Ungdom i Bydel Grorud har i hovedsak et like godt oppvekstmiljø som andre unge i Oslo.
Viten og praksis illustrasjon
Oppvekstforholdene i Bydel Grorud har fått et ufortjent dårlig rykte, mener Patrick Lie Andersen. Foto: HiOA

En ny rapport fra forskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser at de fleste ungdommene i Bydel Grorud har en god ungdomstid. De trives på skolen, har gode relasjoner til foreldrene, er fornøyd med nærmiljøet, og drikker mindre alkohol enn andre unge i Oslo.

Til tross for at det er noen utfordringer knyttet til ungdommenes psykososiale miljø, deres helse og utdanning, har bydelen ifølge rapporten et ufortjent dårlig rykte.

– Bildet mediene serverer oss av oppvekstforholdene for ungdom i Groruddalen, gir ikke et dekkende inntrykk av hvordan det er å vokse opp i Bydel Grorud, mener Patrick Lie Andersen, som har gjennomført undersøkelsen sammen med Marianne Dæhlen, begge forskere ved NOVAs seksjon for ungdomsforskning.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Bydel Grorud som ønsket å gå dypere inn i det innsamlede materialet fra Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2015. Formålet var å øke kunnskapen om oppvekstsituasjonen til ungdommene i bydelen og sammenlikne den med situasjonen til ungdom i resten av Oslo.

Det har i flere år blitt påvist en rekke vanskelige bo- og levekårsforhold i Groruddalen, med tilsvarende utfordringer for mange barn og unge i Groruddalens fire bydeler: Grorud, Stovner, Alna og Bjerke. Til tross for dette er det lite forskning som gir brede beskrivelser av livssituasjonen til ungdom i disse bydelene.

– Det er derfor ganske unikt at en bydel bestiller et forskningsoppdrag av denne typen, understreker Andersen.

– Et bedre kunnskapsgrunnlag vil bidra til en enda mer målrettet utforming av det lokale forebyggende arbeidet som utføres av kommunen og andre som jobber med bydelens ungdom, understreker bydelsdirektør Øystein E. Søreide.

Fakta
Om Bydel Grorud
Bydel Grorud har om lag 27 000 innbyggere. Bydelen ligger nordøst i Oslo, i Groruddalen, som for øvrig omfatter bydelene Bjerke, Alna og Stovner. Offentlig statistikk viser at det er lavere utdanning og et lavere inntektsnivå blant voksne i bydelen. Mange av i innbyggerne i bydelen har innvandrerbakgrunn. Samlet har de bakgrunn fra 151 ulike land.

Flertallet har en god ungdomstid i Grorud

Analysene viser at grorudungdommene har det bra på mange områder. Flesteparten trives på skolen, er fornøyd med tilværelsen, har god helse og er fornøyd med lokalmiljøet. Ungdommene har en aktiv fritid: de deltar i organiserte fritidsaktiviteter og trener regelmessig.

De fleste er fornøyd med vennene sine og har gode relasjoner til foreldrene. Mange gjør det bra på skolen og har ambisjoner om høyere utdanning.

I tillegg finner forskerne noen særlig positive trekk ved oppvekstsituasjonen i bydelen: det er tydelig færre som har vært beruset på alkohol, og færre som har brukt cannabis eller blitt tilbudt stoffet, sammenlignet med gjennomsnittet blant unge i Oslo. 19 prosent av ungdommene i Bydel Grorud har vært tydelig beruset på alkohol i løpet av det siste året, mens det samme gjelder 31 prosent av alle unge i Oslo.

– En del av forklaringen på dette er at innvandrerungdom i bydelen har klart lavere alkoholbruk, og at de utgjør et flertall av bydelens ungdommer, forteller Andersen.

Viten og praksis illustrasjon
Å besøke fritidsklubber er mer vanlig blant ungdom i bydelen enn blant ungdom ellers i Oslo. Disse ungdommene deltok på Ungmed-konferansen i Bydel Grorud i 2015. Foto: Bydel Grorud

Grorudungdommene er også mer fornøyd med klubbtilbudet i nærmiljøet sitt enn andre unge i byen, og færre med innvandrerbakgrunn har hatt ubehagelige opplevelser knyttet til sin bakgrunn.

Færre ressurser i hjemmet

Funnene står delvis i kontrast til det man kunne forvente ut fra Grorud-ungdommenes sosiale bakgrunn. Flere av bydelens ungdommer har foreldre med et lavt nivå av sosioøkonomiske ressurser (målt bl.a. med foreldrenes økonomi og utdanning) enn det som er vanlig blant øvrig osloungdom.

– Når vi identifiserer de 20 prosentene med lavest ressursnivå i hele byen, så ser vi at denne gruppen utgjør 34 prosent i Bydel Grorud, kommenterer Andersen. – Åtte prosent oppgir at familien deres har hatt dårlig råd de siste to årene, mot fem prosent i Oslo totalt.

