Nå er tiden på året da gatene fylles av små vampyrer og spøkelser på jakt etter snop. Den amerikanske feiringen har inntatt Norge – og etterlater mange spørsmål knyttet til forbruk.

– Jeg gleeeder meg til Halloween! Da skal vi kle oss ut og få godteri og være skumle og sånn, sier seksåringen med drøm i stemmen.

Barnefest og profitt for handelsstanden

På en knapp generasjon har den amerikanske høytiden blitt et høydepunkt på høsten for mange norske barn. Noe å glede seg til i høstmørket, og en tradisjon mange barnehager og skoler har omfavnet. Blant de voksne er begeistringen mer delt: dette er en unorsk tradisjon drevet frem av handelsstandens ønske om profitt, mener mange.

– Halloween er en fest knyttet til både barne- og forbrukskultur, sier forsker Virginie Amilien ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, HiOA.

Halloween har vært feiret i Norge siden årtusenskiftet, i økende grad. Hyppigheten Halloween nevnes i norske papiraviser er et talende bilde: I 1997 var det 15 omtaler, i 2008 var det 433 omtaler, mens det i 2016 var økt til 1320 omtaler av fenomenet.

– Den utydelige rammen og referansen til amerikansk tradisjon i kombinasjon med handelsstandens sterke rolle, skaper hvert år offentlig debatt, sier Amilien.

Hun mener at det er knyttet til at det kommersielle i feiringen synes å ha kommet før den kulturelle begrunnelsen.

Vanligst i barnefamilier

Da SIFO spurte det norske folk om Halloween i 2012 og 2013 var det 18 og 15 prosent av de spurte som svarte at de feiret Halloween. Men hele 45 prosent forholdt seg til fenomenet ved å gå til innkjøp av kostymer, pynt og andre gjenstander. Den absolutt viktigste faktoren for å engasjere seg i feiringen er hjemmeboende barn. Mer enn halvparten av de som feiret Halloween har barn mellom 6 og 15 år. Halloween feires dessuten hyppigst av familier i øvre middelklasse med høye inntekter, ifølge tallene fra 2013.

Ingen skumle summer

Å kjøpe «knask» er den vanligste måten å forholde seg til Halloween på. Mange kjøper godteri til å ha på lur dersom de får besøk av noen små monstre. Likevel er det ingen skumle summer – Halloween koster de fleste husstander under 250 kroner pr. år, viser tallene fra 2013.

– Mange kjøper kostymer, men man kjøper ikke nødvendigvis nytt hvert år, sier Amilien. – Tre fjerdedeler av familier med barn under 15 år bruker kostymene om igjen, sier hun.

Høstfest som har kommet for å bli

Amilien mener feiringen er svært interessant fra et forbruksperspektiv.

– Halloween er spesielt interessant fordi det er et nytt ritual med forbrukspraksiser som tilpasses hele tiden, fordi påvirkningen fra USA er tydelige og påvirker entreprenørskap, og fordi handelsstanden spiller en viktig rolle i hvor synlig Halloween er.

– Halloween skaper samfunnsengasjement. Utviklingen av Halloween er knyttet til nordmenns identitet og verdier, og kan brukes som en inngangsdør til en kulturell studie av dagens Norge, sier forskeren.

Les mer

Virginie Amilien, Ane Ohrvik og Torvald Tangeland: Halloween på norsk. En eksplorerende studie av et nytt norsk ritual. SIFO prosjektnotat nr. 22-2013.

Publisert 30.10.2017

Slutt