– Barnehageutbyggere og pedagoger må ta på alvor at det er oppvekstmiljø for barn de skal skape, sier førstelektor Randi Evenstad ved OsloMet og arkitekt Birger Dahl ved Enerhaugen arkitektkontor.

Er det lett å komme seg ut og inn av barnehagen? Har bygget vinduer barna kan se ut og inn av? Er det rom for mange ulike aktiviteter? Er leker og materiell lett tilgjengelig? Er miljøet frodig og inspirerende?

Førstelektor Randi Evenstad ved OsloMet og arkitekt Birger Dahl ved Enerhaugen arkitektkontor har skrevet om barnehagebygg i en fersk bok om barns medvirkning i barnehagen.

– Barnas barndom leves nå i stor grad i barnehagen. Det er der de er i åtte til ti timer om dagen. Da bør vi ta på alvor at det fysiske miljøet i barnehagen påvirker barna, blant annet deres samspill, lek, sanseinntrykk og trivsel. Noen barnehagebygg kan være direkte deprimerende, mens andre kan være veldig stimulerende, sier Evenstad.

Viten og praksis illustrasjon
Barnehageforsker Randi Evenstad ved OsloMet

Forskeren og arkitekten har besøkt en rekke norske og utenlandske barnehager gjennom mange år.

– Det er store forskjeller mellom barnehager, både når det gjelder selve bygget og hvordan bygget brukes. I mange norske barnehager er ikke det fysiske miljøet så godt som barn fortjener. Vi har sett alt fra dårlig organiserte møbellager til inspirerende miljøer som fremmer mestring og aktiv deltakelse hos barna, forteller Dahl.

Noen barnehagebygg kan være direkte deprimerende, mens andre kan være veldig stimulerende.

OsloMet-forsker Randi Evenstad

– Barna må tenkes inn gjennom hele prosessen fra planlegging til bruk, og det bør få konsekvenser for planløsninger, materialbruk og innredning av barnehagene, påpeker han.

Her er noen konkrete eksempler på hvordan barnehagebyggene og måten byggene brukes på påvirker barna.

1. Å komme til barnehagen

I en barnehage blir Per møtt av en stor vegg, en inngangsdør og et hav av vogner når han kommer til barnehagen. Han må gjennom flere dører, korridorer og en heis for å komme frem til avdelingen sin.

I en annen barnehage blir Marie møtt av et stort vindu rett inn i avdelingen hun går i når hun kommer til inngangspartiet. Der kan hun se både lekekameratene sine og de voksne før hun kommer inn i barnehagen.

Viten og praksis illustrasjon
Vinduer i barnehøyde gjør at barna kan følge med på vær og vind utenfor. Foto: Caroline Strøm Pedersen

– I det første eksempelet kan Per bli en passiv bylt som flyttes rundt til han til slutt slippes inn i et rom og foreldrene går, sier Evenstad.

– I det andre eksempelet vil Marie kunne se rommet hun skal inn i, og barna og de voksne som allerede er på plass. Det oppstår dermed en kontakt med dem allerede før Marie er inne i barnehagen. Marie kan begynne å glede seg til å se dem, og det kan bli en god drivkraft inn i garderoben, sier Dahl.

2. Fra inne til ute

I en barnehage ser ikke Anna lekeplassen eller uteområdet når hun er inne i barnehagen. Vinduene er derimot vendt ut mot en intetsigende parkeringsplass. For å komme seg ut må barna gjennom flere dører og korridorer. Selve lekeplassen er idyllisk og fin med et lavt gjerde ut mot skogen.

I en annen barnehage har Ali et stort vindu i barnehøyde ut mot lekeplassen. Han kan se barna som er ute og han kan følge med på endring i vær og lysforhold. Det er også en skyvedør som går ut til en avgrenset terrasse. Ut hit kan Ali gå når som helst hvis han vil ha litt luft. Selve lekeplassen har et tett og høyt gjerde ut mot en trafikkert gate.

Viten og praksis illustrasjon
Overbygd terrasse i en barnehage i London, med høye, tette gjerder utenfor. – Dette er ikke så vanlig i norske barnehager, men i en del engelske barnehager er både ute- og innearealene tilgjengelige for barna hele tiden. Foto: Randi Evenstad og Birger Dahl.