Viten og praksis illustrasjon
Marianne Dæhlen er medforfatter på rapporten. Foto: HiOA

Andelen med innvandrerbakgrunn er også markert høyere enn i Oslo som helhet. Seks av ti ungdommer i bydelen har innvandrerbakgrunn, mens det samme gjelder tre av ti i Oslo totalt sett. I tillegg er det slik at svært mange av bydelens ungdommer vokser opp i trangbodde boliger, og flere i bydelen bor med kun én av foreldrene enn hva som er tilfellet blant ungdom i resten av byen.

Tidligere forskning tilsier at unge med mange av denne typen kjennetegn, som å ha et lavt nivå av sosioøkonomiske ressurser i hjemmet, å ha innvandrerbakgrunn, å ha en aleneforsørger i familien, blant annet har høyere risiko for svake skoleprestasjoner, frafall i utdanning, sosialhjelpsmottak, arbeidsledighet og atferdsproblemer.

Analysene våre viser imidlertid at mange av disse ungdommene har en god oppvekstsituasjon. Sosiale problemer er ikke så utbredt i bydelen som man kanskje skulle forvente.

Patrick Lie Andersen

Tross en god situasjon for flertallet, så er det også en del av ungdommene som opplever utfordringer i hverdagen.

Tre utfordringer: psykososialt miljø, helse og utdanning

En utfordring knytter seg til at det psykososiale miljøet oppfattes som mindre bra av en del av ungdommene. Dette gir seg utslag i en lavere grad av trivsel og fornøydhet, noe mer utrygghet i nærmiljøet og høyere forekomst av visse typer problematferd som vold og mobbing enn ellers i byen.

En av fem har blitt utsatt for vold eller trusler om vold, de fleste gutter. – Disse faktorene henger sammen, forklarer Andersen. – Vi ser for eksempel at fornøydhet med lokalmiljøet er lavere blant de som kjenner seg utrygge, og de som mobbes. Og utrygghet er naturlig nok høyere blant de som har opplevd trusler eller vold.

Fakta
Om undersøkelsen
Rapporten Ung i Bydel Grorud er en analyse av levekår blant bydelens ungdommer i 2015. Analysene i rapporten baserer seg på spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2015, som ble gjennomført blant elever på alle trinn i ungdomsskolen og i videregående skoler. På det meste brukes svar fra mer enn 22000 elever i analysene. I bydelen deltok 1539 elever i undersøkelsen, noe som utgjør 80 prosent av ungdommene i Bydel Grorud. Datamaterialet gir et representativt bilde av situasjonen blant skoleelevene i bydelen. Ung i Oslo 2015 er en del av Ungdata, som er et kvalitetssikret system for gjennomføring av ungdomsundersøkelser, og som gjennomføres i de fleste kommunene i Norge.

I noen ungdomsgrupper ser det ut til at man plages mer av dette. Lokalmiljøtrivselen er for eksempel lavere for jenter. Jentene opplever mer utrygghet enn gutter, og det samme gjelder ungdom med norskfødte foreldre.

Samtidig viser samlemålet for vold at det totale omfanget av vold og trusler i Bydel Grorud ikke er større enn i nabobydelene eller i Oslo for øvrig, heller ikke omfanget av kriminelle handlinger.

Litt dårligere helse

Andersen finner også noen utfordringer knyttet til helse. Mange ungdommer, særlig jenter, sliter med depressive symptomer. 23 prosent av jentene både i bydelen og Oslo som helhet forteller om dette.

Det er likevel noen flere ungdommer i Bydel Grorud som er mindre fornøyd med egen helse enn blant ungdom ellers i Oslo. De som trener sjeldnere og opplever utrygghet, forteller oftere om dårligere helse. Særlig er det jenter med innvandrerbakgrunn som er underrepresentert i regelmessige treningsaktiviteter.

Analysene viser også at matvanene blant jentene er noe dårligere i bydelen enn ellers i Oslo ettersom de spiser færre regelmessige måltider.

Noe lavere utdanningsambisjoner

Den siste utfordringen knytter seg til utdanning. Selv om skoletrivselen er høy og skolemotivasjonen (skulking) ikke skiller seg fra Oslo generelt sett, så har Grorud-ungdommene gjennomsnittlig noe dårligere skoleprestasjoner og lavere utdanningsambisjoner.

Halvparten av guttene i bydelen begynner på yrkesfaglige studieprogram, og også jentene er klart overrepresentert her.

Bydelens høye antall elever på yrkesfaglige utdanningsprogram kan være en del av forklaringen på det høye frafallet fra utdanning man har sett i andre undersøkelser fra Oslo. Yrkesfagelever har høyere risiko for frafall enn de på studiespesialiserende linjer.

Viten og praksis illustrasjon

Viktig med gode foreldrerelasjoner

– Analysene viser at forholdet mellom foreldre og ungdom henger sterkt sammen med ungdommenes livskvalitet, framhever Andersen.

Forskerne finner en tydelig trappetrinnseffekt, der de ungdommene som har best forhold til foreldrene også utfører færrest kriminelle handlinger, er mindre voldsutsatt og ruser seg sjeldnere. De vurderer helsen sin som bedre og har færre depressive symptomer enn de ungdommene som har et dårlig forhold til foreldrene. Jo dårligere forhold de har til foreldrene, jo vanskeligere er ungdommenes livssituasjon.

Mer informasjon

Publisert 23.01.2017

Slutt