Samtidig svekkes 14-åringenes tillit til «folk flest». Det kommer fram i den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS 2016 som nå er gjennomført i 24 land.
Fakta
Om ICCS-dataene
Analysene er basert på følgende datakilder: En kunnskapstest som måler elevene demokratiforståelse og kunnskap, og spørreskjemaundersøkelser til elever, lærere og skoleledere. Utvalget i Norge består av 148 ungdomsskoler, 6271 elever (svarprosent: 94), 2010 lærere (svarprosent 88), 142 skoleledere (svarprosent 96).

Forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus har undersøkt 14-åringers kunnskap om, forståelse av og engasjement i demokratiske og samfunnspolitiske spørsmål. Studien er en del av The International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) 2016.

Hensikten er å finne ut hvordan skoleelever er forberedt på rollen som demokratiske deltakere og medborgere i samfunnet på tvers av de 24 landene som er med i undersøkelsen.

Økt tillit til samfunnsinstitusjonene

De norske niendeklassingene har svært høy tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner som regjeringen, politiet og forsvaret. Studien viser også at 14-åringer i 2016 har langt høyere tillit til slike institusjoner enn 14-åringer hadde i 2009. Det er spesielt de politiske institusjonene som har fått styrket tillit.

Internasjonalt skårer norske elever svært høyt på institusjonell tillit, og norske elever ligger også over det nordiske gjennomsnittet. Tilliten til «folk flest» har imidlertid gått noe ned i samme periode.

- En ekstremt interessant endring vi ser er at samtidig som den institusjonelle tilliten blant 14-åringene er høy og økende, går tilliten til «folk flest» ned i den samme perioden. Det har overrasket oss, sier forskningsleder Guro Ødegård ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Viten og praksis illustrasjon
Guro Ødegård er forskningsleder ved NOVA, HiOA. Foto: StudioVest/NOVA

Hun understreker at de ikke har svaret på hvorfor denne tilliten svekkes, men kommer med noen mulige forklaringer.

- Vi kan tenke oss at unges bruk av sosiale medier kan ha påvirket dette. Kan debattklimaet i sosiale medier ha bidratt til å redusere tilliten til «folk flest»? I tillegg kan en forklaring være at unge i 2016 har fått terroren mye tettere på. De lever i en større grad av usikkerhet enn før, og dette kan ha ført til at denne tilliten til svekkes, sier hun.

Selv om 14-åringer er unge og det enda er fire år til de er myndige og får bruke stemmeretten sin, er de aktive medborgere.

Guro Ødegård

Samlet sett viser resultatene fra ICCS-studien at norske elevers holdninger til demokrati og medborgerskap er styrket fra 2009 til 2016 (se figur under).

Fakta
Tidligere ICCS-undersøkelser
Dette er den fjerde i rekken av internasjonale demokratiundersøkelser gjennomført av The International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA) (1971, 1999, 2009 og 2016). Norge deltok både i 1999 (Mikkelsen, Fjeldstad og Ellingsen, 2002) og i 2009 (Mikkelsen, Fjeldstad og Lauglo 2011). I 2009 deltok 37 land i tillegg til Norge. Det norske utvalget blant 9.-trinnselever i 2009 omfattet 129 skoler og 2875 elever. ICCS 2016 er gjennomført av forskere ved Seksjon for ungdomsforskning ved NOVA, HiOA, i samarbeid med Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved HiOA. Studien er finansiert av Utdanningsdirektoratet.

– Selv om 14-åringer er unge og det ennå er fire år til de er myndige og får bruke stemmeretten sin, er de aktive medborgere, forteller Ødegård.

– Når vi ba elevene om å nevne hva de forbinder med en god samfunnsborger, trakk de fram egenskaper som det å alltid følge loven, stemme ved alle nasjonale valg, og ha respekt for regjeringen som de aller viktigste, framhever hun.

Viten og praksis illustrasjon
Endringer i andelen elever som har fullstendig eller mye tillit til samfunnsinstitusjoner - 2009 og 2016. Prosent. Kilde: ICCS 2016

Forskerne ser også tendenser til en mer moral- og pliktorientert ungdomsgenerasjon. En slik tolkning føyer seg til funn fra annen ungdomsforsking som også viser at ungdom i større grad enn før støtter opp om tradisjonelle politiske institusjoner. 

– En slik tilpasning blant unge kan tolkes som et positivt tegn i tiden, men det forutsetter at den også har i seg opposisjon og motstand som kan mobiliseres når det er behov for kritiske korrektiv overfor det etablerte maktapparatet, mener Ødegård.

