6 500 barn i Bærum og Asker forteller at de har det veldig bra og lever aktive liv. Men det er også barn som mangler venner og som gruer seg til å gå på skolen. Dette viser de første Ungdata junior-undersøkelsene som NOVA, HiOA, har gjennomført.
Viten og praksis illustrasjon
Mette Løvgren har vært prosjektleder for Ungdata junior. Foto: StudioVest/NOVA

– Siden undersøkelsen er det første av sitt slag, har vi ikke så mye å sammenlikne direkte med, men det virker som om livskvaliteten til de aller fleste barn i Asker og Bærum er svært høy, forteller forsker Mette Løvgren.

Ungdata junior er spesielt laget for barn som er 10–12 år gamle. Undersøkelsen har vært gjennomført på alle barneskoler i Bærum og Asker.

Kommunene har ønsket undersøkelsen, som er gjennomført i samarbeid med Ungdatasenteret ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus, og Kompetansesenter rus – region øst. Resultatene er publisert i to rapporter forfattet av forskerne Mette Løvgren, som har vært prosjektleder, og Anders Bakken, leder av Ungdatasenteret.

Det viktigste funnet er at de aller fleste barn i Bærum og Asker har det bra. Så godt som samtlige av barna svarer at de har er godt liv og at de er fornøyd med seg selv. De aller fleste har et godt forhold til foreldrene sine, de har venner de kan snakke med, de føler seg trygge i nærmiljøet og de trives på skolen. Barna har et høyt aktivitetsnivå på fritiden og det er mange som bruker mye tid i faste, organiserte fritidsaktiviteter.

Fakta
Om Ungdata junior
Bærum kommune tok initiativet til undersøkelsen, og Ungdatasenteret ved NOVA, HiOA, har utviklet spørreskjemaet i samarbeid med Kompetansesenter rus – region øst og kommunene. Alle skolebarn på samtlige skoler i Asker og Bærum ble invitert til å delta. I Asker deltok 2 157 barn, noe som gir en svarprosent på 88 prosent. I Bærum deltok 4 471 barn og svarprosenten var 91 prosent. Barna har svart på omtrent 130 spørsmål om sentrale områder i livene sine.

Noen barn har det vanskelig

Undersøkelsen viser også at det er en mindre gruppe av barna som ikke har det spesielt bra. Det finnes barn som ikke har venner, eller som mangler noen å være sammen med på fritiden eller i friminuttene. Noen av barna gir også uttrykk for at de er misfornøyde med seg selv, med foreldrene sine eller med skolen.

– Selv om disse ikke utgjør mer enn noen få prosent av barna i kommunene, er dette en gruppe som en bør ha et særskilt fokus på i det videre arbeidet med barn og unge, understreker Løvgren.

Sosial ulikhet og konsekvenser for livskvalitet

Forskerne har undersøkt om det er noen sammenhenger mellom ulike områder i barnas liv og deres sosiale bakgrunn. Sosial bakgrunn er målt ved flere spørsmål om ressurser i familien (se faktaboks). Forskerne benytter i analysene en tredeling av sosial bakgrunn: lav, middels og høy.

Fakta
Mål på sosial bakgrunn
Sosial bakgrunn er i undersøkelsen målt ved hjelp av spørsmål om hvor mange biler som finnes i familien til barna, om barna har eget soverom, hvor mange ganger familien har reist på ferie siste år og hvor mange datamaskiner/nettbrett som finnes i familien. I rapporten benytter forskerne tre kategorier for sosial bakgrunn. De som har relativt få av disse ressursene er i kategorien «lav sosial bakgrunn», de som har mange slike ressurser i «høy sosial bakgrunn», og de med middels ressursnivå er definert som «middels sosial bakgrunn». De fleste barna er i kategorien høy sosial bakgrunn.

De fleste barn i Bærum og Asker vokser opp i familier med et høyt nivå av ressurser, men ca. 10 prosent havner i gruppen «lav sosial bakgrunn». Mange av dem har foreldre med innvandrerbakgrunn (to foreldre født i utlandet).

