Årets Ungdata-tall viser en tydelig økning i andelen jenter og gutter som rapporterer om psykiske helseplager. På videregående har nærmere halvparten av elevene stressymptomer og synes alt er et slit.
Viten og praksis illustrasjon
Anders Bakken er leder for Ungdatasenteret ved NOVA, HiOA. Foto: NOVA

Andelen som rapporterer om psykiske plager i ungdomsårene, er høy. Mest utbredt er typiske stressymptomer. På ungdomstrinnet opplever tre av ti å være «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av tanker om at «alt er et slit» eller de «bekymrer seg for mye om ting». På videregående er nærmere halvparten plaget av dette. Jenter er langt oftere enn gutter utsatt for alle de ulike psykiske plagene som måles gjennom Ungdata.

Omfanget av selvrapporterte depressive symptomer blant jenter har gradvis økt siden begynnelsen av 2010-tallet. Årets undersøkelse tyder på en ytterligere økning.

– Det er urovekkende at andelen som rapporterer om bekymringer og depressive symptomer, bare fortsetter å øke, sier Anders Bakken, som leder Ungdatasenteret ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Også blant gutter viser de siste tallene en økning i omfanget av depressive plager etter en periode med en svak nedgang.

Samtidig er det flere ungdommer som opplever ensomhet enn før. Ungdata 2017 viser at andelen som opplever ensomhet, er den høyeste som noen gang er registrert i Ungdata.

Skolestress utbredt blant ungdom

Så mange som to av tre jenter og hver tredje gutt opplever ofte eller svært ofte at de blir stresset av skolearbeidet. Skolestress og psykiske plager i ungdomstida henger tett sammen.

– Å oppleve stress i forbindelse med skolearbeidet kan selvsagt gi elever energi til å prestere, poengterer Bakken. Samtidig kan det fort bli problematisk dersom skolestresset blir for stort og vedvarende over tid.

Opplevelsen av skolestress er høyest på slutten av ungdomsskolen og på slutten av videregående.

Ungdata 2017 viser også at selv om de fleste trives på skolen og så mange som ni av ti liker lærerne sine, er det mange som ofte gruer seg til å gå på skolen.

Som tidligere år tegner årets rapport et bilde av veltilpassede ungdommer. Båndene mellom ungdom og foreldre er ytterligere forsterket, og de siste årenes nedgang i alkoholbruk, røyking og snusing fortsetter. På videregående registrerer forskerne at færre skulker skolen, noe som kan skyldes de nye fraværsreglene som ble innført i fjor.

Fakta
Om undersøkelsen
Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det og hva de driver med på fritiden. Fra 2010 og fram til sommeren 2017 har 439.200 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Årets nasjonale rapport bygger på data fra samtlige lokale undersøkelser som ble gjennomført fra 2015 til 2017. Dette sikrer et representativt bilde på nasjonalt nivå. I denne treårsperioden deltok 240.700 ungdommer i undersøkelsen, hvorav 145.900 elever på ungdomstrinnet og 94.800 elever i videregående opplæring. Nærmere 80 prosent av samtlige 13–15-åringer i Norge har deltatt i Ungdata i løpet av de siste tre årene. Svarprosenten på ungdomstrinnet er 84 prosent og 68 prosent på videregående.

Er den positive trenden i ferd med å snu?

– På andre områder kan det derimot synes som om den skikkelighetstrenden vi har sett prege ungdomsgenerasjonene siden årtusenskiftet, har stoppet noe opp, framhever Bakken. Det er for tidlig å si om den positive trenden fra tidligere år er i ferd med å snu. Men det er noen trekk som går i den retningen.

For første gang siden Ungdata startet målingene, er det en nedgang i andelen som bruker mye tid på lekser. Dette skjer etter en periode der andelen har økt år for år. Det har også vært en liten økning i andelen unge som begår lovbrudd og andelen på ungdomstrinnet som skulker skolen.

Fremtidsoptimismen er generelt noe lavere enn det forskerne har funnet tidligere. Stadig blir det færre ungdommer som tror de aldri vil bli arbeidsledige. Og andelen som tror de vil ta høyere utdanning og som tror de vil få et godt og lykkelig liv, er lavere i år enn tidligere.

Viten og praksis illustrasjon
Mange ungdommer har nære venner som de bare er sammen med på nettet. Foto: colourbox.com

Endringer i fritidsmønster

De siste årene har det blitt stadig færre ungdommer som bruker kveldene på å være ute med venner. – Dette er en tendens som vi ser fortsetter, forteller Bakken.

Det blir også stadig mindre vanlig at ungdom drar hjem til hverandre for å være sammen, noe som betyr at hjemmet som arena for fysisk samvær med jevnaldrende er blitt svekket.

– Noe av grunnen, sier Bakken, handler om at ungdom ikke lenger trenger å være fysisk sammen for å kunne se hverandre og ha sosialt samvær. Generelt bruker ungdom mye av fritiden sin på ulike typer skjermaktiviteter, noe som øker for hvert år. De aller fleste har fortrolige venner, og det er mange unge i dag som har venner de utelukkende møter via nettet.

Mange opplever seksuell trakassering

I årets undersøkelse har ulike sider ved ungdoms seksuelle helse blitt kartlagt. Resultatene viser at rundt halvparten av ungdommene på videregående hatt samleie med noen. De fleste debuterte i 16–17-årsalderen.

Et urovekkende funn er at mange ungdommer opplever seksuell trakassering. Jenter er mer utsatt enn gutter. 22 prosent av jentene på videregående har opplevd at noen mot deres vilje befølte dem på en seksuell måte. Åtte prosent av guttene blir utsatt for slike handlinger. Blant de som har vært utsatt for ulike former for seksuell trakassering, har flest opplevd det én gang. Samtidig er det en del som flere ganger har opplevd å bli utsatt for dette.

Se ungdata.no for mer informasjon og tall fra fylker og kommuner.

Les eller last ned årets Ungdata-rapport

Publisert 14.08.2017

Slutt