Det er vi forbrukere som må ta det største ansvaret for å passe på at persondata ikke blir misbrukt.
Viten og praksis illustrasjon
Forsker Arne Dulsrud ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Foto: Eivind Røhne

Mange av oss er Coop-medlemmer, eller har skaffet oss Trumf-kort og Æ. Vi leser aviser på nett og logger oss inn med Schibsteds SPiD-innlogging på finn.no og mange andre nettsteder. For ikke å snakke om alle sporene vi legger igjen hos Facebook, Apple og Google. Alle opplysningene om hva vi som kunder foretar oss blir samlet inn og lagret, og i de siste årene har det vært en rask utvikling i analyse og kommersialisering av slike kundedata, gjerne kalt stordata eller Big Data, blant store norske bedrifter.

En ny rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet ser på tre bransjer som sitter på store mengder data om kundene sine. Mediebransjen har data om vår digitale mediebruk, dagligvarekjedene har data om våre dagligvarekjøp, og bank- og finansbransjen har data om våre kontobevegelser.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker Frode Alfnes ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO og NMBU. Foto: Eivind Røhne

Felles for alle tre bransjene er at de er i en prosess der de i økende grad analyserer og benytter seg av dataene.

Skreddersydde tilbud

Store mengder data om forbrukerne kan blant annet settes sammen til å gi skreddersydde tilbud og tjenester rettet mot hver enkelt.

Baksiden av medaljen er selvsagt at vi forbrukere mister kontrollen over de opplysningene som finnes om oss, og at vi kan bli utsatt for uønsket markedsføringspress. Forskerne bak rapporten ser med bekymring på hvordan særlig bank- og finansbransjen bruker kundedata. Denne bransjen har stor innflytelse på forbrukernes liv, og er i stor grad nøkkelen til bolig, velferdstjenester og forbruk.

Kundedata over landegrensene

– Bank- og finansnæringen er i en særstilling når det gjelder forbruker- og personvern i årene som kommer, sier forskningssjef Arne Dulsrud ved SIFO, og nevner flere trekk som kjennetegner denne bransjen framover.

Bransjen genererer store mengder persondata som settes sammen på nye måter, og som benyttes i kredittvurderinger av kunder og i utviklingen av nye tjenestetilbud. Forskerne ser for seg at utviklingen av kundebehandling basert på nedbemanning og automatisering får stor betydning framover. I tillegg ser de for seg at nye regelverk fra EU tvinger norske banker til å dele norske kunders kontoinformasjon med utenlandske selskaper som vil konkurrere med de norske om betalingsformidling.

Persondata som betaling

– Nye personvernregler fra 2018 gir kundene rett til å ta med sine kontoopplysninger til hvilken bank de selv ønsker, noe som kan være med å bane vei for globale aktører som Messenger Pay, Amazon og Alipay som konkurrenter til norske Vipps, sier Dulsrud.

Norske persondata kan havne på det globale markedet – kanskje i hendene på selskaper i land med mer liberal personvernlovgivning enn den norske. Presset mot kundene øker.

– Vi ser helt klart mulighetene for å et økt markedsføringspress mot kunder til å benytte persondata som en del av betalingen for nye og mer kundevennlige betalingsløsninger, sier Dulsrud.

De mest sårbare av oss må gjøre jobben

I det nye personverndirektivet GDPR gis forbrukeren myndighet, fullmakt og beskyttelse gjennom prinsippet om at individet har full råderett over egne persondata og må samtykke dersom det skjer endringer i formålet med bruken av data.

Fakta
Hva er stordata?
Big data, stordata, brukes om datamengder som er for store, for mangeartede og for ustrukturerte til at man kan benytte tradisjonelle teknikker for å hente ut informasjon. Datamaterialet kan være samlet inn langt tilbake i tid fra mange forskjellige kilder, og gjerne til helt andre formål enn det man oppdager under analysen. Analysen er ofte gjenbruk av data. Det er svært ressurskrevende å håndtere stordata, og ofte brukes kunstig intelligens i analysen. Begrepet Big data ble tatt i bruk på slutten av 1990-tallet. Meteorologer var de første som studerte slike datamengder. Kilde: Store norske leksikon

Dette hviler i stor grad på individets egen evne til å foreta en fornuftig og rasjonell avveining mellom nytte ved å gi fra seg persondata på den ene siden, og kostnader og risiko på den andre.

Forskerne er bekymret for at dette ansvaret legges på forbrukerne, som er en sammensatt kategori med utsatte og sårbare grupper med svært ulike forutsetninger til å gjøre «fornuftige» valg på nettet og i en digital markedskontekst. I en slik kontekst er kunnskap og innsikt svært asymmetrisk fordelt mellom selger og forbruker.

– Det største reguleringsansvaret hviler på det svakeste leddet, sier Dulsrud.

– Til sammen gir dette gode grunner for å følge utviklingen tett både fra tilsynsmyndigheter og forskning. Vi vil trenge mer kunnskap om hvordan forbrukerne agerer og navigerer i en digital markedskontekst.

Referanse

Arne Dulsrud og Frode Alfnes: Når stordata blir Big Business. SIFO Oppdragsrapport nr. 10-2017.

Rapporten er skrevet på oppdrag for Barne- og likestillingsdepartementet.

Les også:

Harald Throne-Holst og Ingrid Kjørstad: Hva koster gratis? Kommersiell bruk av personopplysninger og forbrukerdata. SIFO Oppdragsrapport nr. 11-2016

Publisert 13.03.2018

Slutt