Ungdom er utsatt for et enormt kommersielt press, og gjennom selfies påvirker de hverandre til å kjøpe enda mer.

Selfie-effekten handler om at mange tenåringer og unge voksne – uten å tenke over det – faktisk bidrar til økt kjøpepress gjennom å poste selfies på sosiale medier. Kanskje kledt i sine nye kule merkeklær, eller med sin nye designveske, hjelper de butikker og produsenter av dyre forbruksvarer med gratis markedsføring som spres til store vennekretser. De unge tenker neppe over at denne praksisen i neste omgang gjør dem selv sårbare for de kommersielle kreftene.   

Man tar jo bilder av seg selv hver dag. Bilder med venner som legges ut på Facebook og Instagram.

For tenåringer og unge voksne er venner den viktigste kilden til kommersielle ønsker og lyster. I en landsrepresentativ survey med 1700 respondenter i aldersgruppen 16-60, var det omtrent dobbelt så mange av de yngre – åtte av ti, enn av de eldre – fire av ti, som sa seg enige i at venners påvirkning betydde mye for hvilke ting de fikk skikkelig lyst til å kjøpe.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker Lisbet Berg ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Foto: Thea Grav Rosenberg

De unge, som er mest på sosiale medier, oppga rimeligvis også langt oftere enn de eldre at deres ønsker om ting ble påvirket av markedsføring på nett.   

– Det var unge deltakere i en intervjustudie om hvordan det er å være ung forbruker i en kommersialisert hverdag, som først satte oss på sporet av selfie-effekten, sier forbruksforsker Lisbet Berg ved SIFO, OsloMet.  

Tar bilder av seg selv hver dag

Flere av informantene påpekte at selfie-praksisen bidro til økt fokus på klær, kropp og utseende:

Man tar jo bilder av seg selv hver dag. Bilder med venner som legges ut på Facebook og Instagram.

Alle bildene man tar, hele tiden. Sammenlikner seg med andre. Man blir veldig selvfokusert.

Kanskje har det [kommersielle presset] noe med sosiale medier å gjøre? Man tar masse bilder av seg selv, kanskje begynner å studere seg selv litt, alt blir feil, og alt kan man endre på. Jeg tror man gransker seg selv mye, ikke bare ansiktet, men hele kroppen. Jeg tror ikke det var sånn i generasjonen til foreldrene mine. De kan jo umulig ha sett på seg selv så mye som vår generasjon.

Jo flere selfies, jo mer kjøper du

I den etterfølgende landsrepresentative studien viste det seg ganske riktig at hele 69 prosent av jentene og 49 prosent av guttene mellom 16 og 19 år sa at de tok selfies minst én gang i uken, mot bare to prosent av 50-60-åringene. Rosabloggere, designere og modeller er også noe som appellerer først og fremst til jentene, 38 prosent av de yngste jentene fulgte noen av disse på nett minst en gang i uken. Blant guttene var bare fem prosent opptatt av samme type aktører.

– Våre analyser viser at de som tar mange selfies, og/eller følger rosabloggere, skaffer seg dyre merkeklær, designvesker, tatoveringer og kosmetiske inngrep oftere enn andre, uavhengig av kjønn, alder og økonomi, sier forbruksforsker Berg.

– Jo flere selfies, jo mer kjøper du, og jo større sannsynlighet er det for at du kjøper mer enn du selv mener du trenger.

Enormt kommersielt press

De unge anskaffer seg mer, enten gjennom egne kjøp, eller gjennom gaver fra foreldre. Hele 65 prosent av tenåringer og unge voksne mot 33 prosent av de eldre, sa de hadde anskaffet seg dyre merkeklær i løpet av det siste året.

Det er særlig unge forbrukere som er sårbare i forbrukerrollen.

Forbruksforsker Lisbet Berg

– Tilbydersidens bruk av algoritmer for å tilpasse reklamen til den enkelte forbruker, kombinert med de unges hyppige bruk av sosiale medier, betyr sannsynligvis at dagens unge er utsatt for et enormt kommersielt press, sier Lisbet Berg.

– Smart-telefonen er en meget sterk kommersiell kanal. Det er særlig unge forbrukere som er sårbare i forbrukerrollen.

Referanse:

Lisbet Berg (2018): Young consumers in the digital era: The selfie-effect. International Journal of Consumer Studies

Les også Lisbet Bergs kronikk i Aftenposten Viten: Jo flere selfies, jo mer kjøper man.

Publisert 11.04.2018

Slutt