En av fire fattige ungdommer sliter med psykiske helseplager, ifølge tall fra Ungdata. De er mer rammet både av nedstemthet og stressrelaterte plager enn unge fra ressurssterke familier.
Viten og praksis illustrasjon
Mira Aaboen Sletten

Ungdata-undersøkelsen har fortalt oss at ungdom flest i Norge er fornøyd med livet sitt. De er aktive, har gode relasjoner til foreldre og venner og har et positivt syn på framtiden. Samtidig har vi de siste årene sett en økende bekymring for psykiske helseplager blant unge.

Mira Aaboen Sletten har sett nærmere på hvilke ungdommer som er mest plaget. Er det de ressurssterke jentene, de «flinke pikene» rammet av prestasjonspress, som sliter mest? Eller er det andre ungdommer?

For å undersøke dette har Sletten analysert sammenhengen mellom psykiske helseplager og ungdommenes sosioøkonomiske bakgrunn, det vil si familiens økonomi og foreldrenes utdanning.

- Vi vet allerede at jenter har langt flere psykiske plager enn gutter, forteller Sletten.

- I tillegg finner vi at svak helse er knyttet til ulike grader av ressursfattigdom og andre problemer, en såkalt trappetrinnseffekt.  

Unge fra familier med god økonomi og et høyt utdanningsnivå rammes sjeldnere av psykiske plager enn unge fra familier med dårlig råd og der foreldrene har lav utdanning.

Stressplager og andre plager. - Det er når vi måler subjektiv helse og helseatferd at vi kan se de tydeligste forskjellene knyttet til sosial bakgrunn, forklarer Sletten.

Med «subjektiv» menes de unges egen vurdering av helsen sin.

I Ungdata blir ungdommene bedt om å oppgi hvor ofte de i løpet av den siste uken har vært plaget av følgende:

  1. Følt at alt er et slit
  2. Hatt søvnproblemer
  3. Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert
  4. Følt håpløshet med tanke på framtiden
  5. Følt deg stiv eller anspent
  6. Bekymret deg for mye om ting

Svaralternativene er: «Ikke plaget i det hele tatt», «Lite plaget», «Ganske mye plaget» og «Veldig mye plaget». De seks spørsmålene fanger opp depressivt stemningsleie og er hentet fra en internasjonalt anerkjent skala. De må likevel ikke forveksles med en klinisk diagnose på depresjon.

Fakta
Om undersøkelsen
Analysene er basert på data fra 80 kommunale spørreskjemaundersøkelser blant ungdomsskoleelever gjennomført i regi av Ungdata i 2014. I tillegg til spørsmål om psykiske plager inneholder undersøkelsene opplysninger om vennskap og mobbing, om konfliktnivået i familien og foreldrenes involvering i fritiden og spørsmål om fysisk aktivitet og tid brukt på skjermaktiviteter.

God eller dårlig råd? Ungdata har to mål på hvor god råd familiene til de unge har. Ett subjektivt mål der de unge selv oppgir om familien har god eller dårlig råd, og ett objektivt mål som er satt sammen av spørsmål som går på materielle ressurser i familien – ferieturer, antall pc-er, eget soverom.

Disse målene identifiserer en liten gruppe unge i familier med dårlig råd: mellom to og fem prosent av norske ungdommer. Fem prosent opplever selv at familien stort sett eller hele tiden har dårlig råd.

Sosial bakgrunn gir utslag både når Sletten ser på det subjektive og det objektive målet, og trappetrinnseffekten kommer tydelig fram: Jo høyere sosial status familien har, jo færre er det som har mange psykiske plager.

Mange har psykiske plager. Sletten finner den klart sterkeste sammenhengen mellom dårlig råd og mange psykiske plager hos de ungdommene som selv opplever at familien har dårlig råd. Her har hele to tredjedeler av ungdommene mellom fire og seks av de plagene som Ungdata-undersøkelsene spør om.

- Dette står i kontrast til ungdommene fra middels og høyere sosiale lag, framhever Sletten.

- Blant de er det kun 17 prosent som er like mye plaget.

Fattige oftere utsatt for mobbing. Tidligere forskning har vist at barn og unge som vokser opp i fattige familier, ofte forteller at knapp økonomi gjør det vanskelig å delta i sosiale fritidsaktiviteter som koster penger.

Samtidig har de fleste opplevd mobbing og utestenging fordi de ikke kan kjøpe forbruksgoder som gir status blant jevnaldrende. Forskningen viser også at vedvarende mobbing eller plaging fra jevnaldrende henger sammen med psykiske plager hos unge.

Økonomisk stress hos foreldrene kan bidra til konflikter i familien og lavere grad av oppfølging fra foreldrene. Dette kan igjen føre til psykiske plager hos ungdommene.

Lite oppfølging fra foreldrene. Unge fra lavere sosiale lag tilbringer mer tid i ro foran en skjerm enn andre, har Sletten funnet ut.

 Det er også mer depresjonsplager blant disse ungdommene. Men Sletten fant ikke noe som tyder på at det er stillesitting som gjør utslaget. Det har mer å si om foreldrene involverer seg i ungdommenes fritid.

 - På tvers av klasse har familier med samme grad av konflikt og foreldreinvolvering nemlig like stor andel unge med depressive plager. Derfor er det trolig høyere konfliktnivå og foreldrefravær som gjør at det er relativt flere deprimerte ungdommer i fattige familier, påpeker hun.

De «flinke pikene». Hvordan passer så funnene med fortellingen om «de flinke pikene» som sliter seg syke? I en slik fortelling kan vi kanskje forvente at en oppdragelse hvor foreldrene følger ungdommene tett opp, både i skole- og fritidssammenheng, bidrar til å øke presset om å prestere på flere arenaer samtidig.

Slettens analyse tegner et litt annet bilde av psykiske plager blant norske ungdommer. Omfanget av subjektive helseplager er klart størst blant ungdom i familier med lav sosioøkonomisk status. Dette gjelder også for stressrelaterte plager som søvnproblemer eller det å føle at alt er et slit.

Så selv om jentene fra middelklassen skulle være mer utsatt for ulike typer stress og press enn før, er de ikke overrepresentert blant ungdom som oppgir mange psykiske plager.

Kilde:

Sletten, Mira Aaboen (2015). Psykiske plager blant ungdom: sosiale forskjeller og historien om de flinke pikene. Barn i Norge.

Viten og praksis illustrasjon

Hvordan utvikler en person psykiske plager?

Blant forskere er det relativt stor enighet om at psykiske plager utvikler seg i et komplekst samspill mellom genetiske, biologiske og miljømessige faktorer hos den enkelte.

Miljømessige faktorer har størst innvirkning på mildere plager blant barn og unge, mens genetiske faktorer har sterkere innvirkning på risikoen for å utvikle mer alvorlig og kronisk sykdom.

Sletten forteller at det er tre miljøfaktorer som ofte trekkes fram når forskere skal forsøke å finne ut hvordan sosial ulikhet i helse oppstår. Det ene er tilgang på materielle goder og fysiske levekår. Det andre er psykososiale faktorer som stress og lite sosial støtte, og det siste er atferd som for eksempel røyking, matvaner og fysisk aktivitet.

Publisert 04.10.2016

Slutt