Stefansen og Svein Mossige har redigert rapporten fra UngVold 2015.

For grov vold er det nedgang i vold fra far, men ikke mor. I 2015 har hele 19 prosent av de unge som har en mor med ikke-vestlig bakgrunn, har opplevd grov vold fra mor. Til sammenlikning er det 5 og 6 prosent av de unge med mor oppvokst i Norge eller andre vestlige land som har opplevd det samme.

– Det er ganske tydelig at foreldrenes innvandrerbakgrunn har mye å si for om foreldre bruker vold som et ledd i oppdragelsen, mener Mossige.

– Flertallet av disse ungdommene har vokst opp i Norge, så det tar tid å endre holdninger. Her er det viktig at myndighetene legger til rette for at foreldrene kan lære andre former for problemløsing i familien, framhever han.

Les mer:

Seksuelle overgrep i familien

29 prosent av jentene og 7 prosent av guttene forteller at de har opplevd minst en form for seksuell krenkelse i løpet av oppveksten.

Om lag fem prosent av overgrepene ble begått av en nær slektning (far, mor, søster, bror, bestemor eller bestefar). Dette er omtrent den samme andelen som for åtte år siden.

– Tallene viser at det er svært få tilfeller av incest i Norge, understreker Mossige. Det er likevel bekymringsfullt at antallet tilfeller ikke er redusert siden 2007.

Vold mellom foreldre

Undersøkelsen bekrefter at det er en klar sammenheng mellom det å være vitne til vold mellom foreldre og det å bli gjenstand for vold fra foreldrene. Også fra den forelderen som selv opplever vold. Analysene viser at risikoen for at barna blir utsatt for vold i familier der det forekommer partnervold, er svært stor.

Fakta
OM VOLDSPROGRAMMET: Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus strekker seg over fem år (2014-2019) og er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet med 25 millioner kroner. Svein Mossige, forsker I ved NOVA og professor ved psykologisk institutt, UiO, leder programmet på NOVA. Programmet er delt inn i tre områder: 1) Utviklingstrekk, sårbarhet og beskyttelse, 2) Kulturelle forståelser og underliggende årsaker og 3) Tiltak og systemer i offentlig og frivillig regi

Ifølge forskerne kan det være ulike forklaringer på hvorfor den som selv opplever vold, tyr til vold overfor egne barn. Foreldrene som blir slått, som oftest mor, kan oppleve en form for hjelpeløshet og sårbarhet når de er sterkt undertrykket av en partner og samtidig føler at de ikke er gode foreldre. Da kan det være lettere enn ellers å ty til vold for å prøve å kontrollere en vanskelig situasjon.

– Funnene viser at arbeidet mot partnervold er viktig for å forhindre vold mot barn, påpeker Stefansen. – Og det er ikke bare partneren som må få hjelp når volden oppdages, men hele familien.

Nødvendig med jevnlige undersøkelser

For å få kunnskap om utviklingen i omfanget av foreldrevold er det nødvendig med gjentatte befolkningsstudier som stiller samme spørsmål om vold til samme type utvalg. Bare da kan man sammenligne omfanget av vold mellom ulike studier og trekke konklusjoner om utviklingstrekk på en sikker måte.

Les mer:

– Slike studier har vært mangelvare Norge, framhever Mossige. – Dette kan synes paradoksalt når vi ser på den økte innsatsen fra myndighetenes side for å forebygge vold mot barn de senere årene. For uten kunnskap om utviklingstrekk er det vanskelig å si noe om hvorvidt innsatsen hjelper.

Publisert 07.06.2016

Slutt