Alkoholforbruket er høyest på de skolene i Oslo hvor russetiden står sterkt og der mange av elevene har foreldre med høy utdanning og inntekt, ifølge fersk forskning fra OsloMet – Storbyuniversitetet.

– Privilegert ungdom kan være ekstra utsatt for høyt alkoholforbruk, sier NOVA-forsker Anders Bakken ved OsloMet – Storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus), som er en av tre forskere bak en fersk studie om hva som former ungdoms alkoholforbruk i Oslo.

Mens halvparten av ungdommene i velstående områder på Oslo vest drikker jevnlig, gjelder det færre enn ti prosent i deler av Groruddalen på Oslo øst. Hva er det som fører til så ulike drikkemønstre?

– Det handler mindre om nabolagene selv enn kjennetegn ved de familiene som bor der. Foreldrenes sosiale klasse, deres alkoholforbruk, hvor mange som er innvandrere og særlig andelen muslimer er viktig. Alt bidrar til å generere de store forskjellene mellom vest og øst, sier Anders Bakken, som sammen med NOVA-forskerne Willy Pedersen  og Tilmann von Soest  har analysert dataene hentet fra Ung i Oslo-undersøkelsen

Hele 10.000 elever på 30 videregående skoler i Oslo er spurt om blant annet alkoholbruk.

Skolene er svært ulike

Analysene viser at det har mye å si hvilken skole du går på. På enkelte videregående skoler er det seksti prosent av elevene som drikker alkohol jevnlig, på andre skoler godt under ti prosent.

– I Oslo er russetida avgjørende, og her er skolene svært ulike. Ved noen skoler definerer russetida mye av skoleløpet. Mange er med på russebusser, og det legges mye penger i fest og feiring. Alkoholforbruket er høyest på de skolene hvor russetida står sterkt og der mange av elevene har foreldre med høy utdanning og høy inntekt, sier Bakken.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker og leder Anders Bakken for Ungdata-senteret ved NOVA på OsloMet.

– Ved andre skoler er russetida mindre viktig, elevene kan ha en ironisk distanse til den, noen kaller seg «sykkelruss» eller «t-baneruss». Ved disse skolene er forbruket av alkohol mye lavere, fortsetter han.

Tar ikke alkoholrisikoen på alvor?

Willy Pedersen, forsker ved NOVA på OsloMet og professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, peker på at mange ikke tar risikoen ved høyt alkoholforbruk på alvor.

– Fasaden kan være pen og ungdommene klarer seg tilsynelatende bra. Det er vanskelig å forestille seg at unge i samfunnets eliter skal være så utsatt. I tillegg har foreldrene i disse miljøene selv ofte høyt forbruk av alkohol. Da er det ikke så enkelt for skolene å ta opp temaet, sier han.

Pedersen minner om at alkohol er en viktig risikofaktor i ungdoms liv.

Det er vanskelig å forestille seg at unge i samfunnets eliter skal være så utsatt.

NOVA-forsker Willy Pedersen

Verdens helseorganisasjon er opptatt av de akutte konsekvensene av alkohol: Skader, trafikkulykker, vold, selvmordsforsøk. Hele veien kan alkohol spille en rolle.

– Russetida er altså viktigere på noen skoler enn på andre. Russetida gir mye glede, men vi er slått av hvordan den også utgjør risiko satt i system. #Metoo-kampanjen har synliggjort seksuell trakassering, og i russetida er jenter spesielt utsatt. Hvert år hører vi om voldtekter ved de nasjonale russestevnene og mørketallene er nok store.

– Det er også mye slagsmål og fysisk vold, der guttene er mest utsatt, legger han til.

– Må ta debatten om russetiden

Forskerne oppfordrer skoleledelse, elevorganisasjoner og foreldre til å ta debatten om russetid og alkohol.

Russetida gir mye glede, men vi er slått av hvordan den også utgjør risiko satt i system.

NOVA-forsker Willy Pedersen

Fakta
Fakta om studien
Analyse av data fra NOVAs Ung i Oslo-undersøkelse fra 2015. Her ble 10.000 elever på 30 videregående skoler i Oslo spurt om blant annet alkoholbruk. I studien er det benyttet nyutviklede statistiske metoder som samtidig undersøker hvordan nabolag og skole påvirker ungdoms alkohol-vaner. Resultatene ble nylig publisert i Journal of Youth and Adolescence.

– Snart starter igjen den intense fasen med forberedelser til russetida. Mange gleder seg, vinteren har blitt brukt til å klargjøre russebussen. Studien vår viser altså at skolen og forberedelsene til russetida bidrar til å forme alkoholvanene. Kanskje er det på tide at alle de involverte tar debatten på alvor, og starter i god tid: Hvordan skal vi møte dette? avslutter Bakken.

Referanse: Journal of youth and adolescence (2017). Neighborhood or School? Influences on Alcohol consumption and heavy episodic drinking among urban adolescents.

Forskningsinstituttet NOVA ved OsloMet er nå i gang med en ny runde med spørreundersøkelsen Ung i Oslo.

Publisert 16.01.2018

Slutt