Viten og praksis illustrasjon
Lihong Huang er forsker ved NOVA, HiOA. Foto: StudioVest/NOVA

Høyt kunnskapsnivå og god forståelse

Resultatene av undersøkelsen viser at de norske niendeklassingene også skårer høyt på skalaen for kunnskap om hvordan demokratiet fungerer i teori og praksis sammenlignet med det internasjonale gjennomsnittet i ICCS-undersøkelsen (se tabell).

 Over halvparten av de norske elevene (54 prosent) skårer på det høyeste nivået.

– Dette er høyt sammenlignet med det internasjonale gjennomsnittet, der kun én av tre elever presterer på det nivået, konstaterer prosjektleder Lihong Huang (NOVA).

Viten og praksis illustrasjon
Tabell: Oversikt over elevenes alder og gjennomsnittsskåre på kunnskapstesten i Norge og alle andre deltakende land. Kilde: ICCS 2016

Fortsatt dårligst i Norden

Norske elever i 2016 har et høyere kunnskapsnivå om demokrati enn norske elever som deltok i tilsvarende undersøkelse i 2009, men ligger fortsatt dårligst an i Norden.

– Vi gjør det fremdeles noe svakere enn elevene fra Danmark, Sverige og Finland, men kunnskapsgapet mellom norske og andre nordiske elever er mindre nå enn tidligere, sier Huang.

Best på elevdemokrati

Norske elever leverer de beste resultatene på spørsmål om deltakelse i demokratiske aktiviteter på skolen som elevråd, elevparlament og studentdebatter. Mer enn 9 av 10 norske elever oppgir at de har deltatt i valg av tillitsvalgte, og 6 av 10 av har deltatt i beslutninger om hvordan skolen drives. Her skiller de norske niendeklassingene seg markant fra både det internasjonale og det nordiske gjennomsnittet.

– Elevene i vår studie opplever at skolen har et åpent klima for meningsbryting og diskusjon. Dette gjelder særlig elever med høy kunnskap om og forståelse av demokratiet, forteller forskningsleder Guro Ødegård ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tendens til sosial utjevning

Elever med foreldre uten høyere utdanning har svakere kunnskap om og forståelse av demokrati enn elever som har foreldre med høyere utdanning. Slik er det i alle land som er med i ICCS-undersøkelsen.

I Norge har det likevel i perioden 2009 til 2016 vært en betydelig reduksjon i kunnskapsgapet mellom elever med foreldre med og uten høyere utdanning. Ingen av de andre nordiske landene kan vise til en tilsvarende reduksjon mellom de to elevgruppene.

Unge fra minoritetsspråklige familier gjør det dårligere på demokratitesten enn unge fra majoritetsbefolkningen. Dette mønsteret går også igjen i de andre landene.

Samtidig viser studien at alle norske elever, uansett språkbakgrunn, har gjort det bedre på testen i 2016 enn i 2009. Størst fremgang har imidlertid niendeklassingene fra familier som ikke har norsk som morsmål. Det har ført til en utjevning av kunnskap mellom disse to elevgruppene.

– Våre naboer i Norden kan ikke vise til samme utvikling, forteller Huang. – Mens kunnskapsgapet har økt i de andre nordiske landene, har det minket i Norge.

Jentene skårer bedre enn guttene

Forskerne finner en tendens til økte kjønnsforskjeller på flere områder blant de norske 14-åringene. Jentene skårer høyere enn guttene på kunnskapstesten både i 2009 og 2016. Selv om det har vært en økning både for gutter og jenter, har jentene økt forspranget noe.

Spørreskjemaundersøkelsen viser også at syv av ti norske elever på 9. trinn enten er eller har vært med i en eller flere samfunnspolitiske aktiviteter. Det er flere jenter enn gutter som har vært med i minst én aktivitet: 65 prosent av guttene mot 75 prosent av jentene.

Viktig kunnskap

Forskerne understreker at ICCS gir oss viktig kunnskap.

– Et demokrati er avhengig av høy legitimitet som skapes av at folk flest, uavhengig av sosial bakgrunn, både kan og har lyst til å delta, påpeker Ødegård. – Kunnskap er en viktig forutsetning for å delta, og slik sett viser ICCS-studien flere positive tendenser.

Undersøkelsen er også nyttig for myndighetene og skolepolitikken. Resultatene kan bidra til å tilrettelegge og forbedre læreplanene for demokratiundervisningen på ungdomsskolen.

Resultatene er publisert i rapporten: Unge medborgere. Demokratiforståelse, kunnskap og engasjement blant 9.-klassinger i Norge. The International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) 2016. NOVA Rapport 15/17. Rapporten er skrevet av Lihong Huang, Guro Ødegård, Kristinn Hegna, Vegard Svagård, Tarjei Helland og Idunn Seland.

Last ned Kort oppsummert. Unge medborgere (pdf) med hovedfunn fra rapporten

Publisert 07.11.2017

Slutt