Analysene viser at barna fra lavere sosiale lag kommer systematisk dårligere ut på svært mange områder. Ett område der forskjellene er spesielt store, handler om deltakelse i faste fritidsaktiviteter: langt færre av barna med få ressurser hjemme og barna med innvandringsbakgrunn deltar i slike aktiviteter.

Viten og praksis illustrasjon
Kilde: Ungdata junior 2017. Asker kommune

Mens 9 av 10 av barna i høyeste sosialgruppe er med på faste fritidsaktiviteter, gjelder dette rundt 7 av 10 av barna fra lavere sosiale lag og med innvandringsbakgrunn.

Barn som tilhører disse gruppene er langt mindre aktive i idrett, og de er også generelt mindre fysisk aktive enn barn fra høyere sosiale lag.

– Vi vet fra Ungdata at sosial bakgrunn har mye å si for livskvaliteten til ungdommer i Norge. Det er det derfor urovekkende at vi kan se disse forskjellene allerede i 10–12-årsalderen, selv i to av Norges rikeste kommuner, konstaterer Anders Bakken.

Høy skoletrivsel, men mange gruer seg til å gå på skolen

På spørsmål om hvordan barna har det på skolen, er svarene fra Ungdata junior todelt. På den ene siden forteller de aller fleste av de trives svært godt. Flertallet mener at de alltid har det bra i friminuttene, at de passer inn blant elevene, og at lærerne deres bryr seg om dem. Det er også slik at de aller fleste føler seg trygge når de er på skolen.

På den annen side svarer seks av ti barn at de kjeder seg i skoletimene, og hver femte elev gir uttrykk for at de ofte gruer seg til å gå på skolen.

Undersøkelsen viser at det er mange som gruer seg veldig til prøver, og som er redde for å snakke foran klassen

Mette Løvgren

– Undersøkelsen viser at det er mange som gruer seg veldig til prøver, og som er redde for å snakke foran klassen, forklarer Løvgren.

Det er flere fra lavere sosiale lag som gruer seg veldig til å ha prøver; i Asker gjelder dette 1 av 4, mot rundt 1 av 5 fra barn i familier med høyt ressursnivå.

Noen opplever mobbing og trusler

I Ungdata junior blir barna bedt å svare på hvor mange ganger i løpet av de siste månedene de har blitt stengt ute, blitt plaget eller truet av andre barn på skolen eller i fritiden. De fleste barna har aldri eller nesten opplevd dette, men rundt syv prosent rapporterer at de blir utsatt for dette minst hver 14. dag.

Viten og praksis illustrasjon
Anders Bakken er leder for Ungdatasenteret. Foto: StudioVest/NOVA

Noen opplever også negative ting gjennom nett og mobil. For eksempel har 23 prosent av jentene i Asker opplevd at noen via nettet eller mobil har skrevet sårende ting til eller om dem.

Trusler via nett eller mobil er ikke like vanlig, men rundt seks prosent av barna i Asker og Bærum har vært utsatt for dette. Like mange forteller at det er blitt lagt ut sårende bilder eller videoer av dem.

Barn i Norge generelt

NOVA har tidligere gjennomført undersøkelsen Children’s Worlds som gir et inntrykk av gode levekår for de fleste barn i Norge.

– Ungdata junior er hittil bare gjennomført i to kommuner, og det vil være interessant å se om  resultatene vil være like for andre kommuner i Norge, sier Bakken.

Det er gode muligheter for at flere kommuner kan gjennomføre Ungdata-undersøkelser blant 10–12-åringer i framtiden. I statsbudsjettet for 2018 har regjeringen nemlig foreslått å bevilge to millioner kroner til at NOVA og de regionale kompetansesentrene for rus kan tilby dette til flere av landets kommuner.

For mer informasjon om undersøkelsene kontakt Mette Løvgren: mette.lovgren@nova.hioa.no

Last ned rapportene:

Løvgren, M. & Bakken, A. (2017). Ungdata junior 2017. Bærum kommune. NOVA Rapport 13/17

Løvgren, M. & Bakken, A. (2017). Ungdata junior 2017. Asker kommune. NOVA Rapport 14/17

Publisert 16.10.2017

Slutt