– I det første eksempelet har ikke barna noe kontakt med uteområdet når de er inne. Skal de ut må de gjennom en utslusing med personalet. Det blir fort en del venting både for å komme seg både ut og inn. Når de først er ute, må de voksne stadig telle barna, siden gjerdet er lavt og uteområdet uoversiktlig, sier Evenstad.

– I det andre eksempelet kan Ali følge med på hva som skjer ute mens han er inne. Han har også en helt annen frihet enn Anna, han kan nemlig være ute på det lille terrasseområdet når han vil. Han har mange flere muligheter til både medvirkning og mestringsfølelse uten fare for å forsvinne for personalet. De voksne kan dermed bruke mer tid på å stimulere til lek enn å telle barn. 

3. Spise

I en barnehage spiser Aksel og de andre barna i et stort og åpent fellesareal med dårlig akustikk. Barna sitter ved høye bord i tripp trapp-stoler med bøyler, som de må hjelpes opp og ned fra. Det blir mye støy under måltidet. Personalet ser seg derfor nødt til å begrense barnas aktiviteter i området.

I en annen barnehage sitter Iben også i fellesarealer og spiser, men her er det laget avgrensede områder for de ulike barnegruppene. Akustikken er god og innredningen skaper koselige spisekroker. Barna sitter ved lave bord og på stoler som de kan gå av og på selv. Siden akustikken er god kan de prate og le under måltidet uten at det oppleves som støy. 

Viten og praksis illustrasjon
Kaféløsning med lave bord og stoler og hemmelig hule under kjøkkenbenken. Foto: Randi Evenstad og Birger Dahl.

– I eksempel to har barna det både roligere og hyggeligere mens de spiser, og de har også mulighet til å gå fra bordet når de er ferdige med å spise. Barna blir mer aktive subjekter med flere muligheter til medvirkning.

4. Leke

I en barnehage leker Mahin i et stort og åpent areal med noe møblering opp mot veggene. Lekene, bøkene og annet materiell er plassert litt tilfeldig langs veggene i hyller og bokser. Noen av bøkene og lekene er ikke i barnehøyde.

I en annen barnehage er lekeområdet delt inn i ulike lekekroker. Alle leker og bøker er plassert lett tilgjengelig for barna og de er presentert på en tydelig og inviterende måte.

– Tomme åpne områder virker negativt på lek. Slike lokaler inviterer mer til vandring og løping enn til utforskende og fantasifull lek. Det er mye mer lek og samspill i lekekroker med mye materiell, der lekene er presentert på en tilgjengelig og inspirerende måte, sier Evenstad.

Mangler kunnskap

Evenstad og Dahl tror mange barnehager kan ta mer hensyn til hva som inspirerer barna i måten barnehagebygget brukes på.

– Her skorter det nok litt på kunnskap om hvordan bygg påvirker barn. Ofte kan enkle grep gjøre miljøet mye bedre egnet for både samspill, lek og barns medvirkning, sier Evenstad.

Det virker som hygiene og sikkerhet har forrang foran frodighet og ekte utforskning. Da er jeg redd man beveger seg for langt bort fra en rik barndom.

Arkitekt Birger Dahl

Fakta
Fakta
Førstelektor Randi Evenstad ved OsloMet og arkitekt Birger Dahl ved Enerhaugen arkitektkontor har analysert ulike løsninger i eksisterende barnehager, og sett på hvordan bygget virker sammen med barna og hvordan barna kan virke sammen med bygget. Både Evenstad og Dahl er også med i Finnut-prosjektet EnCompetence som skal utvikle ny kunnskap i planlegging og utvikling av barnehagens inne- og utemiljø. Prosjektet skal foregå fram til 2020 og ledes fra Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.

– Vi må huske på at det er barndommens omgivelser vi skaper. Kontrasten mellom vår barndom og mye av det vi ser i barnehagene nå er stor. Jeg hadde en barndom i stor frihet i skog med froskedammer, fugler, stier og huler, mens det i mange barnehager nå er nakent og sterilt.

– Det virker som hygiene og sikkerhet har forrang foran frodighet og ekte utforskning. Da er jeg redd man beveger seg for langt bort fra en rik barndom, avslutter Dahl.

Referanse

R. Evenstad og B. Dahl: Barnehagebygg for demokrati og danning? - barns medvirkning i møte med romlig (fysiske) strukturer i Kristin Danielsen Wolf og Sverre Bjørn Svenning (red.): Perspektiver på barns medvirkning i barnehagen, Universitetsforlaget, 2018.

Publisert 30.08.2018

Slutt