Mens England har økt barnehagekvaliteten for de minste til «god» de siste fem årene, ligger Norge på den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie.

I en fersk forskningsartikkel sammenligner forskerne Elisabeth Bjørnestad og Ellen Os ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet barnehagekvalitet for barn opp til 2,5 år i Norge, England, Portugal og Nederland.  

– Barnehagekvaliteten for de minste i Norge er ikke så god som vi hadde forventet. Vi har hatt tiltro til at norske barnehager er gode, så dette resultatet er skuffende, sier Ellen Os.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker Ellen Os ved OsloMet.

Mens England drar ifra de andre europeiske landene på barnehagekvalitet med en kvalitetscore på 5.3 i 2017, ligger Norge på en score som kalles «minimal» med 3.9. Portugal og Nederland ligger enda lavere på skalaen med henholdsvis 2.8 og 2.9.

På kvalitetsskalaen kalt ITERS-R (Se faktaboks) er 1 regnet som «utilstrekkelig», 3 er «minimal», 5 er «god» og 7 er «utmerket».

Ikke gode nok på hygiene og sikkerhet

Norske barnehager kommer dårlig ut på personlig omsorg, aktiviteter og rom og møbler, mens vi er bedre på samspill, struktur og snakke og lytte.

– Årsaken til at vi får lav score på disse er først og fremst fordi vi ikke er gode nok på hygiene, sikkerhet og materiell, forklarer Os.

Barnehagekvaliteten for de minste er ikke så god som vi hadde forventet. Vi har hatt tiltro til at norske barnehager er gode, så dette resultatet er skuffende.

OsloMet-forsker Ellen Os

Det er første gang det er gjort en undersøkelse i norske barnehager basert på dette verktøyet, mens England gjennomførte en slik undersøkelse også i 2012. Da lå de på samme nivå som Norge i 2017. England har med andre ord hatt en kraftig bedring i kvalitetsscoren sin de siste fem årene.

– Det er overraskende at England kom så høyt på skalaen på så kort tid. Det viser at det er en del tiltak som kan ha stor effekt på kort tid. Det er nok en del vi kan gjøre i norske barnehager også for å øke kvaliteten raskt.

– Krever mer

Barnehageforskeren har noen tanker om hvordan England har klart å gjøre et slikt hopp på skalaen på fem år.

– Det kommer nok av at de har brukt kvalitetsskalaen aktivt i opplæring av barnehagepersonalet for å bedre kvaliteten, forklarer Os.

Engelske barnehager økte kvaliteten spesielt mye på rom og møbler og personlig omsorg, mens forskjellen fra 2012 til 2017 ikke er like stor når det gjelder for eksempel samspill og snakke og lytte.

– Det krever kanskje mer å få til raske endringer på disse områdene, enn å kjøpe inn materiell og å bedre sikkerheten, sier Os. 

Må bli bedre på samspill

Hun understreker at denne metoden å måle kvalitet på har sine svakheter.  Blant annet er den ifølge Os ikke grundig nok på samspill, noe som er regnet som en av de viktigste faktorene i barnehagekvalitet.

– Metoden er mye diskutert, men samtidig belyser skalaen noen områder man bør fokusere på for å øke kvaliteten for de minste.

Det er viktig at de ansatte får rammer som bidrar til å øke kvaliteten, for eksempel at det er nok folk på jobb til enhver tid.

OsloMet-forsker Ellen Os

– Hva er det viktigst at norske barnehager blir enda bedre på?

– Det aller viktigste er at man blir enda bedre på samspill. Men det er også viktig at man legger til rette for gode samspill ved å fokusere på hygiene, sikkerhet og materiell. I tillegg er det viktig at de ansatte får rammer som bidrar til å øke kvaliteten, for eksempel at det er nok folk på jobb til enhver tid, sier Os.

Så barn som vandret rundt alene

I sine undersøkelser så Os og Bjørnestad hull i både sikkerheten og hygienen i norske barnehager.

– Ifølge dette verktøyet skal ungene være under rimelig oppsyn, men vi så barn som vandret rundt alene i store barnehager, og var alene på rom opptil 20 minutter av gangen, forteller Os.

Ifølge dette verktøyet skal ungene være under rimelig oppsyn, men vi så barn som var alene på rom opptil 20 minutter av gangen.

– Hva er grunnen til at det er slik?

– Disse glippene i sikkerhet har med for lav bemanning å gjøre. I mange norske barnehager er én voksen alene med barna om morgenen og ettermiddagen. Det er kanskje ikke nok for de minste som trenger bleieskift også videre. 

– Bedre håndhygiene hadde gjort seg

Når det gjelder hygiene, skal både barn og voksne vaske hender etter dobesøk, før måltider og etter å ha vært ute for å få god score.

– Det var betydelige brudd her, så litt bedre håndhygiene hadde gjort seg. De minste er veldig mye syke det første året, så hygiene har en del å si for dem.

Norske barnehager kommer også dårlig ut på materiell, det vil si leker og annet utstyr.

Fakta
Fakta om studien
ITERS-R står for Infant Toddler Environment Rating Scale-Revised Edition og måler barnehagekvalitet for barn opp til 30 måneder. Skalaen som benyttes går fra 1 til 7, der 1 er utilstrekkelig og 7 er utmerket. Barnehagekvaliteten måles på seks ulike områder, nemlig materiell, personlig omsorg, snakke og lytte, aktiviteter, samspill og struktur. Forskerne har ut ifra denne skalaen sammenlignet barnehagekvaliteten for de minste i norske, engelske, portugisiske og nederlandske barnehager. Studien er en del av Blikk for barn- og GoBan-prosjektet.

– Mange barnehager hadde veldig lite materiell tilgjengelig for barna. I tillegg var ofte plasseringen og presentasjonen av lekene rotete og lite gjennomtenkt, sier Os.

Norge og Englands barnehagescore

Rom og møbler: Norge: 3.8. England: 5.5

Personlig omsorg: Norge: 3.5. England: 5.3

Lytte og snakke: Norge: 4.3. England: 5.1

Aktiviteter: Norge: 3.5. England: 4.8

Samspill: Norge: 4.7. England: 5.6

Struktur: Norge: 4.4. England: 5.4

Total score: Norge: 3.9. England: 5.3

(1 = utilstrekkelig, 3 = minimal, 5 = god og 7 = utmerket)

Referanse

Elisabeth Bjørnestad og Ellen Os. Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European early childhood education research journal, volume 26, 2018. 

Publisert 03.04.2018

Slutt