Verken institusjoner eller enkeltpersoner har ansvar for den mindreårige asylsøkeren når han eller hun har forsvunnet fra EMA-mottak.
Fakta
Prosjektet ble gjennomført av forskere fra NIBR fra mars 2015 til desember 2016, og feltarbeidet ble avsluttet sommeren 2016. Prosjektet har hatt en verdi på 800 000 kroner.

En ny rapport fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skal bidra til å forebygge og følge opp enslige mindreårige asylsøkere (EMA) som forsvinner fra mottak og omsorgssentre. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD). 

Oppdraget fra departementet og forskningsprosjektets formål har vært å gi ny kunnskap og anbefalinger som kan bidra til å forebygge at enslige mindreårige forsvinner og til at myndighetene bedre kan følge opp slike forsvinninger. 

Forskningsprosjektet har gått i dybden rundt den enkelte forsvinningen, og forskerne har intervjuet mottak, omsorgssenter, lokalt politi og barnevernstjeneste om dette.

Referanser
Berit Aasen, Evelyn Dyb og Stian Lid: «Forebygging og oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak og omsorgssentre», NIBR-rapport 2016:17, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2017

Mange forsvinninger

Det er om lag én prosent av enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak og omsorgssentre. Halvparten forsvinner fra EMA-transittmottak eller andre transittmottak. 96 prosent av disse er gutter.

Den høyeste relative andelen av forsvinninger er enslige mindreårige asylsøkere fra nordafrikanske land.

Forsker Stian Lid

Antallet enslige mindreårige asylsøkere med afghansk nasjonalitet har vært i klart flertall av de som søker beskyttelse i Norge i perioden 2008-juni 2015. De fleste som har forsvunnet er fra denne gruppen.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker Stian Lid ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, HiOA

– Det er imidlertid bare én prosent av de afghanske enslige mindreårige asylsøkerne som forsvant i perioden 2008-2015. Den høyeste relative andelen av forsvinninger er enslige mindreårige asylsøkere fra nordafrikanske land, sier forsker Stian Lid ved NIBR.

Av enslige mindreårige asylsøkere som forsvant i perioden 2008 til juni 2015 ble 40 prosent borte i løpet av første måneden etter at de søkte beskyttelse. Av de som forsvant i årene 2011 til juni 2015 hadde om lag halvparten søknad til behandling hos UDI ved siste forsvinning.

I nesten 60 prosent av alle sakene i perioden 2008 til juni 2015 har UDI behandlet saken som en «Dublin-sak» på forsvinningstidspunktet.

Vårt viktigste funn er at det ikke er noen, verken institusjon eller enkeltperson, som har ansvar for den mindreårige asylsøkeren når han eller hun har forsvunnet.

Forsker Berit Aasen

Anbefalinger

Rapporten kommer med 21 konkrete anbefalinger til norske myndigheter. Disse er fordelt på anbefalinger til UDI, til barnevernstjenesten, til politiet og til departementene. Blant annet løftes behovet for økt fokus på forsvinninger i UDI, bedre kompetanse på psykisk helse i mottakssystemet, og behovet for én instans og én person som har ansvar for den forsvunne frem.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker Berit Aasen ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, HiOA

– Vårt viktigste funn er at det ikke er noen, verken institusjon eller enkeltperson, som har ansvar for den mindreårige asylsøkeren når han eller hun har forsvunnet fra EMA-mottak, sier prosjektleder og forsker Berit Aasen ved NIBR.

Mens omsorgssenterene har ansvar for å forsøke å oppspore og komme i kontakt med den forsvunne under 15 år, har ikke EMA-mottakene samme ansvar. Barnevernet har et ansvar hvis barnet er på kjent adresse i ny kommune, men ofte er adressen ukjent.

Politiet har et ansvar for å ettersøke og etterforske hvis det er grunn til å tro at det har skjedd en kriminell handling, men det er sjelden tilfelle.

– Mange av anbefalingene er interessante, og vi vil vurdere hvordan vi kan følge dem opp. Vi må huske at asylmottak er et frivillig botilbud, noe som gjør det utfordrende når noen ønsker å reise. Det påpeker statssekretær i JD, Torkil Åmland (Frp), til ABC Nyheter.

UDI bør få mer ansvar

Det er bare UDI som har full tilgang til informasjon i utledningsdatabasen om den forsvunne. Rapporten anbefaler derfor at etaten får et større ansvar for å følge opp de som forsvinner.I rapporten deles forsvunne enslige mindreårige asylsøkere inn i tre grupper.

Forskernes mange anbefalinger vil treffe disse gruppene ulikt:

- For de som forsvinner raskt fra transittmottak vil trolig kun nye typer av botilbud kunne forebygge forsvinninger. Barna må tilbys et tilpasset og forsterket omsorgstilbud som mindreårige. Disse forsvinningene er også de som er vanskeligst å følge opp på grunn av liten informasjon.

- Den andre gruppen av forsvinninger er de som har fått avslag, som har utreiseplikt og som oppfatter det slik at de står foran en forestående uttransportering. Ved å forlate mottakene vil de ved avslag på asylsøknaden oppholde seg illegalt i riket. Siden det er utlendingsforvaltningens regelverk som er bakgrunnen for disse forsvinningene vil disse trolig fortsette, så lenge regelverket ikke endres.

- Den tredje gruppen er de som har vært lenge i mottak, og som har asylsaken til vurdering. Vi har vist til at dette ofte er mindreårige med dårlig psykisk helse, men også rastløshet på grunn av lang ventetid i mottakene. Bedre omsorgstilbud og tilgang på relevant psykisk helsehjelp er viktig for denne gruppen, men også for de andre to gruppene.

Savner tydelige retningslinjer

Rapporten konkluderer at det er noe rom for bedrede lokale rutiner for pålagt samarbeid og mer regelmessige møter mellom aktørene som helt eksplisitt tar opp forsvinninger. Det anbefales også å lage tydelige retningslinjer, ikke kun for varsling, men for handling, når barnet forsvinner. Men det er først og fremst behov for systemendringer.

Forskerne mener at det på overordnet nivå må være en vilje til å sette forsvinninger høyere på dagsorden. Det er et behov for at etatene tydeligere identifiserer forsvinninger som et viktig problem, og viser vilje til et samarbeid for bedre forebygging og oppfølging av forsvinninger.

Anbefalingene omfatter også at:

- Opprettelse av spesialmottak for risikoutsatte barn etter modell fra Nederland

- Bedre tilgang til psykisk helsevern i mottakene

- Ordningen med midlertidig opphold avvikles

- Fylkesmannen overtar tilsyn med EMA-mottak, noe som forutsetter lovfesting av kvalitetskrav til EMA-mottak

Referanse

Berit Aasen, Evelyn Dyb og Stian Lid: «Forebygging og oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak og omsorgssentre», NIBR-rapport 2016:17, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2017

Publisert 17.02.2017

Slutt